Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Berekraftige samfunn
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Undring og utforsking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Samfunnsfag
  • presentere menneskerettar og rettar barn har, og reflektere over kvifor desse rettane finst
4. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kven som har makt, og kva eit demokrati er, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å påverke avgjerder
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis menneske i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlag og teknologi har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Den franske revolusjon 1789-1799

For å forstå den franske revolusjon må vi vite hvorfor det ble revolusjon. Vi bør også kunne noe om hva som skjedde. Men kanskje aller viktigst bør vi forstå hvilke forandringer som skjedde etterpå. Ikke bare i Frankrike, men i verden.

Det franske flagget som ser gammelt og slitt ut.

Kongen bestemte alt

I Frankrike på 1700-tallet bestemte kongen alt. Han var eneveldig. Folket og kongen trodde han hadde fått makten fra Gud. Kongen bestemte landets lover og hvem som skulle betale skatt. Det er penger som folket betaler til staten og de som bestemmer.

📷  Kopi av en av maskene til kong Ludvig 14. Han var konge i Frankrike mellom 1643 og 1715.  

Pengene som folk betalte i skatt, ble ofte brukt til krig. De franske kongene kriget mye for å gjøre Frankrike til et større land. Alle krigene gjorde at statens penger ble brukt opp.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kong Ludvig 14. med gullmaske pyntet med papegøyefjær.

Stendersamfunnet

Det franske folk var inndelt i ulike grupper eller klasser. Klassene ble kalt for førstestand, andrestand, tredjestand og de standsløse.

Prestene var i førstestanden. De rikeste var i andrestanden. I tredjestanden fant man de fleste vanlige folk. De var ofte bønder eller håndverkere.

Ingen i de to øverste klassene måtte betale skatt. De slapp å dele rikdommen sin med resten av folket. I tredjestanden var det både rike og fattige. De standsløse var de aller fattigste.

Betaling av skatt

Tredjestanden måtte betale 80 prosent i skatt! Det meste av disse pengene ble gitt til de rikeste. Bønder og håndverkere hadde derfor veldig lite igjen å leve av.

Matmangel og fattigdom

Det var stor mangel på mat, og de fattige hadde ofte store barneflokker. Mange måtte klare seg nesten uten mat. Samtidig levde de rike i luksus. De fattige begynte derfor å stille spørsmål om dette var rettferdig.

De fattige ønsker rettferdighet

De som stilte for mange spørsmål, kunne bli kastet i fengsel. Kongen likte ikke folk som var misfornøyde. Ingen var på lag med de fattige.

Folk diskuterte hvordan samfunnet kunne bli mer rettferdig. Vi kaller denne tiden for opplysningstiden. Folk ville at alle mennesker skulle ha samme verdi uansett klasse.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Illustrasjon om klasseskillet i Frankrike på 1700-tallet der den fattige bærer de rike på ryggen.

Hvorfor revolusjon?

En av årsakene til revolusjon var mangel på penger. Frankrike hadde brukt enormt mye penger på krig. Skattesystemet gjorde at de rike slapp å betale. De som lånte ut penger, sluttet med det. Alt dette gjorde at statskassen ble tom. Dermed måtte folk betale enda mer i skatt.

Kongen mister makten

For å endre skattesystemet innkalte kongen til et møte. Her skulle de ulike klassene stemme over ulike forslag. Tredjestanden var i flertall, og kongen ble tvunget til å samarbeide. Dermed forsvant kongens makt, og Frankrike fikk noe som likner på et demokrati.

Kongen angrer

Det tok ikke lang tid før kongen angret på dette. Han ønsket å ha all makt. Tredjestanden ble rasende på kongen, og 14. juli 1789 brøt revolusjonen ut. Kongens soldater gikk til angrep på innbyggerne i Paris for å beskytte kongen.

Folk flest hadde ikke våpen til å forsvare seg med. Men det fantes kuler og krutt i fengselet Bastillen. Dermed stormet folket Bastillen og fikk tak i våpen.

📷  Stormingen av Bastillen.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Angrepet på fengselet Bastillen i Paris i 1789.

Frihet, likhet og brorskap

Tredjestanden ønsket at alle skulle bli behandlet likt og rettferdig. Kongen kunne ha noe makt, men folket skulle bestemme. Slagordet for revolusjonen ble «frihet, likhet og brorskap».

Menneskerettigheter

Frankrike dannet en nasjonalforsamling som kan likne litt på vårt Storting. De samlet seg på slottet Versailles. Der skulle de bestemme hvordan landet skulle styres videre. Lovene skulle bygges på menneskers rettigheter. Vi kaller dette menneskerettighetserklæringen.

I erklæringen stod det at alle var frie og skulle ha samme rettigheter. Ingen måtte straffes på grunn av sine meninger. Staten skulle beskytte innbyggerne og sørge for at ingen ble satt i fengsel uten lov og dom.

📷  Slottet i Versailles med dragefontenen i forgrunnen.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sorthvitt tegning av slottet og stor fontene i Versailles utenfor Paris.

Kvinnetoget til Versailles

Selv om noe var blitt bedre, manglet folket fortsatt mat. Kvinnene var lei av dette. De gikk dermed i protesttog til kongen i Versailles utenfor Paris. Der lovte kongen at han skulle sørge for mer mat.

Kvinnene krevde også at kongen skulle flytte nærmere folket i Paris. Dette nektet han. Dermed stormet de slottet og tok med seg kongefamilien til Paris. Denne hendelsen kalles Kvinnetoget til Versailles.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange kvinner i tog der de drar på en kanon.

Var kongen en forræder?

Kongen var sterkt imot revolusjonen. Han ville ikke forandre på noen ting. Derfor fikk han hjelp fra utenlandske soldater til å slå ned opprøret. Dermed oppstod det krig i Frankrike. Kongen ble beskyldt for å være en forræder. Han sviktet sitt eget folk.

Kongen blir drept

I 1792 stormet de som støttet revolusjonen kongens slott i Paris. De satte fyr på slottet og tok kongefamilien til fange. Da kongefamilien prøvde å flykte, ble de kastet i fengsel. Kong Ludvig XVI og dronning Marie Antoinette ble drept ved halshugging i 1793. Nå var kongedømmet i Frankrike over.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Skrekk og drap

Ble alt bra etter at kongen ble avsatt? Nei, ikke i det hele tatt. Nå ble det en blodig kamp mellom de som ønsket å få makten. Det endte med at mange tusen mennesker ble drept. Mange av dem ble drept med giljotin.

📷  Giljotinen i bruk i Paris.

En av de som ønsket å få makten, var Maximilien de Robespierre. Han var skyld i at 30 000 mennesker ble drept. Han mente det var riktig å ta livet av landets fiender. Han ble selv dømt til døden i 1794.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En stor folkemengde ser på at en person blir ført fram til giljotinen som kappet hodet av folk.

Hæren får stor makt

Revolusjonen hadde vist at landet trengte en profesjonell hær for å slå ned opprør. Samtidig hadde Frankrike ønsker om å erobre flere land. Ikke minst da Napoleon Bonaparte overtok styret.

📷  Napoleon leder sine menn etter at de ble beseiret i slaget om Laon i Frankrike i 1814.
Napoleon i front av en gruppe med soldater til hest.

Revolusjonens betydning

Revolusjonen gjorde at kongen mistet all makt. Folket fikk flere rettigheter, og kvinnene fikk det bedre. De store forskjellene mellom folk ble mindre. Frankrike ble med tiden republikk. Der velges landets leder gjennom et demokratisk valg.

Mye av det som skjedde i Frankrike, ble kjent i Europa. Det førte til at menneskerettighetene også ble innført i andre land.

Mange land i verden styres i dag med demokrati og fokus på menneskerettigheter. Mye takket være den franske revolusjon. Den norske og den amerikanske grunnloven er inspirert av dette.

I 1972 besøkte den amerikanske presidenten Kina. De snakket blant annet om den franske revolusjon. Den kinesiske statsministeren mente at det var for tidlig å si hvordan revolusjonen ville påvirke resten av verden. Da var det nesten 200 år siden revolusjonen var i gang.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Det ytterste leddet på en kjetting omgjøres til en fugl.

Kilder:

  • Østberg, Kai Peter: Ludvig 16 i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 22. november 2021 fra https://snl.no/Ludvig_16

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
Close Icon

Loading...