Våpenbasert vitenskap

Helt siden atomet ble splittet av fysikeren Ernest Rutherford i 1917, har forskere og militæringeniører jobbet med å effektivisere og optimalisere våpenproduksjonen gjennom vitenskapen. Det har resultert i noen av de mest ødeleggende angrepene i menneskets historie.

Glowing Atom

Atomkappløpet starter

I 1945 ble to amerikanske atombomber, kalt «Little Boy» og «Fat Man», sluppet over to japanske byer, Hiroshima og Nagasaki. Det markerte slutten på andre verdenskrig. USA ble sett på som en dominerende atommakt på den tiden, og de hadde vist sin militære makt for verden. Dermed startet våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, landet som i dag heter Russland.

⬅  Atombombekuppelen A-Bomb Dome i Hiroshima var den eneste bygningen i hjertet av bombenedslaget som ikke ble jevnet med jorden. I dag fungerer den som et minnesmerke for alle som omkom under angrepet den 6. august 1945. 

Kappløpet mellom stormakter

Innen 1949 hadde Sovjetunionen utviklet og prøvesprengt sin første atombombe, RDS-1, også kjent som «First Lightning».

⬅  Atomprøvesprenging på Bikiniatollen i 1946.

I 1952 gikk USA i gang med å skape hydrogenbomben. Tidligere atombomber, som de som ble brukt i Hiroshima, brukte energien som ble produsert i kjernefysisk fisjon. I denne prosessen ble uran og plutonium brukt til å skape en kjedereaksjon sammen med tritium og en hydrogenisotop kalt deuterium. I denne reaksjonen tvinges atomene sammen, og de frigjør eksplosjonsenergi som er rundt 1000 ganger kraftigere enn atombombene under andre verdenskrig. Bare et år senere hadde Russland laget og testet sin egen hydrogenbombe.  

I 1962 oppstår Cubakrisen, en 13 dager lang stillingskonflikt mellom USA og Sovjet, etter at USA oppdaget at Sovjet hadde bygget opp og lagret atomvåpen på Cuba, bare 145 kilometer fra Florida. USA dannet en blokade rundt Cuba for å hindre militært utstyr i å komme inn i landet, i håp om å stanse de russiske militærforsyningene til Cuba. Krisen ble løst etter at USA truet med å invadere Cuba, og Sovjet trakk seg ut fra øya. Senere ble det kjent at Sovjets tilbaketrekning skjedde på ett vilkår: USA måtte fjerne sitt atomvåpenarsenal i Tyrkia.

USA og Sovjetunionen konstruerte en doktrine kalt garantert gjensidig ødeleggelse, der begge parter anerkjente at hvis en av dem sendte missiler mot den andre, ville gjengjeldelsen føre til at begge land ble ødelagt.

Innen juli 1968 ble Ikkespredningsavtalen signert av USA, Sovjetunionen og Storbritannia. Avtalen skulle hindre at land som ikke hadde atomvåpen, skulle kunne utvikle dem. I de kommende årene ble det signert flere atomavtaler mellom USA og Sovjetunionen, for eksempel The Strategic Arms Limitation Talks (SALT I og SALT II), for å minske spenningen mellom dem og begrense produksjonen av atomvåpen.

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Bygging av A-bomben

Etter at de tyske vitenskapsmennene Otto Hahn og Fritz Strassmann oppdaget kjernefysisk fisjon i 1938, vokste frykten i USA for at Tyskland skulle klare å utvikle den første atombomben. For å komme dem i forkjøpet samlet president Roosevelt et team med vitenskapsfolk og militæreksperter, kalt Urankomiteen. Tre år senere kunne de høste sin første eksplosive frukt, plutoniumsbomben «Gadget». Dette var en oppfinnelse som innledet atomvåpenkappløpet.

⬅  Utstyret Hahn og Strassmann brukte for å oppdage kjernefysisk fisjon står utstilt på Deutsches Museum i München.

Foto: Flickr/brewbooks

Veien til en atombasert verden

1945 – USA  
Verdens første vellykkede prøvesprengning skjedde i juli 1945 på testområdet Trinity i Jornada del Muerto-ørkenen i New Mexico.


1949 – Sovjetunionen 
I august 1949 testet Sovjet sin første atombombe, RDS-1, på testområdet Semipalatinsk i det som i dag heter Kasakhstan.

1952 – Storbritannia  
Storbritannia etablerte et atomprogram i 1947 og testet bomber utenfor Australia. De slapp sin første bombe i oktober 1952.


1950–1960-tallet – Israel  
Selv om Israel aldri har gjennomført atomprøvesprengning, er det en utbredt oppfatning at landet har atomvåpen.

1960 – Frankrike 
Frankrike gikk inn i atomkappløpet i februar 1960 og sprengte sin første bombe i Saharaørkenen i Algerie, kalt «Gerboise Bleue» eller blå ørkenrotte. Den hadde en sprengkraft på 70 kilotonn.


1964 – Kina  
Kina fikk hjelp fra Sovjetunionen helt fram til slutten av 50-tallet, og i oktober 1964 sprengte de sin første atombombe, med kodenavn «Project 596». Sprengkraften var på 22 kilotonn.

1974 – India  
India startet atomprogrammet sitt i 1944, men ikke før i mai 1974 viste de fram sin militære styrke med en bombe på åtte kilotonn, med kodenavnet «Smilende Buddha».


1998 – Pakistan  
Som gjengjeldelse for en rekke kjernefysiske tester utført av India i 1998 gjennomførte Pakistan sine første seks kjernefysiske tester i mai 1998.

2006–2017 – Nord-Korea  
Til tross for advarsler fra USA om ikke å teste atomvåpen, har Nord-Korea gjennomført seks underjordiske kjernefysiske tester under et anlegg kalt Punggye-ri siden oktober 2006.

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Storbritannia tester i Australia

Mellom 1952 og 1963 utførte Storbritannia en rekke kjernefysiske tester på det golde kontinentet Australia, med myndighetenes tillatelse. De ble gjennomført på tre steder – Montebelloøyene, Emu Field og Maralinga – og tolv store atombombetester med et omfang fra 1,4 til 98 kilotonn ble detonert. De påfølgende årene prøvde britene å rydde i det kjernefysiske rotet sitt. «Operation Brumby» i 1967 fjernet og begravde avfall og rester i håp om å minske Storbritannias radioaktive etterlatenskaper. Til tross for denne innsatsen er landskapet fremdeles ikke friskmeldt 60 år senere, og dyrelivet har fremdeles ikke kommet tilbake til disse forurensede områdene.

⬅  Monte Bello utenfor Australias vestkyst ble brukt som område for atomprøvesprengninger av Storbritannia.  

Monte Bello utenfor Australias vestkyst ble brukt som område for atomprøvesprengninger av Storbritannia

Fakta om atomvåpen

«Fat Man» og «Little Boy» drepte mer 200 000 personer fordelt på angrepene på Hiroshima og Nagasaki i Japan i 1945.

Med dagens nedbrytningshastighet er det rundt 230 år med uran tilgjengelig fra kjente steder på kloden.

En gjennomsnittlig atomvåpentest vil ødelegge alt innenfor en 80 kilometer radius.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Et skilt som beskriver radioaktiv stråling

Dagens trussel 

Russland og USA har rundt ti ganger flere stridshoder enn resten av verden til sammen.

Russland: 6490
USA: 5800
Frankrike: 300
Kina: 290
Storbritannia: 215
Pakistan: 150
India: 130
Israel: 80
Nord-Korea: 20

Kilder:

  • Historie og vitenskap (2020)
    Orage Forlag AS