De ortodokse kirker

De ortodokse kirker er den nest største kristne kirken i verden. Bare den romersk-katolske kirke er større. Den mest utbredte av de ortodokse kirkene i dag, er den russisk-ortodokse kirke.

Den kristne kirke ble splittet i år 1054, under det som blir kalt «det store skisma». Paven i Roma og patriarken i Konstantinopel skilte lag. På denne måten oppstod de ortodokse kirker og den katolske kirke som to adskilte enheter.

Patriark – overhode i den ortodokse kirke. Siden den ortodokse kirke består av flere selvstendige kirker, er det også flere patriarker. Dette skiller seg fra den katolske kirke, der paven er overhode for alle de katolske kirkene.

Konstantinopel –  byen Istanbul i dagens Tyrkia. Tidligere navn på byen: Miklagard og Bysants.

Skisma – gresk ord som betyr kløft/deling/uenighet.

Historisk er de ortodokse kirker knyttet til patriarkene i Konstantinopel (Tyrkia), Alexandria (Egypt), Antiokia (Syria), Jerusalem og Roma. Disse fem danner Oldkirken, og sies å ha blitt grunnlagt av Jesus sine apostler.

Ordet ortodoks betyr rett tilbedelse. De ortodokse kristne mener å ha tatt vare på læren fra de aller første kristne. Det samme gjelder formen på gudstjenestene. I en ortodoks gudstjeneste er det alltid nattverd, skriftlesning, bønn og sang. Under gudstjenesten sprer presten røkelse i kirkerommet. Røkelsen betraktes som et offer til Gud.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Sakramentene

Den ortodokse kirke har de samme syv sakramenter som den katolske kirke: nattverd, dåp, vigsel, konfirmasjon, skriftemål, salving av syke og ordinasjon. Sakrament betyr hellig handling.

Nattverd og dåp blir sett på som de to viktigste sakramentene.

Nattverd

Nattverden blir gjennomført i alle ortodokse gudstjenester. Under nattverden, også kalt kommunion, blir det delt ut vin og syret brød. Ifølge ortodoks tro forvandles vin og brød til Jesu blod og legeme, og slik får alle som mottar nattverd ta del i dette.

Dåp

Dåpen markerer at den døpte er blitt et av Guds barn. Gjennom dåpen blir også arvesynden vasket bort.

Praksisen rundt dåp varier i ulike kirkesamfunn. Noen overøser hele eller deler av dåpsbarnet med vann, mens andre praktiserer full neddykking. Full neddykking er den mest vanlige praksisen i ortodokse kirkesamfunn. De fleste som døpes er barn, og ved full neddykking i vann vil hele kroppen være renset. Alle barna blir dykket tre ganger, som et symbol på treenigheten.

Vigsel

Å gifte seg er en stor begivenhet for ortodokse kristne. Ifølge Gud er ikke mennesket skapt for å være alene, men for å leve sammen med sin familie. Dette tolker de ut fra fortellingen om da Gud skapte de første menneskene på jorden, Adam og Eva. Jesus viste også til denne hendelsen da han talte om ekteskapet.

Konfirmasjon

Dette kalles også krismering. Krismere betyr salving, noe som blir gjort med den hellige oljen myron. De ortodoks kristne gjennomfører som oftest konfirmasjonen samtidig som dåpen. Presten salver dåpsbarnet med korstegn på barnets panne, øyne, ører, nesebor, brystkasse, rygg, hender og føtter.

I noen ortodokse samfunn blir det gjennomført en «ungdomsvelsignelse» når barna er 14-15 år gamle, men dette er kun en forbønn og ikke en konfirmasjonshandling.

Skriftemål

Under skriftemål erkjenner den kristne sine synder. De ortodokse har ingen faste skriftetider, men blir oppfordrer til å skrifte med jevne mellomrom.

Sykesalving

Presten salver den syke med hellig olje, og ber for at den syke skal bli frisk igjen.

Ordinasjon

Dette er en formell innsettelse av en prest, diakon eller biskop. Det er bare menn som kan ordineres. Dersom de er ordinert før de gifter seg, vil de miste muligheten til giftermål. Menn som allerede er gift, kan ordineres.

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt
Ortodoks dåp

Faste og fest

Ortodokse høytider forberedes gjennom faster av ulik varighet, og av ulik strenghetsgrad. Stort sett betyr faste at man ikke spiser produkter fra dyr, men noen ganger kan man spise fisk og anvende olje. Før påske er det ikke lov med noen form for animalske produkter, eller å bruke olje.

I fastetidene skal man også begrense behovet for underholdning, og heller bruke tiden til åndelig fordypning. Askese er noe de ortodokse kirker vektlegger, og fasten er en del av askesen. Askese betyr at man skal avstå fra nytelse og frigjøre seg fra det materielle behovet.

Etter fasten feires høytidene med festmåltider, og da kan man spise hva man vil.

Onsdag og fredag er normalt fastedager. I tillegg har hver årstid en fasteperiode. De faster i adventstiden og før påske. I tillegg faster de før persok 29. juni, og før Maria hensovnelsesdag 15. august. Persok er til minne om Bibelens Paulus og Peter, og Maria hensovnelsesdag viser til den dagen jomfru Maria fôr opp til himmelen.

Også i de ortodokse kirker blir det feiret jul, men julaften er 13 dager senere enn hos oss i Vesten. Julaften i de ortodokse kirker er egentlig også 24. desember, men likevel er det 13 dager etter at vi har feiret vår jul. Det kommer av at størstedelen av den ortodokse kirke følger den julianske kalenderen som ligger 13 dager etter vår kalender, og derfor havner deres julaften på den 6. januar.

Den julianske kalender ble innført av Julius Cæsar i år 46 f. Kr.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Glass med vann

Ikon

Ikoner er bilder av sentrale personer i ortodoks tro. Ofte er bildene malt på treplater med gullfarget bakgrunn. Gullfargen blir sett på som Gud sin farge, og er et symbol på guddommelighet, makt og ære.

Ikoner er vanlige i ortodokse hjem, og da som oftest plassert på en vegg som vender mot øst. Denne plasseringen er valgt fordi solen står opp i øst.

Ikonene blir brukt som påminnelse om å gjøre gode gjerninger.

📷  Ortodoks ikon fra 1500-tallet med motiv av blant andre jomfru Maria og Jesusbarnet.
Ortodoks ikon

De ortodokse kirker i Norge

I Norge har de ortodokse kirker vokst på grunn av innvandring, men har lange røtter i Norge. Skoltesamene i Norge ble kristnet på 1500-tallet. Ifølge ortodoks tradisjon ble de kristnet av Hellige Trifon av Petsjenga, og det finnes fortsatt et lite kapell i Neiden i Øst-Finnmark som vitner om dette.

Det finnes ortodokse menigheter i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Svalbard.

Den ortodokse Sankt Georgs kapell i Neiden, bygget i 1565

De ortodokse kirker og den katolske kirken

Ortodoks betyr at kirken hevder å ha bevart den kristne tro uforandret, mens den katolske mener å ha krav på å være den sanne verdensomspennende kirke. Den katolske kirken er en global organisasjon med ett sentrum Vatikanstaten og ett overhode – paven. De ortodokse kirker er organisert som selvstendige kirker og ledere – patriarker.

Mange ortodokse mener at katolikker derfor er kjettere, men begge kirker mener at den andre kirken tar feil.

Begge kirkene bekjenner seg til den apostoliske kristne tro. De mener at verden er skapt av Gud.

Begge kirker har nattverd. I den ortodokse bruker man syret brød, og i den katolske usyret brød. Syret betyr at det er gjær i brødet. Dette førte til at man på 1000-tallet kom med beskyldninger mot hverandre om at man ikke feiret nattverd på riktig måte.

I motsetning til katolisismen forklarer ikke den ortodokse kirken nødvendigvis hvordan ting henger sammen, eller hvordan noe materielt kan helliggjøres.  Den legger vekt på at dette bare kan forstås gjennom å leve som en ortodoks. Den ortodokse kirken har derfor et sterkt fokus på det mystiske, det man ikke kan forstå logisk eller uttrykke gjennom vanlige ord.

Både ortodokse og katolske kristne ærer helgener. Ortodokse prester trenger ikke leve i sølibat, det gjelder kun munker. Sølibat betyr å være ugift og seksuelt avholdende.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ortodokse prester

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Michael Riessler (CC BY-SA 3.0)
    6. Getty Images