Hva er demokrati?

Demokrati betyr «folket bestemmer». I land med demokrati skal innbyggerne være med å velge hvem som skal bestemme over landet og hvordan. Flertallet skal med andre ord bestemme hvordan ting skal være. Slik er det ikke i alle land. I noen land er det én eller få personer som bestemmer. Det er ikke demokratisk.  

Mange land i verden sier at de er demokratiske, men det holder ikke å bare si at man er det. Man må også ha frie valg, ytringsfrihet, en uavhengig domstol og individuelle rettigheter.

Maktfordelingsprinsippet

Maktfordelingsprinsippet går ut på at makten skal fordeles. All makt kan ikke være på samme sted. Ideen kommer fra den franske filosofen Montesquieu. Han mente at «den som har makt, fort kan misbruke den». For å unngå misbruk, laget han en løsning der makten er fordelt på tre uavhengige deler: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Denne løsningen gir oss innbyggere et ordentlig demokrati.

Den lovgivende makten

På Stortinget jobber politikerne som vi innbyggere har valgt. Stortinget er den lovgivende makten i Norge. Den lovgivende makten har ansvar for å bestemme Norges lover, for eksempel loven som sier at alle barn har rett til å gå på skole.

Den utøvende makten

En del av politikerne på Stortinget er også en del av regjeringen, og det er det også vi innbyggere som har valgt. Regjeringen er den utøvende makten. Den utøvende makten har ansvar for å ta i bruk lover som Stortinget har bestemt. For eksempel ved å gi penger til kommunene, slik at disse kan bygge skoler med plass til alle barna.

Den dømmende makten

Hvis noen har gjort noe ulovlig, er det domstolen som bestemmer hva straffen skal være. Domstolen er den dømmende makten. Den dømmende makten har ansvar for å dømme de som ikke følger lovene som Stortinget har bestemt. Selv om domstolen er statlig, kan ikke regjeringen bestemme over den.

Kort om maktfordelingsprinsippet 

Parlamentarisme

Parlamentarisme betyr at makten ligger hos flertallet av nasjonalforsamlingen, altså Stortinget. Norge, som mange andre land i Europa, har parlamentarisme som styreform. I Norge ble parlamentarisme foreslått i 1884 av Johan Sverdrup.

Man må altså ha flertall i Stortinget for å kunne danne regjering. Stortinget har 169 mandater som er fordelt etter distrikt og politiske partier. Mandater er politikere som vi innbyggere har stemt frem. Dagens regjering (2020) har flertall ved at partiene Høyre (45 representanter), Venstre (8 representanter) og Kristelig folkeparti (8 representanter) har dannet regjering sammen. Dette har de gjort med støtte fra FrP (27 representanter). Det kaller vi en koalisjonsregjering. Til sammen har de flertall på Stortinget med 88 representanter.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Det politiske systemet i Norge

Norge er et ordentlig demokrati, eller nærmere bestemt et konstitusjonelt demokrati, styrt av parlamentarisme med et begrenset monarki. Monarkiet er kongehuset, men de har egentlig ikke så mye makt. Danmark og Sverige har samme modell.

Tre administrative områder

Norge blir styrt på tre ulike nivåer: staten, fylke/region og kommune.

De tre ulike nivåene har forskjellige arbeidsoppgaver. For eksempel er det staten som har ansvar for høyere utdanning og forskning. Fylket derimot har ansvar for videregående skoler og kommunen administrerer barne- og ungdomsskolen.

Hvert fjerde år blir vi som borgere kalt inn til valg for å stemme inn politikerne vi støtter til Stortinget, eller til fylkes- og kommunestyret.

Alle kan ikke stemme. For å stemme i stortingsvalget må du være 18 år eller eldre, og være norsk statsborger. I kommune- og fylkesvalg gjelder de samme reglene, men utenlandske borgere som har bodd i Norge i over tre år kan også stemme.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Partiene på Stortinget

I Norge, som i resten av Skandinavia, har vi et mangfold av politiske partier. Vi skiller som regel mellom sosialistisk og borgerlig side.

⬅  Her ser du antallet mandater og seter velgerne ga de ulike partiene i stortingsvalget i 2017.

De borgerlige partiene i Norge: 

  • Høyre er opptatt av næringslivet, utdanning og lavere skatter.
  • Kristelig folkeparti er opptatt av kristne verdier, barnetrygd og bistand til lavinntektsland.
  • Venstre er Norges eldste parti og opptatt av innovasjon, miljø og skole.
  • Fremskrittspartiet er opptatt av lavere skatter og avgifter, og en streng innvandringspolitikk.

De sosialistiske partiene i Norge: 

  • Arbeiderpartiet har vært veldig viktig for norsk politikk og får ofte æren for å ha formet store deler av den norske velferdsstaten – det som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Arbeiderpartiet er opptatt av arbeid, helse og industri.
  • Sosialistisk venstreparti er opptatt av likestilling, fattigdom og miljø.
  • Rødt er opptatt av offentlige velferdstjenester og likestilling.
  • Senterpartiet er opptatt av distriktene, landbruk og «norsk kultur». De har samarbeidet med partier på de to ulike sidene av politikken. Vi kaller ofte disse sidene for blokker.

Midt imellom

Mellom disse to blokkene har vi Miljøpartiet De Grønne. MDG er opptatt av miljø, naturvern, transport og livskvalitet. De politiske partiene har forskjellige syn på hvordan samfunnet skal fungere. Partiene prøver å overtale velgerne til å stemme på dem ved å presentere forslag på hvordan de kan forbedre politikken i Norge.

Høyre/venstre-aksen

Ulike demokratiske styreformer

Norge er et konstitusjonelt demokrati. Det vil si at vi har parlamentarisme med et begrenset monarki. Statsoverhodet er kongen, men kongen har ikke noe formell makt. Makten ligger hos folket fordi folket har stemt fram politikerne som jobber på Stortinget.

Det motsatte av konstitusjonelt monarki er republikk. Republikk er en styreform der statsoverhodet er en folkevalgt president. Finland, Frankrike og USA har republikk.

⬅  Slik så en ung Kronprins Harald ut i 1959.

USAs demokratiske system

USA er en republikk og forbundsstat. Det vil si at USA ikke har konge, og består av 50 delstater som stort sett bestemmer over seg selv. For eksempel har staten Texas i sør helt andre lover enn Minnesota i nord. Samtidig har USA også en sentralmakt som ligger i hovedstaden Washington D.C.

⬅  Dette er Det hvite hus i Washington D.C., presidentfamiliens bolig.

Maktfordelingen i USA

Kongressen regnes som den lovgivende makten, og består av representanter fra alle USAs stater. Den har to ulike deler: Senatet og Representantenes hus. Supreme Court er den dømmende makten i USA, og de passer på at staten følger den amerikanske grunnloven. Presidenten regnes som den utøvende makten. Presidenten velges for fire år og kan kun gjenvelges én gang.

Tidligere president Barack Obama og nåværende president Donald Trump i Det ovale kontor, like etter at Trump hadde vunnet valget i november 2016.

Topartisystem

I motsetning til Norge som har flere politiske partier, styres USA med et topartisystem. Det vil si at de har to store politiske partier som dominerer politikken.

Republikanerne regnes som konservative. Å være konservativ betyr at man ønsker å bevare noe slik det har vært, og at man ikke ønsker store endringer. Dagens president, Donald Trump, er representant for Republikanerne.

Demokratene regnes som er liberale og progressive. Er man liberal ønsker man større frihet og selvstendighet for folket. Progressiv betyr at man ønsker fremskritt og utvikling. Utfordreren Joe Biden er representant for Demokratene.

⬅  Dyremaskoter: Eselet representerer demokratene, og elefanten representerer republikanerne.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hvorfor esel og elefant?

Valg i november

3. november 2020 blir det avholdt nytt presidentvalg i USA. Dette blir en spennende valgkamp for hele verden, for USA er fortsatt verdens største økonomi og har stor makt i den internasjonale politikken.

Hvem vinner valget?

Kilder:

  • Thorsen, Dag Einarradikal i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 24. september 2020 fra
    https://snl.no/radikal
  • Knutsen, O (2017): The Nordic Models in Political Science.
    Fagbokforlaget

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Redaksjonen
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Andreas Haldorsen (CC BY-SA 4.0)
    6. NRK Skole
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Stortinget
    11. Redaksjonen
    12. Redaksjonen
    13. Redaksjonen
    14. NRK Skole
    15. Ukjent
    16. Getty Images
    17. Pete Souza
    18. Getty Images
    19. NRK Skole
    20. Getty Images
    21. NRK Skole