Læreplantilkobling

Fag

Norsk

Naturfag

Samfunnsfag

KRLE

Core Kjerneelementer

  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Kropp og helse
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Språket som system og mulighet
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer
2. trinn
Naturfag
  • utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon
2. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast
2. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
4. trinn
KRLE
  • samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
4. trinn
KRLE
  • identifisere og reflektere over etiske spørsmål
4. trinn
KRLE
  • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
4. trinn
Norsk
  • beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet

Vi trenger trygghet

Visste du at når du føler deg utrygg er det nesten bare følelsesdelene av hjernen som er aktive, og da er det ikke så lett for tankedelene av hjernen å tenke på andre ting som å lære matte, å lese eller hva som helst.

Når du får vite mer om det å være trygg, og hva som gjør deg trygg og utrygg, er det lettere å vite hvordan du kan bli tryggere når du trenger det, og tankedelen av hjernen kan tenke på andre ting igjen.

Trygghet er kjempeviktig

Som du akkurat har hatt om i Hjernelæring er mat, drikke og søvn det viktigste for kroppen din. Det nest viktigste er at du kan føle deg trygg og at du har personer i livet ditt som du kan være glad i og føle at tar vare på deg når noe vanskelig skjer.

Har du merket at hjernen velger trygghet?

Hva er egentlig trygghet?

Trygghet kan være å vite at du har et hus å bo i. Eller at det er noen som passer på deg i huset. At det er nok penger til å få tak i mat, drikke, strøm og klær. At det er fritt og trygt å gå til skolen og at det ikke er krig.

Trygghet for barn

Trygghet kan også være at du har noen å løpe til eller snu deg til når noe skummelt, farlig eller ekkelt skjer. Barn trenger å bli beskyttet av voksne. Ikke alle barn opplever at de voksne rundt dem er trygge hele tiden, men alle barn trenger å føle seg trygge likevel.

En form for trygghet er den følelsen de fleste har med mamma eller pappa, eller noen andre som tar vare på deg. Det er en følelse av å høre til, og du vet at når noe skjer så kan du løpe hjem til personen og få hjelp, støtte eller trøst.

Gutt som klemmer moren sin

Foreldre føles tryggest

Ganske mange roper faktisk på mamma eller pappa når de er barn og det skjer noe vondt, for eksempel at et barn faller og slår seg hardt eller blir veldig redd.

Vi kaller det tilknytning, men det er et vanskelig ord. Tilknytningsfølelsen kommer til barn som har opplevd at mamma, pappa eller noen andre har hjulpet til og vært gode å ha. De opplevelsene legger seg i Skattekisten.

Hvem roper du helst på tror du?

Familie klippet ut i papir

Voksne hjelper figurene i hjernen

Når barn har opplevd at trygge personer hjelper, har på en måte de voksne hjulpet til at Speideren og Vokteren og den Kloke vet hva som er viktig og lurt når noe vanskelig skjer. 

Den voksne lærer figurene i hjernen hvordan det er lurt å reagere og samarbeide. Noen ganger kan trygghetsfølelsen være for svak, da er det Vokteren som har for mye makt i samarbeidet mellom figurene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Fortell Hjernus om uken din


Siden vi mennesker synes det er lettere å fortelle om hyggelige ting enn vanskelige ting så kan du øve deg på å fortelle Hjernus om en av de mange gangene Den kloke hjalp deg. Skriv et par ord på tegningen.

Du må gjerne vise det til en voksen også.

Fortell Hjernus

Nysgjerrig?

Les mer om hvordan vi jobber for barns psykiske helse

 

Tekst: Kjersti Corneliussen / Hjernelæring

Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images