Hva er demokrati?

Demokrati betyr bokstavelig talt at folket (demos) bestemmer (kratos). Det er en styreform der landets innbyggere får være med å bestemme hvem som skal lede landet og hvordan landet skal ledes. Til forskjell fra andre styreformer – der landet ledes av én eller noen få personer – er demokratiet basert på at flertallet bestemmer.  

Mange land i verden sier at de er demokratiske, men det som kjennetegner et fullverdig demokrati er frie valg, ytringsfrihet, en uavhengig domstol og individuelle rettigheter.

Maktfordelingsprinsippet

Maktfordelingsprinsippet går ut på hvordan makten er fordelt. Ideen kommer fra den franske filosofen Montesquieu. Han mente at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den». For å unngå misbruk, utformet han en modell der statsmakten er fordelt på tre uavhengige deler: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Denne modellen sikrer oss innbyggere et fullverdig demokrati.

Den lovgivende makten

Stortinget er den lovgivende makten. Den lovgivende makten har ansvar for å vedta lover, for eksempel loven som sier at alle barn har rett på utdanning.

Den utøvende makten

Regjeringen er den utøvende makten. Den utøvende makten har ansvar for å iverksette lover som Stortinget har vedtatt. For eksempel ved å gi penger til kommunene, slik at disse kan bygge skoler og alle barn i Norge således får utdanning.

Den dømmende makten

Domstolen er den dømmende makten. Den dømmende makten har ansvar for å dømme de som ikke følger lovene som Stortinget har vedtatt. Selv om domstolen er statlig er den uavhengig fra regjeringen.

Kort om maktfordelingsprinsippet 

Parlamentarisme

Parlamentarisme er en politisk styreform som går ut på at makten ligger hos flertallet av nasjonalforsamlingen (Stortinget). Norge, som mange andre land i Europa, har parlamentarisme som styreform. I Norge ble parlamentarisme fremmet i 1884 av Johan Sverdrup.

Man må for eksempel ha flertall (også kalt støtte) i Stortinget for å kunne danne regjering. Stortinget har 169 mandater som er fordelt etter distrikt og politiske partier. Dagens regjering (2020) har flertall ved at Høyre (45 representanter), Venstre (8 representanter) og Kristelig folkeparti (8 representanter) har dannet regjering sammen. Dette har de gjort med støtte fra FrP (27 representanter). Det kaller vi en koalisjonsregjering. Til sammen har de flertall på Stortinget med 88 representanter.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Det politiske systemet i Norge

Norge er et fullverdig demokrati, eller nærmere bestemt et konstitusjonelt demokrati, styrt av parlamentarisme med et begrenset monarki. Danmark og Sverige har samme modell.

Tre administrative områder

Norge er delt i tre administrative nivåer: staten, fylke/region og kommune.

De tre ulike nivåene har forskjellige arbeidsoppgaver. For eksempel er det staten som har ansvar for høyere utdanning og forskning. Fylket derimot har ansvar for videregående opplæring og kommunen administrerer grunnskolen.

Hvert fjerde år blir vi som borgere kalt inn til valg for å stemme inn våre valgte representanter til Stortinget, eller til fylkes- og kommunestyret.

Samtidig er det regler for hvem som kan stemme. For å stemme i stortingsvalget må du være 18 år eller eldre, og være norsk statsborger. I kommune- og fylkesvalg gjelder de samme reglene, men utenlandske borgere som har bodd i Norge i over tre år kan også stemme.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Partiene på Stortinget

I Norge, som i resten av Skandinavia, har vi tradisjonelt hatt et mangfold av politiske partier. Vi skiller som regel mellom sosialistisk og borgerlig side.

⬅  Her ser du antallet mandater og seter velgerne ga de ulike partiene i stortingsvalget i 2017.

De borgerlige partiene i Norge: 

  • Høyre er et liberal-konservativt parti som er opptatt av næringslivet, utdanning og lavere skatter.
  • Kristelig folkeparti er opptatt av kristne verdier, barnetrygd og bistand til lavinntektsland.
  • Venstre er Norges eldste parti og er sosialliberale. Venstre er opptatt av innovasjon, miljø og skole.
  • Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti, selv om en del forskere vil si det er populistisk. Deres kjernesaker er lavere skatter og avgifter, og en streng innvandringspolitikk.

De sosialistiske partiene i Norge: 

  • Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Arbeiderpartiet har hatt stor innflytelse på norsk politikk og får ofte æren for å ha formet store deler av den norske velferdsstaten. Arbeiderpartiet er opptatt av arbeid, helse og industri.
  • Sosialistisk venstreparti er et grønt og sosialistisk parti som er opptatt av likestilling, fattigdom og miljø.
  • Rødt er et radikalt sosialistisk parti og er opptatt av offentlige velferdstjenester og likestilling.
  • Senterpartiet er opptatt av distriktene, landbruk og «norsk kultur». Sp har samarbeidet med partier på de to ulike blokkene.

Midt imellom

Mellom disse to blokkene har vi Miljøpartiet De Grønne. MDG er opptatt av miljø, naturvern, transport og livskvalitet. De politiske partiene har forskjellige ideologier, altså ulike syn på hvordan samfunnet skal forvaltes. Partiene prøver å overtale velgerne til å stemme på dem ved å presentere forslag på hvordan de kan forbedre politikken i Norge.

Høyre/venstre-aksen

Ulike demokratiske styreformer

Norge er et konstitusjonelt demokrati. Det vil si at vi har parlamentarisme med et begrenset monarki. Altså statsoverhodet er kongen, men kongen har ikke noe formell makt. Makten ligger hos folket via Stortinget.

Det motsatte av konstitusjonelt monarki er republikk. Republikk er en styreform der statsoverhodet ligger hos en folkevalgt president. Finland, Frankrike og USA har republikk som styreform.

⬅  Slik så en ung Kronprins Harald ut i 1959.

USAs demokratiske system

USA er en republikk og forbundsstat. Det vil si at USA ikke har konge, og består av 50 delstater som har stor grad av selvstendighet til å vedta lover. For eksempel har Texas i sør helt andre lover enn Minnesota i nord. Samtidig har USA en sentralmakt som ligger i hovedstaden Washington D.C.

⬅  Dette er Det hvite hus i Washington D.C., presidentfamiliens bolig.

Maktfordelingen i USA

Kongressen regnes som den lovgivende makten, og består av representanter fra alle USAs stater. Den har to kamre: Senatet og Representantenes hus. Supreme Court er den dømmende makten i USA, og de passer på at staten følger den amerikanske grunnloven. Presidenten regnes som den utøvende makten. Presidenten velges for fire år og kan kun gjenvelges én gang.

Tidligere president Barack Obama og nåværende president Donald Trump i Det ovale kontor, like etter at Trump hadde vunnet valget i november 2016.

Topartisystem

I motsetning til Norge som har flere politiske partier, styres USA med et topartisystem. Det vil si at de har to store politiske partier som i all hovedsak dominerer politikken.

Republikanerne regnes som konservative. Dagens president, Donald Trump, er representant for Republikanerne.

Demokratene regnes som er liberale og progressive. Utfordreren Joe Biden er representant for demokratene.

⬅  Dyremaskoter: Eselet representerer demokratene, og elefanten representerer republikanerne.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hvorfor esel og elefant?

Valg i november

3. november 2020 blir det avholdt nytt presidentvalg i USA. Dette blir en spennende valgkamp for hele verden, da USA fortsatt er verdens største økonomi og har stor innflytelse på den internasjonale politikken.

Hvem vinner valget?

Kilder:

  • Thorsen, Dag Einarradikal i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 24. september 2020 fra
    https://snl.no/radikal
  • Knutsen, O (2017): The Nordic Models in Political Science.
    Fagbokforlaget

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Redaksjonen
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Andreas Haldorsen (CC BY-SA 4.0)
    6. NRK Skole
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Stortinget
    11. Redaksjonen
    12. Redaksjonen
    13. Redaksjonen
    14. NRK Skole
    15. Ukjent
    16. Getty Images
    17. Pete Souza
    18. Getty Images
    19. NowThis World – YouTube
    20. Getty Images
    21. NRK Skole