Hva er et ansiktsuttrykk?

Hvis du var glad da du gikk til skolen i dag, var nok det lett å se. Glad, trist og sint er ansiktsuttrykk som er lette å tolke.

Charles Darwin og andre forskere gjennom tidene har skrevet masse om menneskers måte å kommunisere gjennom ulike uttrykk i ansiktet. Siden 1600-tallet har man ment at mennesker kun har seks grunnleggende ansiktsuttrykk; glede, tristhet, frykt, sinne, overraskelse og avsky.

Universelle ansiktsuttrykk 
De siste ti årene har enkelte forskere begynt å utfordre denne ideen. I dag er det flere som har konkludert med at det finnes langt flere universelle ansiktsuttrykk enn disse seks.

Annet som også er etablert, er at smil bunner ikke nødvendigvis i glede, men kan komme av lyst, kjærlighet, beundring eller interesse. Variasjoner av et smil kan uttrykke en følelse av å være flau, lattermild eller «glad og full av vemmelse».

Intensjon, ikke følelser 
Men hvorfor smiler du til folk rundt deg? Er det fordi du har en følelse i deg som du bare må få utløp for, eller smiler du noen ganger fordi du vil oppnå en effekt hos de rundt deg?

Hva med et morskt blikk til broren din? Er det et uttrykk for spontan aggresjon eller er det et signal til ham om at du er misfornøyd? Eller gir du det for å skjule at du er skuffet?

Forsker og psykolog Alan Fridlund ved University of California, Santa Barbara, mener at det i stor grad er intensjon og ikke følelser som styrer våre ansiktsuttrykk. Altså at vi bruker våre ansiktsuttrykk for å regulere de sosiale interaksjonene våre for å gjøre oss forstått og styre stemningen i ønsket retning.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Ekte eller ikke? 
Dette betyr selvsagt ikke at ikke våre smil kan være ekte også. Når du scoret mål i helgens cupkamp, eller fikk en hyggelig melding fra en du er forelsket i – da smilte du stort fordi det boblet over inne i deg.

Men når en god venn i klassen kommer med et innspill i timen, smiler vi ikke av boblende glede, men av anerkjennende støtte. Og lærerens dårlige vits ler vi kanskje av fordi vi ønsker å oppnå gunst, ikke fordi den var bra?

Ifølge Fridlund lærer vi med tiden å skille de uekte, påtatte og sosialt påtvungne smilene fra de ektefølte.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Lese følelser 
Om et ansiktsuttrykk er ektefølt eller påtatt er kanskje ikke alltid så viktig heller? Noen ganger tvinger vi oss selv til et smil slik at de rundt oss skal oppfatte oss som glade. Hvis dette blir oppfattet som et ekte smil er effekten på omgivelsene den samme som hvis det hadde vært ektefølt.

Hvis vi derimot feiltolker et uttrykk, kan det få alvorlige konsekvenser. Forestill deg at du er med en venn på kino for å se yndlingsfilmen din. Du har gledet deg, og håper han også gleder seg. Men i kinosalen sitter han og ser sur ut, og rent av lager grimaser fra tid til annen. Du tolker det til at han ikke liker filmen og blir skuffet. Han derimot har mageknip, og smertene i magen gjør at han lager ansiktsuttrykk som du misforstår. Denne typen svikter i kommunikasjon kan være grobunn for mange mye større misforståelser.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Emojier

Når vi ikke står ansikt til ansikt med de vi kommuniserer med sender vi gjerne meldinger på SMS eller sosiale medier.

Hver dag sendes det rundt 20 milliarder meldinger, og uttrykksikoner – eller emojier – er laget for å gjøre meldingene lettere å forstå. Tonen i stemmen din kan kommunisere om du er sint eller trist, og et ansiktsuttrykk kan vise hva du føler, men ord på en skjerm er ikke like uttrykksfulle. En emoji, som er en liten figur eller et symbol i teksten, kan brukes for å vise følelser i teksten, eller de kan representere en idé eller en gjenstand.

De første emojiene 
Folk har tegnet ansikt i tekst i flere hundre år, og på 1980-tallet, da datamaskiner og mobiltelefoner var noe nytt, begynte folk å bruke tegnsetting for å lage stemningssymboler. : – ) betydde for eksempel glad, og : – ( trist.

I 1999 laget den japanske designeren Shigetaka Kurita 176 symboler for å representere enkle ideer som vær, sport eller mat. Dette var de første emojiene. Etter hvert begynte meldingsprogrammer over hele verden å bruke disse symbolene, og i 2010 ble uttrykksikonene inkludert i Unicode (den globale koden for bokstaver, tall og andre tegn som brukes av alle meldingsprogrammer).

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Erstatte ansiktsuttrykk 
Er det helt uproblematisk å bruke emojier? Hvordan oppleves en melding med emojier mot den samme meldingen uten?

Noen av utfordringene vi møter på i kommunikasjon gjennom emojier er at vi har forskjellige forventinger til hva som skal brukes og når. Noen mener at alle meldinger bør avsluttes med et smilefjes, mens andre mener dette blir for mye.

Misforstått emoji 
Noen emojier ser forskjellige ut på tvers av plattformer, og dette kan føre til uheldige misforståelser, hvis man ikke vet hvilket operativsystem mottaker sitter i.

Når og hvor? 
Vi bruker fremdeles smilefjes aller mest i uformelle sammenhenger, og det er derfor ikke så lurt å bruke dem i skolearbeider eller andre offisielle sammenhenger. Foreløpig finnes det ingen regler for bruk av emojier i setninger, mest sannsynlig nettopp fordi de i liten grad er brukt i offentlig kommunikasjon. Også bruken i sosiale medier er uregulert, men her er det veldig lurt å bruke skjønn.

Et kriterium for rettskrivning kan være hva som ser mest ryddig ut, rent visuelt. Sett gjerne det ordinære tegnet i tråd med skrivereglene, deretter et mellomrom og så emojien.

Verdens emojidag 
Emojiene har hoppet ut av telefonskjermene og inn i spill, reklamer og til og med kalendere. 17. juli er verdens emojidag, fordi det er dette som er datoen som vises på emojien for kalender.

Uansett om det skjer i den virkelige verden, eller i en virtuell meldingsutveksling, er det sikkert og visst at våre ansiktsuttrykk utgjør en betraktelig andel av vår kommunikasjon.

Vi bruker gjerne pekebøker for å lære små barn ansiktsuttrykk. Og terper på denne kunnskapen livet ut etter hvert som alder, kultur og digital utvikling påvirker vår hverdag i forskjellige retninger.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kilder:

  • Slik funker verden (2019)
    Orage Forlag AS
  • Språkrådet