Da Norge fikk ny arbeidskraft

På 1960-tallet flyttet det mange nye mennesker til Norge. De flyktet ikke fra krig, men kom for å jobbe. Hvem var de egentlig, og hvorfor kom de til kalde Norge?

En øde veistrekning i et snødekt landskap
En øde veistrekning i et snødekt landskap

Gullalderen

Etter 2. verdenskrig ble det bedre tider for folk flest i Norge. Mange så positivt på fremtiden.

Etter mange år med krig måtte man bygge landet opp igjen. Det tok litt tid, men på 1950- og 1960-tallet var Norge i gang med lønnsom industri. Det ble produsert og solgt jern og lasteskip. Norske handelsskip fraktet varer over hele verden. Mange land kjøpte også mye fisk.

På slutten av 1960-tallet ble det funnet olje i Nordsjøen. Verden hadde behov for olje, og Norge ble et rikt land. Derfor blir 1960-årene kalt industriens gullalder.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av en gullklump
Nærbilde av en gullklump

Stort behov for arbeidskraft

Alle som ville, kunne komme til Norge for å jobbe. Det var behov for mange arbeidere. Fram til 1960 kom det nesten bare mennesker fra nordiske land som Sverige og Danmark.

Etter hvert kom det også mennesker fra Øst-Europa. Flere land undertrykte befolkningen, og det var farlig å bo der. Likevel var det få mennesker som kom til Norge for å jobbe.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann med arbeidsklær og hjelm på en byggeplass
Mann med arbeidsklær og hjelm på en byggeplass

Fremmedarbeiderne kommer

På slutten av 1960-tallet kom det arbeidssøkere fra land lenger unna. Populære land som Danmark og Vest-Tyskland stengte grensene for innvandring. Da ble Norge mer attraktivt.

I oktober 1968 kom de første pakistanerne til Norge. Det var starten på en større innvandring fra fattige land i Asia og Afrika.

Det var først og fremst unge menn som kom for å søke arbeid. Mange håpet å få et bedre liv her. Det kom flere tusen til Norge for å finne arbeid.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Pakistaner foran et telt på Ekeberg Camping
Pakistaner foran et telt på Ekeberg Camping

Hva slags arbeid tok de?

Mange fremmedarbeidere tok jobbene nordmenn ikke ville ha. Spesielt på fabrikker, i restauranter og på hotell. På Grand Hotel i Oslo i 1967 jobbet det folk fra 21 nasjoner.

De fleste fremmedarbeiderne hadde ingen utdanning. De var ufaglærte. Dermed fikk de jobber med lav lønn. Ofte som sjåfører, vaskehjelp eller ansatte i butikker. Noen startet sin egen matbutikk eller restaurant.

På grunn av språkvansker kunne det være vanskelig å få seg jobb. Selv med god utdannelse fra hjemlandet. Samtidig var det mange som manglet bevis på at de hadde en utdannelse.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fremmedarbeider i arbeid på Elkem-Spigerverket AS, 5. februar 1976.
Fremmedarbeider i arbeid på Elkem-Spigerverket AS, 5. februar 1976.

Vanskelige arbeidsforhold

Selv med jobb møtte fremmedarbeiderne mange vanskeligheter. En ting var språket. Noe annet var lave lønninger og dårlige boforhold. Noen jobbet mer enn de fikk betalt for.

Arbeidsgiveren hadde ikke noe ansvar for å hjelpe den ansatte utenfor arbeidstiden. Arbeiderne måtte dermed klare seg så godt de kunne. Noen endte opp med å sove under åpen himmel i parken. Noen steder fikk de ikke lov til å spise sammen med de andre ansatte. Dermed var det heller ikke lett å bli kjent med noen. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
📸  De første pakistanske fremmedarbeiderne bodde på Majorstuen skole. De arbeidsløse og hjemløse pakistanerne var redde for å komme i avisene eller på TV.
Pakistanere i 1971 som sover på skole
Pakistanere i 1971 som sover på skole

Fagforeninger tar grep

Fagforeninger skal hjelpe de som jobber, men fremmedarbeiderne fikk lite hjelp. Hotell- og restaurantforbundet var de første til å hjelpe. Noe av det viktigste var å oversette viktig informasjon til flere språk. Da kunne arbeiderne forstå lovene og hvilke rettigheter de hadde. Ikke minst i forhold til lønn og arbeidstid.

Les mer om fagforeninger
1.maitog 1973 arbeidere går i tog
1.maitog 1973 arbeidere går i tog

Sesongarbeid eller
permanent opphold?

De fleste trodde at fremmedarbeiderne ville reise hjem igjen. Men mange ønsket å bli i Norge. De fikk venner, følte seg tryggere og fikk utdanning. Andre jobbet noen sesonger før de reiste hjem med oppsparte penger.

Utlendinger kunne komme fritt til Norge for å finne en jobb. Fra høsten 1971 måtte de søke om tillatelse før de kom til landet for å jobbe. Alt måtte ordnes med en arbeidsgiver før søknaden ble sendt fra fremmedarbeiderens hjemland.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
📸  Farhat A. Chaudhry på norskopplæring på slutten av 1970-tallet. Farhat tok teknisk fagskole og jobbet i luftforsvaret i 24 år. I tillegg har han fullført politihøgskolen og jobber i dag med eget firma.
Pakistaner sitter ved et bord og studerer
Pakistaner sitter ved et bord og studerer

Innvandringsstopp

1. februar 1975 ble grensene midlertidig stengt for innvandring. Det var ikke like stort behov for ufaglærte arbeidere. Nå var det større behov for spesialister i oljebransjen.

Innvandringen kunne bli ganske uoversiktlig for staten. De trengte tid og penger for å finne gode løsninger. Ikke minst for dem som ønsket å ta med hele familien til Norge. Det vi kaller familiegjenforening.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Plattform i stille vær - Statfjord B
Plattform i stille vær - Statfjord B

Et kulturelt mangfold

Fremmedarbeiderne viste oss kunst og kultur som var annerledes enn den norske. Nordmenn ble kjent med et mangfold av nye matretter. Hva slags mat fra Asia eller Øst-Europa spiser du?

De fleste ufaglærte fremmedarbeidere bosatte seg i Oslo. Barna begynte på norske skoler. I oljebyen Stavanger bosatte det seg spesialister fra USA og Frankrike. Her ble det opprettet egne amerikanske og franske skoler.

Mange arbeidsinnvandrere ble en naturlig del av den norske hverdagen. De fikk norsk statsborgerskap og stiftet familie. Slik ble Norge et  flerkulturelt land i løpet av kort tid.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde fra den franske skolen på Kampen i Stavanger
Bilde fra den franske skolen på Kampen i Stavanger

Den viktige arbeidskraften

Da Norge hadde ekstra stort behov for arbeidskraft, kom hjelpen fra andre land. Noen hadde kunnskap som vi manglet. Andre tok jobber som nordmenn ikke ville ha. Spesielt innen hotell- og restaurantbransjen. En tredjedel av fremmedarbeiderne jobbet der.

Hvordan er det i dag? Er det lille landet vårt fremdeles avhengig av arbeidskraft fra utlandet?

Arbeidere i oppvasken på en restaurant, juli 1971.
Arbeidere i oppvasken på en restaurant, juli 1971.

Kilder:

  • Korbøl, Aud; Midtbøen, Arnfinn H.:
    Den kritiske fase: Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973 (2018)
    Oslo. Universitetsforlaget.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Terje Akerhaug / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    5. NTB Scanpix
    6. Ole A. Christiansen / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    7. Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    8. Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    9. Norsk oljemuseum
    10. Elf Aquitaine Norge AS / Norsk Oljemuseum
    11. Terje Akerhaug / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek