De ortodokse kirker

De ortodokse kirker er den nest største kristne kirken i verden. Bare den katolske kirke er større.

Den kristne kirke ble delt i år 1054. Paven i Roma og patriarken i Konstantinopel var uenige om veldig mye. Vi kaller dette «det store skisma».

Patriark – den øverste lederen for de ortodokse kirkene. Siden det er flere ortodokse kirker, er det også flere patriarker. I den katolske kirke er paven øverste leder for alle kirkene.

Konstantinopel –  byen Istanbul i dagens Tyrkia.

Skisma – gresk ord som betyr uenighet.

I en ortodoks gudstjeneste er det alltid nattverd, lesing fra Bibelen, bønn og sang. De bruker røkelse som en gave til Gud. I kirken kaller vi en slik gave for et offer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Sakramentene

De ortodokse kirker har syv sakramenter: nattverd, dåp, vigsel, konfirmasjon, skriftemål, salving av syke og ordinasjon.

Et sakrament er det viktigste som skjer i gudstjenestene. Vi kaller det en hellig handling.

Nattverd

I alle ortodokse gudstjenester er det nattverd. Da deles det ut brød og vin. Brødet inneholder gjær. Dette kalles syret brød. I den katolske kirke er det ikke gjær i brødet. Dette kalles usyret brød. Brød og vin er uttrykk for Jesu kropp og blod.

Dåp

I dåpen blir man Guds barn. I følge troen er alle mennesker født med synd. Det betyr at vi tenker og gjør gale ting mot Gud. I dåpen vaskes dette bort.

I de ortodokse kirker er det mest vanlig å dykke hele barnet under vann. Hele tre ganger! Da vaskes hele kroppen fra synd.

Vigsel

Å gifte seg er en stor begivenhet i de ortodokse kirker. Ifølge Gud skal ikke mennesket leve alene, men sammen med en familie. Akkurat slik de første menneskene, Adam og Eva, gjorde.

Konfirmasjon

De ortodokse kristne har ofte konfirmasjon samtidig som dåpen. Presten smører hellig olje på dåpsbarnet. Vi kaller det salving.

Skriftemål

Ortodokse kristne går til en prest og forteller om syndene sine. Da får de tilgivelse for det gale de har gjort.

Sykesalving

Presten salver den syke med hellig olje, og ber om at den syke skal bli frisk.

Ordinasjon

Før en prest kan begynne å jobbe i kirken, må han ordineres først. Da blir han formelt ansatt og godkjent av menigheten. Det er kun menn som kan bli prester i de ortodokse kirker.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Ortodoks dåp

Faste og fest

De ortodokse kristne faster ofte. Gjerne før høytider. Stort sett betyr faste at man ikke spiser kjøtt fra dyr. Men mange spiser fisk.

I fastetiden bør man unngå underholdning. Vi kaller dette for askese. Man skal ha mest fokus på Gud, og ikke alle tingene vi har rundt oss. Bibellesning, bønn og stillhet er vanlig.

Etter fasten feires høytidene med fest og god mat.

Onsdag og fredag er normalt fastedager. I tillegg har hver årstid en fasteperiode.

De ortodokse kirker feirer julaften 13 dager senere enn oss. De følger nemlig den julianske kalenderen som ligger 13 dager etter vår kalender. Derfor havner deres julaften på 6. januar.

Den julianske kalender ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Glass med vann

Ikon

Ikoner er bilder av viktige personer i ortodoks tro. Ofte er bildene malt på treplater med gullfarget bakgrunn. Gullfargen er Gud sin farge.

Ikoner henger i de fleste ortodokse hjem. De henges på en vegg mot øst. Der hvor solen står opp.

Ikonene skal minne dem om å  gjøre gode gjerninger.

📷  Ortodoks ikon fra 1500-tallet med motiv av blant andre jomfru Maria og Jesusbarnet.
Ortodoks ikon

De ortodokse kirker i Norge

I Norge blir det flere og flere ortodokse kristne. Det er fordi mange innvandrere kommer fra ortodokse land. Men den ortodokse kirke kom til Norge allerede på 1500-tallet.

Da kom en prest fra Russland og kristnet deler av den samiske befolkningen i Finnmark. Presten ble kalt Hellige Trifon av Petsjenga. Det finnes fortsatt en liten kirke fra den tiden. Den ligger på stedet Neiden i Øst-Finnmark.

Den ortodokse Sankt Georgs kapell i Neiden, bygget i 1565

De ortodokse kirker og den katolske kirken

De ortodokse kristne mener de tror på samme måte som de første kristne. De katolske kristne mener at de har den sanne tro.

Selv om de er svært uenige om mange ting, har de også noe til felles.

Begge kirkene tror på det Jesus sa og gjorde, og at han var Guds sønn. De tror også at verden er skapt av Gud.

Begge kirker feirer nattverd, men de spiser forskjellige typer brød.

I den katolske kirke er de opptatt av å kunne forklare det aller meste. De ortodokse er ikke så opptatte av det. Det som skjer er en del av troen deres. Alt kan derfor ikke forklares. Tro er noe mystisk, og kan ikke forklares med vanlige ord.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ortodokse prester

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Michael Riessler (CC BY-SA 3.0)
    6. Getty Images