Da Norge fikk ny arbeidskraft

På 1960-tallet kom det mange mennesker fra andre land til Norge. Disse var ikke flyktninger, men kom for å jobbe. Hvem var de egentlig? Hvorfor kom de til kalde Norge for å jobbe?

En øde veistrekning i et snødekt landskap
En øde veistrekning i et snødekt landskap

Gullalderen

Etter 2. verdenskrig ble det en jevn økonomisk vekst i Norge. Folk hadde mer penger å bruke, og folk var optimister med tanke på fremtiden.

Det ble startet opp mange nye fabrikker på 1950- og 1960-tallet, og industrien ble mer og mer lønnsom. Blant annet jern- og aluminiumsverk. Dessuten ble det bygget mange skip, og handelen med utlandet vokste. Det ble stor etterspørsel etter norsk fisk.

På slutten av 1960-tallet ble det funnet olje i Nordsjøen. Med olje fikk Norge en rikdom vi tidligere bare kunne drømme om. Derfor blir 1960-årene kalt industriens gullalder.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Nærbilde av en gullklump
Nærbilde av en gullklump

Stort behov for arbeidskraft

Den nye industrien hadde stort behov for arbeidskraft. Landegrensene var åpne, men fram til 1960 kom de fleste fra de nordiske landene for å jobbe i Norge.

På 1950- og 1960-tallet kom det mennesker fra Tsjekkoslovakia, Ungarn og Jugoslavia til Norge. Disse flyktet fra kommunismen som preget Øst-Europa etter 2. verdenskrig. Men Norge var på denne tiden ikke blant de mest attraktive landene for utlendinger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann med arbeidsklær og hjelm på en byggeplass
Mann med arbeidsklær og hjelm på en byggeplass

Fremmedarbeiderne kommer

Fra siste halvdel av 1960-årene kom arbeidssøkere fra fjernere land som Tyrkia og Marokko. På denne tiden stengte blant andre Danmark og Vest-Tyskland grensene for innvandring. Da ble Norge mer attraktivt.

Flere mennesker fra fattige land oppdaget Norge som en mulighet til å få arbeid. I oktober 1968 kom de 12 første pakistanerne til Norge. Høsten 1971 utgjorde pakistanere den største gruppen blant fremmedarbeidere fra de fattige landene.

I perioden 1967 til 1975 var det først og fremst unge menn som kom for å søke arbeid. Mange hadde blitt fortalt at jobb i Norge ville gi dem muligheter for et bedre liv enn i hjemlandet. Totalt kom rundt 5400 «fremmedarbeidere» til Norge i denne perioden.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Pakistaner foran et telt på Ekeberg Camping
Pakistaner foran et telt på Ekeberg Camping

Hva slags arbeid tok de?

Mange fremmedarbeidere tok arbeid som mange nordmenn ikke ville ha. Det kunne være i industrien, i restauranter og på hotell. Der var det stort behov for arbeidskraft. På Grand Hotel i Oslo var det i 1967 ansatte fra 21 nasjoner.

De fleste fremmedarbeiderne som kom, hadde ikke utdanning, og var derfor ufaglærte. De fikk oftest jobb i yrker med lav lønn innen transport, renhold, helse og butikk. Noen startet også sin egen butikk eller restaurant. De ble det vi kaller selvstendig næringsdrivende.

Fremmedarbeidere med utdannelse fikk sjeldent brukt dette i Norge. Årsakene kunne være språkvansker, eller at de manglet papirer og ikke fikk sin utdannelse godkjent.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fremmedarbeider i arbeid på Elkem-Spigerverket AS, 5. februar 1976.
Fremmedarbeider i arbeid på Elkem-Spigerverket AS, 5. februar 1976.

Vanskelige arbeidsforhold

Selv om fremmedarbeiderne hadde skaffet seg jobb, var det fortsatt ting som var vanskelig. Ikke minst det å lære seg norsk. Ufaglærte fikk lav lønn og hadde lite penger igjen etter at husleie og strøm var betalt. Noen måtte jobbe overtid uten ekstra betaling.

Ikke alle fremmedarbeidere fikk spise sammen med de norske ansatte. De måtte i stedet ta med seg maten ut. Arbeidsgiveren hadde ikke noe ansvar for de ansatte utover arbeidstiden. Mange fremmedarbeidere bodde dermed dårlig. Noen slo opp telt, og noen sov under åpen himmel i parken.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
📸  De første pakistanske fremmedarbeiderne ble innkvartert på Majorstuen skole. De arbeidsløse og hjemløse pakistanerne var redde for publisitet.
Pakistanere i 1971 som sover på skole
Pakistanere i 1971 som sover på skole

Fagforeninger tar grep

Det tok tid før fagforeningene så at de hadde et ansvar for fremmedarbeiderne. Hotell- og restaurantforbundet var de første som tok tak i det. Blant annet ble brosjyrer laget på flere språk. Slik kunne arbeiderne sette seg inn i lover og rettigheter. Blant annet hva de faktisk skulle få i lønn, arbeidstid og ferie. Dette stod det om i det vi kaller tariffavtaler.

Les mer om fagforeninger
1.maitog 1973 arbeidere går i tog
1.maitog 1973 arbeidere går i tog

Sesongarbeid eller
permanent opphold?

De fleste trodde at fremmedarbeiderne etter en viss tid ville reise tilbake til hjemlandet. Men mange arbeidere kom fra områder hvor det var vanlig å reise bort en sesong eller noen få år, for å tjene penger til familien. Etter en stund i Norge var det mange som fikk et sosialt nettverk, og flere tok utdanning. De fleste fremmedarbeidere ønsket derfor å bli.

På 1950- og 60-tallet kunne utlendinger komme fritt til Norge. De kunne først finne en jobb, for deretter å søke om arbeidstillatelse. Etter hvert ble det strengere, og fra høsten 1971 måtte de søke om arbeidstillatelse før man kom til landet. For å kunne få arbeidstillatelse måtte alt være i orden med en norsk arbeidsgiver. Den måtte også skaffe arbeideren en bolig. Søknaden måtte sendes fra hjemlandet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
📸  Farhat A. Chaudhry på norskopplæring på slutten av 1970-tallet. Farhat tok teknisk fagskole og jobbet i luftforsvaret i 24 år. I tillegg har han fullført politihøgskolen og jobber i dag som selvstendig næringsdrivende innenfor forretningsutvikling.
Pakistaner sitter ved et bord og studerer
Pakistaner sitter ved et bord og studerer

Innvandringsstopp

Fra 1. februar 1975 ble det innført en midlertidig innvandringsstopp. En av grunnene var at behovet for ufaglært arbeidskraft var mindre. Det var større behov for spesialister. Spesielt innenfor oljenæringen.

Innvandringen ble uoversiktlig for staten. De trengte tid og ressurser for å hjelpe de som kom. Ikke minst de første som kom uten familie. Koner og barn av disse ønsket nå å flytte til Norge. Vi kaller dette familiegjenforening.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Plattform i stille vær - Statfjord B
Plattform i stille vær - Statfjord B

Et kulturelt mangfold

Innvandringen til Norge for 50-60 år siden ga landet et kulturelt mangfold. Fremmedarbeiderne viste oss kunst og kultur som var annerledes enn den norske. Nordmenn ble kjent med et mangfold av nye matretter og smaker. Hva slags mat fra Asia eller Øst-Europa spiser du?

De fleste ufaglærte fremmedarbeidere fra den første perioden bosatte seg i eller rundt Oslo. I oljebyen Stavanger bosatte det seg spesialister fra USA og Frankrike. Byen som tidligere hadde levd av fisk og produksjon av hermetikk, opplevde mye nytt. Blant annet ble det opprettet en amerikansk og en fransk skole.

Arbeidsinnvandrerne var kommet for å bli. De hentet familie fra hjemlandet, eller stiftet ny familie i Norge. Mange ble en del av den norske hverdagen med norske statsborgerskap. Slik ble Norge et  flerkulturelt land i løpet av kort tid.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde fra den franske skolen på Kampen i Stavanger
Bilde fra den franske skolen på Kampen i Stavanger

Den viktige arbeidskraften

De første utenlandske arbeiderne kom da Norge hadde stort behov for arbeidskraft. Vi trengte blant annet kunnskap om oljeindustri. Andre tok jobber som nordmenn ikke ville ha. Hotell- og restaurantbransjen ville ikke ha klart seg uten den ekstra arbeidskraften. En tredjedel av fremmedarbeiderne jobbet der.

Hvordan er det i dag? Er det lille landet vårt fremdeles avhengig av arbeidskraft fra utlandet?

Arbeidere i oppvasken på en restaurant, juli 1971.
Arbeidere i oppvasken på en restaurant, juli 1971.

Kilder:

  • Korbøl, Aud; Midtbøen, Arnfinn H.:
    Den kritiske fase: Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973 (2018)
    Oslo. Universitetsforlaget.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Terje Akerhaug / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    5. NTB Scanpix
    6. Ole A. Christiansen / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    7. Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    8. Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
    9. Norsk oljemuseum
    10. Elf Aquitaine Norge AS / Norsk Oljemuseum
    11. Terje Akerhaug / Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek