Våpenbasert vitenskap

Helt siden 1917, har forskere og militæret jobbet med å bygge våpen med vitenskapen. Det har ført til noen av de mest ødeleggende angrepene i menneskets historie.

Atomkappløpet starter

I 1945 ble to amerikanske atombomber, kalt «Little Boy» og «Fat Man», sluppet over to japanske byer, Hiroshima og Nagasaki. Disse bombene førte til at andre verdenskrig tok slutt. USA ble sett på som en mektig atommakt på den tiden, og de hadde vist sin militære makt for verden. Etter dette startet våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, landet som i dag heter Russland.

⬅ Atombombekuppelen A-Bomb Dome i Hiroshima var den eneste bygningen som ikke ble helt ødelagt av bombenedslaget den 6. august 1945. I dag fungerer den som et minnesmerke for alle som omkom.

Kappløpet mellom stormakter

Før 1949 hadde Sovjetunionen utviklet og prøvesprengt sin første atombombe, som de kalte «First Lightning».

⬅  Atomprøvesprenging på Bikiniatollen i 1946.

I 1952 gikk USA i gang med å lage hydrogenbomben. I en hydrogenbombe tvinges atomene sammen, og de frigjør eksplosjonsenergi som er rundt 1000 ganger kraftigere enn bombene under andre verdenskrig.

Det tok Russland bare ett år å lage og teste sin egen hydrogenbombe.

I 1962 oppstår Cubakrisen. I 13 dager er det stillingskonflikt mellom USA og Sovjet, hvor begge ønsket vise sin makt. Dette skjedde etter at USA oppdaget at Sovjet hadde bygget opp og lagret atomvåpen på Cuba, bare 145 kilometer fra Florida. USA laget en sperre rundt Cuba for å hindre militært utstyr i å komme inn i landet. Krisen løste seg etter at USA truet med å invadere Cuba, og Sovjet trakk seg ut fra øya. Senere fant man ut at Sovjet trakk seg ut mot at USA fjernet sitt atomvåpen i Tyrkia.

USA og Sovjetunionen laget en militært dokument kalt garantert gjensidig ødeleggelse. Her anerkjente begge landene at hvis en av dem sendte missiler mot den andre, ville hevnen fra den andre føre til at begge land ble ødelagt.

Missiler er våpen som kan nå langt frem, og har ett eget styringssystem.

Før juli 1968 ble Ikkespredningsavtalen signert av USA, Sovjetunionen og Storbritannia. Avtalen skulle passe på så land som ikke hadde atomvåpen, ikke skulle kunne utvikle dem. De følgende årene ble det signert flere atomavtaler mellom USA og Sovjetunionen for å minske spenningen mellom landene og minske produksjonen av atomvåpen.

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Bygging av A-bomben

Etter at de tyske vitenskapsmennene Otto Hahn og Fritz Strassmann oppdaget kjernefysisk fisjon i 1938, var USA redd for at Tyskland skulle klare å utvikle den første atombomben.

For å stoppe dette, samlet USAs president sammen en gruppe med vitenskapsfolk og militæreksperter, kalt Urankomiteen. Tre år senere hadde de skapt atombomben.

Kjernefysisk aktivitet oppstår når atomer skilles (fisjon), og når atomer smeltes sammen (fusjon), det frigjør energi.

⬅  Utstyret Hahn og Strassmann brukte for å oppdage kjernefysisk fisjon står utstilt på Deutsches Museum i München, Tyskland.

Foto: Flickr/brewbooks

Veien til en atombasert verden

1945 – USA
Verdens første vellykkede prøvesprengning skjedde i juli 1945 på testområdet Trinity i Jornada del Muerto-ørkenen i New Mexico.


1949 – Sovjetunionen
I august 1949 testet Sovjet sin første atombombe, RDS-1, på testområdet Semipalatinsk i det som i dag heter Kasakhstan.

1952 – Storbritannia  
Storbritannia startet et atomprogram i 1947 og testet bomber utenfor Australia. De slapp sin første bombe i oktober 1952.


1950–1960-tallet – Israel
Selv om Israel aldri har gjennomført atomprøvesprengning, er mange ovebevist om at landet har atomvåpen.

1960 – Frankrike 
Frankrike gikk inn i atomkappløpet i februar 1960 og sprengte sin første bombe i Saharaørkenen, kalt «Gerboise Bleue» eller blå ørkenrotte. Den hadde en sprengkraft på 70 kilotonn.


1964 – Kina
Kina fikk hjelp fra Sovjetunionen helt fram til slutten av 50-tallet, og i oktober 1964 sprengte de sin første atombombe, med kodenavn Project 596. Sprengkraften var på 22 kilotonn.

1974 – India
India startet atomprogrammet sitt i 1944, men ikke før i mai 1974 viste de fram sin militære styrke med en bombe på åtte kilotonn, med kodenavnet «Smilende Buddha».


1998 – Pakistan
Som følge av kjernefysiske tester utført av India i 1998 gjennomførte Pakistan sine første seks kjernefysiske tester i mai 1998.

2006–2017 – Nord-Korea
Til tross for advarsler fra USA om å ikke teste atomvåpen har Nord-Korea gjennomført seks underjordiske kjernefysiske tester under et anlegg kalt Punggye-ri siden oktober 2006.

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Storbritannia tester i Australia

Mellom 1952 og 1963 gjorde Storbritannia en rekke kjernefysiske tester i Australia, med myndighetenes tillatelse.

12 store atombomber ble testet. Britene brukte mange år på å rydde opp i alt som var blitt ødelagt på grunn av disse testene. I 1967 fjernet og begravde de avfall og rester.

Til tross for denne jobben er landskapet fremdeles ikke helt friskt 60 år senere. Dyrelivet har fremdeles ikke kommet tilbake til disse forurensede områdene.

⬅  Noen av Storbritannias atomprøvesprengninger ble gjort på Montebello-øyene utenfor Australias vestkyst.   

Fakta om atomvåpen

«Fat Man» og «Little Boy» drepte mer 200 000 personer i angrepene på Hiroshima og Nagasaki i Japan i 1945.

Med dagens hastighet på nedbrytning er det rundt 230 år med uran tilgjengelig fra kjente steder på kloden.

En gjennomsnittlig atomvåpentest vil ødelegge alt innenfor en 80 km radius.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Dagens trussel 

Russland og USA har rundt ti ganger flere stridshoder enn resten av verden til sammen.

Russland: 6490
USA: 5800
Frankrike: 300
Kina: 290
Storbritannia: 215
Pakistan: 150
India: 130
Israel: 80
Nord Korea: 20