Det magiske nordlyset

Før trodde man at nordlyset var en slags portal mellom vår verden og gudenes rike Åsgard. Men hva er det egentlig?

Accessibility icon Det magiske nordlyset

Lyden av nordlyset

Det er en mørk, kald vinternatt. Over himmelen farer det en bue av gult, grønt og hvitt lys. Lyset beveger på seg. Det danser, men har også aggressive kast. Kan du høre at det knitrer? Hva er egentlig nordlyset?

Den mytiske forklaringen

Når en forklaring er mytisk, betyr det at teorien ikke kan bevises vitenskapelig. Likevel er det mange som tror at forklaringen er sann.

En ting er sikkert: Mennesker har alltid vært opptatt av nordlyset.

I Sør-Frankrike finnes det hulemalerier av nordlyset. Maleriene er 30 000 år gamle. De eldste fortellingene om nordlyset er fra Kina. Historiene er 4 000 år gamle. I antikken (700 f.Kr. – 500 e.Kr.) trodde man at nordlyset var et tegn fra gudinnen av morgenlyset. Gudinnen het Aurora. Det betyr soloppgang.

Lyset lignet en vogn. Man trodde at vognen fikk fart ved hjelp av vinden. Det greske ordet for vind er «borea». Derfor fikk nordlyset navnet aurora borealis. Når det var nordlys på himmelen, trodde man det var fordi natten snart skulle bli dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde av nordlys i Lofoten
Bilde av nordlys i Lofoten

Nordlyset i Norge

Kongespeilet er en norsk bok som er skrevet på 1200-tallet. Her kan vi lese at nordlyset var ei bru mellom Midgard og Åsgard. Midgard var der menneskene bodde. Åsgard var riket til de norrøne gudene.

Mange trodde at nordlyset hadde farlige krefter. En flokk med farlige vetter ble kalt Åsgårdsreia. Den kunne rive med seg levende mennesker og ta dem med til dødsriket.

«Åsgard» var hjemmet til åsene og vettene. Ei «rei» betyr ‘å ri’ eller ‘et ritt’. Hvis du plystret på nordlyset, kunne vettene komme og ta deg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Åsgårdsreia
Åsgårdsreia

Fra tro til viten

Nordlys er et naturfenomen som oftest oppstår nær Nordpolen. Området kalles «Nordlysovalen». Både plasseringen og størrelsen endrer seg. Solvind, solas aktivitet og tiden på døgnet bestemmer dette. Nordlysovalen blir også påvirket av hvordan jordas og solas magnetfelt virker på hverandre. På Sydpolen kalles lysfenomenet for sørlys.

Førstemann som studerte nordlyset var den engelske forskeren Edmond Halley (1656–1744). Den norske forskeren Kristian Birkeland (1867–1917) var den neste som studerte nordlyset nøye. Han lagde sin egen moderne og vitenskapelige nordlysteori.

Birkeland mente at nordlyset oppsto når elektrisk ladede partikler kalt katodestråler kom inn i jordatmosfæren. Disse strømmer ut fra flekker på sola. Strålene blir ledet av jordas magnetfelt og trukket ned i atmosfæren rundt polområdene. Partiklene kolliderer med gassene i atmosfæren som tennes og danner lys.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sørlys (Aurora australis) i New Zealand
Sørlys (Aurora australis) i New Zealand

Lyden av lys

Når partiklene fra solvinden treffer magnetfeltet rundt jorda, dannes det elektromagnetiske bølger kalt radiobølger. Disse gir fra seg lyd som kan fanges opp av spesielle radioer. Noen mener vi kan høre lyden også uten teknologi.

På samisk kalles nordlyset for «Guovssahas». Ordet betyr «det hørbare lyset». Før trodde mange at nordlyset var farlig. Det tror vi ikke i dag, men vi vet likevel ikke alt om det. Både i Tromsø og Alta forskes det stadig på fenomenet.

Nordlys, Island
Nordlys, Island

Kilder:

  • Næss, Ellen Marie: Midgard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021 fra
    https://snl.no/Midgard

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Peter Nicolai Arbo (CC BY 4.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images