Den franske revolusjon
For å forstå den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet må vi kjenne årsakene til at det ble revolusjon. Vi bør også kunne noe om de viktigste hendelsene, navn på noen personer og årstall som var avgjørende. Men også hvilke forandringer revolusjonen førte med seg i Frankrike.
Vi lærer historie for å forstå hvorfor samfunn endrer seg og hva vi kan lære av det. Tankene og ideene bak den franske revolusjon førte til store forandringer langt utover Frankrikes landegrenser. Selv om en dramatisk hendelse utspiller seg i ett land, kan det få store konsekvenser for andre land.
Kongen bestemte alt
I Frankrike på 1700-tallet hadde de et totalitært kongedømme. Det betyr at kongen bestemte alt og var eneveldig. Folket og kongen selv trodde han hadde fått makten fra Gud, og da var det ingen som kunne ta kongen for noe. Han var tilsynelatende like ufeilbarlig som Gud selv.
Kongen bestemte landets lover, bestemte hvem som skulle betale skatt, og hvor mye skatt de skulle betale.
📷 Etterlikning av en av maskene til kong Ludvig 14. Han var konge i Frankrike mellom 1643 og 1715.
Skattepengene ble ofte brukt til krigføring, for de franske kongene hadde ambisjoner om å gjøre Frankrike til en stormakt. De utfordret mange andre land i Europa og deltok under den amerikanske uavhengighetskrigen (1775-1783). Der støttet de kolonistene som ville løsrive seg fra Storbritannia. Selv om Frankrike vant flere slag, opplevde de at krigføringen knakk landets økonomi fullstendig.
1 / 2
Stendersamfunnet
Det franske folk var inndelt i ulike grupper eller klasser. Hvis du var født innenfor en klasse, ble du sannsynligvis i denne hele livet. Klassene ble kalt for førstestand, andrestand, tredjestand og de standsløse.
I førstestanden fant man de geistlige, slik som prester og biskoper. Andrestanden bestod av adelsmenn som ofte hadde arvet rikdom, eiendom og titler som greve eller hertug. I tredjestanden fant man arbeidere som bønder, industriarbeidere, håndverkere og handelsfolk.
De som var i første- og andrestanden, var svært rike og hadde spesielle fordeler. Ingen av dem måtte betale skatt, og da beholdt de alt de tjente selv. På den måten slapp de å dele med resten av samfunnet.
I tredjestanden fant man både rike og fattige, mens de som var standsløse, levde i stor elendighet. Her var ikke skillet mellom liv og død så stort.
Betaling av skatt
Kongen bestemte at det var tredjestanden og de standsløse som måtte betale skatt. Hvis dette virker urettferdig, fikk de heller ikke være med på å bestemme hva pengene skulle brukes til. Bøndene måtte betale hele 80 prosent av det de tjente i skatt! Pengene ble brukt av de som allerede var rike, eller de ble brukt til krigføring. Bøndene hadde derfor særdeles lite igjen å leve av.
Matmangel og fattigdom
Med knapphet på varer, dårlige avlinger og store barneflokker led de fattige stor nød. Det var ikke lovstyrte ordninger i samfunnet som tok seg av de fattige. Mange måtte klare seg nesten uten mat, og samtidig så de at de rike brukte penger på luksus for seg selv.
De fattige begynte derfor å stille noen kritiske spørsmål. De lurte på om det var riktig at de skulle ha det så dårlig for at andre kunne leve et liv i luksus.
Kritiske spørsmål
Det var farlig å stille kritiske spørsmål, for da kunne man bli kastet i fengsel. Folket hadde ikke gjort opprør tidligere, fordi de trodde at makten var fordelt av Gud, og fordi de ikke hadde noen måte å klage på. Ingen tok nemlig de fattiges parti.
Nå begynte folket å diskutere om dette kunne være sant. De diskuterte også hvordan samfunnet kunne bli mer rettferdig, og de ønsket reformer. Vi kaller denne tiden for opplysningstiden, for nå var det viktig å sette søkelys på menneskets verdi og iboende ressurser hos den enkelte.
1 / 5
Opptakten til revolusjon
En av de utløsende årsakene til revolusjonen var den økonomiske situasjonen i Frankrike i 1780-årene. Landet hadde brukt enormt mye penger på krig, spesielt mot erkefienden Storbritannia. Skattesystemet gjorde at de rike slapp å betale til staten, og pengeutlånerne ønsket ikke å låne mer penger til staten. Alt dette gjorde at statskassen ble tom. For å kompensere for dette innførte kongen nye skatter som skulle gjelde alle, men det ville gå mest ut over de fattigste.
Kongen mister makten
For å endre skattesystemet innkalte kongen til en stenderforsamling der kun menn fikk lov til å delta. Her skulle stendene stemme over ulike forslag. Tredjestanden var i solid flertall, men de andre nektet å godta dette. Tredjestanden utpekte seg dermed til nasjonalforsamling, og kongen gav etter for dette. Dermed forsvant eneveldet, og kongen inngikk et samarbeid med tredjestanden. Frankrike hadde fått noe som liknet på et demokrati.
Kongen angrer
Det tok ikke lang tid før kongen igjen ønsket å innføre eneveldet der han hadde all makt. Tredjestanden ble rasende på kongen, og 14. juli 1789 brøt opprøret ut. Kongens soldater gikk til angrep på innbyggerne i Paris for å beskytte kongen. Folk flest hadde lite å stille opp mot kongens soldater. De hadde ikke mange våpen, men noen ropte at det fantes både kuler og krutt i fengselet Bastillen. Dermed stormet folket Bastillen, drepte vaktene og fikk tak i våpen. Det var denne dagen revolusjonen virkelig begynte. Folkets opprør ble en gedigen utfordring for kongen og skulle endre Frankrikes fremtid.
1 / 3
Frihet, likhet og brorskap
Uroen fortsatte i landet etter angrepet på Bastillen, for tredjestanden ønsket at alle skulle bli behandlet likt og rettferdig. Alle skulle få frihet til å ta det arbeidet de ønsket og ikke bli pålagt store økonomiske byrder. Kongen skulle ha begrenset makt, og slagordet for revolusjonen ble «frihet, likhet og brorskap».
Menneskerettigheter
Den franske nasjonalforsamlingen samlet seg på slottet Versailles utenfor Paris. Der arbeidet de videre og laget en erklæring om menneskers rettigheter. De brukte tankene fra opplysningstiden i utformingen av menneskerettighetserklæringen.
I erklæringen stod det at alle var frie og skulle ha samme rettigheter. Ingen måtte straffes på grunn av sine meninger, og staten skulle beskytte innbyggerne og sørge for at ingen ble satt i fengsel uten lov og dom.
📷 Slottet i Versailles med dragefontenen i forgrunnen.
1 / 3
Kvinnetoget til Versailles
Selv om noe var blitt bedre, manglet folket fortsatt mat. Kvinnene var misfornøyde med lange brødkøer og høye priser, og de gikk derfor i protesttog til kongen i Versailles utenfor Paris. Der lovte kongen at han skulle sørge for mer mat.
Kvinnene krevde også at kongen skulle flytte nærmere folket i Paris, men det nektet han å gjøre. Dermed stormet de slottet og tok med seg kongefamilien til Paris. Denne hendelsen kalles Kvinnetoget til Versailles. Selv om kvinnene hadde få rettigheter, kunne de utrette mye når de stod sammen.
1 / 2
Var kongen en forræder?
Kongen var sterkt imot revolusjonen og ønsket seg tilbake til den makten han hadde hatt. Han rådførte seg blant annet med Østerrike som sendte soldater for å slå ned opprøret. Samtidig ønsket andre å spre revolusjonen til flere land. Dermed oppstod det krig i Frankrike, og kongen ble beskyldt for å være en forræder. Folket mislikte sterkt at kongen benyttet utenlandske soldater for å slå ned folkets krav.
Kongen blir drept
I 1792 stormet de som støttet revolusjonen kongens slott i Paris, satte fyr på det og tok kongefamilien til fange. Folket kvittet seg med kongeflagget og fant frem sitt nye flagg – trikoloren.
Nasjonalforsamlingen bestemte at kongen ikke lenger skulle styre landet. Da kongefamilien prøvde å flykte fra landet, ble de fanget, og både kongen og dronningen ble kastet i fengsel. Kong Ludvig XVI og dronning Marie Antoinette ble drept ved halshugging i 1793. Nå var kongedømmet i Frankrike over.
1 / 2
Skrekkveldet
Ble alt bra etter at kongen ble avsatt? Nei, ikke i det hele tatt. Nå ble det en blodig kamp mellom de som ønsket å få makten. Det endte med at mange tusen mennesker ble drept, og folk var livredde for det vi i dag kaller terror. Man kunne aldri vite hvem som ble arrestert eller drept, og en grotesk måte å ta livet av folk var å bruke en giljotin.
📷 Giljotinen i bruk i Paris.
En av de som ønsket å få makten, var advokaten Maximilien de Robespierre. Under hans styre ble 30 000 mennesker drept. Han mente det var nødvendig å bruke terror, og at man måtte ta livet av landets fiender. Men Robespierre ble selv dømt til døden, og terroren tok slutt i 1794.
1 / 2
Hæren får stor makt
Under terroren i 1793–1794 etablerte myndighetene en hær på over én million soldater. Revolusjonen hadde vist at landet trengte en profesjonell hær for å slå ned opprør og angrep på landets ledelse. Samtidig hadde Frankrike fortsatt ambisjoner om å erobre flere land og ble etter hvert regnet som en stormakt i Europa. Mye takket være den unge generalen Napoleon Bonaparte.
📷 Napoleon leder sine menn etter at de ble beseiret i slaget om Laon i Frankrike i 1814.
Revolusjonens betydning
I Frankrike resulterte revolusjonen i avskaffelsen av eneveldet og stendersamfunnet. De store forskjellene mellom folk ble vesentlig mindre, og kvinnene fikk flere rettigheter. Landet ble med tiden republikk, der landets leder velges gjennom et demokratisk valg. Revolusjonen markerer starten på det moderne Frankrikes historie.
Revolusjonen fikk stor betydning ut over Frankrikes grenser, fordi den skjedde i Europas mektigste og mest folkerike stat (etter Russland). Hele den rike delen av Europa snakket fransk, og mange av de franske ideene ble dermed ført videre til nye land.
Den franske revolusjonens største innflytelse ligger nok i de franske ideene om demokrati og menneskerettigheter. Den norske grunnloven av 1814 er inspirert av dette, og mange andre land i verden har et politisk styre der dette står som en grunnpilar. Revolusjonens årsak og hensikt har dermed hatt stor betydning for den verdenshistoriske utviklingen.
Da den kinesiske statsminister Zhou Enlai hadde besøk av den amerikanske president Nixon i 1972, skal gjesten ha bedt sin vert om en bedømmelse av den franske revolusjons historiske betydning. Zhou Enlai skal ha svart: «Det er for tidlig å si».
1 / 4
Kilder:
- Østberg, Kai Peter; Tønnesson, Kåre: Den franske revolusjon i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 22. november 2021 fra https://snl.no/Den_franske_revolusjon
- Bastillen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. november 2021 fra https://snl.no/Bastillen
- Krefting, Ellen: opplysningstiden i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 22. november 2021 fra https://snl.no/opplysningstiden
- Østberg, Kai Peter: Ludvig 16 i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 22. november 2021 fra https://snl.no/Ludvig_16
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
