De ortodokse kirker
De ortodokse kirker er den nest største kristne kirken i verden. Bare den romersk-katolske kirke er større. Den mest utbredte av de ortodokse kirkene i dag, er den russisk-ortodokse kirke.
Den kristne kirke ble splittet i år 1054, under det som blir kalt «det store skisma». Paven i Roma og patriarken i Konstantinopel skilte lag. På denne måten oppstod de ortodokse kirker og den katolske kirke som to adskilte enheter.
Patriark – overhode i den ortodokse kirke. Siden den ortodokse kirke består av flere selvstendige kirker, er det også flere patriarker. Dette skiller seg fra den katolske kirke, der paven er overhode for alle de katolske kirkene.
Konstantinopel – byen Istanbul i dagens Tyrkia. Tidligere navn på byen: Miklagard og Bysants.
Skisma – gresk ord som betyr kløft/deling/uenighet.
Historisk er de ortodokse kirker knyttet til patriarkene i Konstantinopel (Tyrkia), Alexandria (Egypt), Antiokia (Syria), Jerusalem og Roma. Disse fem danner Oldkirken, og sies å ha blitt grunnlagt av Jesus sine apostler.
Ordet ortodoks betyr rett tilbedelse. De ortodokse kristne mener å ha tatt vare på læren fra de aller første kristne. Det samme gjelder formen på gudstjenestene. I en ortodoks gudstjeneste er det alltid nattverd, skriftlesning, bønn og sang. Under gudstjenesten sprer presten røkelse i kirkerommet. Røkelsen betraktes som et offer til Gud.
1 / 3
Sakramentene
Den ortodokse kirke har de samme syv sakramenter som den katolske kirke: nattverd, dåp, vigsel, konfirmasjon, skriftemål, salving av syke og ordinasjon. Sakrament betyr hellig handling.
Nattverd og dåp blir sett på som de to viktigste sakramentene.
Nattverd
Nattverden blir gjennomført i alle ortodokse gudstjenester. Under nattverden, også kalt kommunion, blir det delt ut vin og syret brød. Ifølge ortodoks tro forvandles vin og brød til Jesu blod og legeme, og slik får alle som mottar nattverd ta del i dette.
Dåp
Dåpen markerer at den døpte er blitt et av Guds barn. Gjennom dåpen blir også arvesynden vasket bort.
Praksisen rundt dåp varier i ulike kirkesamfunn. Noen overøser hele eller deler av dåpsbarnet med vann, mens andre praktiserer full neddykking. Full neddykking er den mest vanlige praksisen i ortodokse kirkesamfunn. De fleste som døpes er barn, og ved full neddykking i vann vil hele kroppen være renset. Alle barna blir dykket tre ganger, som et symbol på treenigheten.
Vigsel
Å gifte seg er en stor begivenhet for ortodokse kristne. Ifølge Gud er ikke mennesket skapt for å være alene, men for å leve sammen med sin familie. Dette tolker de ut fra fortellingen om da Gud skapte de første menneskene på jorden, Adam og Eva. Jesus viste også til denne hendelsen da han talte om ekteskapet.
Konfirmasjon
Dette kalles også krismering. Krismere betyr salving, noe som blir gjort med den hellige oljen myron. De ortodoks kristne gjennomfører som oftest konfirmasjonen samtidig som dåpen. Presten salver dåpsbarnet med korstegn på barnets panne, øyne, ører, nesebor, brystkasse, rygg, hender og føtter.
I noen ortodokse samfunn blir det gjennomført en «ungdomsvelsignelse» når barna er 14-15 år gamle, men dette er kun en forbønn og ikke en konfirmasjonshandling.
Skriftemål
Under skriftemål erkjenner den kristne sine synder. De ortodokse har ingen faste skriftetider, men blir oppfordrer til å skrifte med jevne mellomrom.
Sykesalving
Presten salver den syke med hellig olje, og ber for at den syke skal bli frisk igjen.
Ordinasjon
Dette er en formell innsettelse av en prest, diakon eller biskop. Det er bare menn som kan ordineres. Dersom de er ordinert før de gifter seg, vil de miste muligheten til giftermål. Menn som allerede er gift, kan ordineres.
1 / 6
Ortodoks dåp
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
