Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Naturfag

Norsk

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Tekst i kontekst
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Språket som system og mulighet
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon
2. trinn
Naturfag
  • planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener og sammenligne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året
2. trinn
Norsk
  • lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse
4. trinn
Naturfag
  • undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar
4. trinn
Norsk
  • lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
4. trinn
Norsk
  • samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
4. trinn
Norsk
  • lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
7. trinn
Naturfag
  • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
7. trinn
Norsk
  • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
10. trinn
Naturfag
  • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
10. trinn
Norsk
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
10. trinn
Norsk
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur

Det magiske nordlyset

Før trodde man at nordlyset var en slags portal mellom vår verden og gudenes rike Åsgard. Men hva er det egentlig?

Accessibility icon Det magiske nordlyset

Lyden av nordlyset

Det er en mørk, kald vinternatt. Over himmelen farer det en bue av gult, grønt og hvitt lys. Lyset beveger på seg. Det danser, men har også aggressive kast. Kan du høre at det knitrer? Hva er egentlig nordlyset?

Den mytiske forklaringen

Når en forklaring er mytisk, betyr det at teorien ikke kan bevises vitenskapelig. Likevel er det mange som tror at forklaringen er sann.

En ting er sikkert: Mennesker har alltid vært opptatt av nordlyset.

I Sør-Frankrike finnes det hulemalerier av nordlyset. Maleriene er 30 000 år gamle. De eldste fortellingene om nordlyset er fra Kina. Historiene er 4 000 år gamle. I antikken (700 f.Kr. – 500 e.Kr.) trodde man at nordlyset var et tegn fra gudinnen av morgenlyset. Gudinnen het Aurora. Det betyr soloppgang.

Lyset lignet en vogn. Man trodde at vognen fikk fart ved hjelp av vinden. Det greske ordet for vind er «borea». Derfor fikk nordlyset navnet aurora borealis. Når det var nordlys på himmelen, trodde man det var fordi natten snart skulle bli dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde av nordlys i Lofoten

Nordlyset i Norge

Kongespeilet er en norsk bok som er skrevet på 1200-tallet. Her kan vi lese at nordlyset var ei bru mellom Midgard og Åsgard. Midgard var der menneskene bodde. Åsgard var riket til de norrøne gudene.

Mange trodde at nordlyset hadde farlige krefter. En flokk med farlige vetter ble kalt Åsgårdsreia. Den kunne rive med seg levende mennesker og ta dem med til dødsriket.

«Åsgard» var hjemmet til åsene og vettene. Ei «rei» betyr ‘å ri’ eller ‘et ritt’. Hvis du plystret på nordlyset, kunne vettene komme og ta deg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Åsgårdsreia

Fra tro til viten

Nordlys er et naturfenomen som oftest oppstår nær Nordpolen. Området kalles «Nordlysovalen». Både plasseringen og størrelsen endrer seg. Solvind, solas aktivitet og tiden på døgnet bestemmer dette. Nordlysovalen blir også påvirket av hvordan jordas og solas magnetfelt virker på hverandre. På Sydpolen kalles lysfenomenet for sørlys.

Førstemann som studerte nordlyset var den engelske forskeren Edmond Halley (1656–1744). Den norske forskeren Kristian Birkeland (1867–1917) var den neste som studerte nordlyset nøye. Han lagde sin egen moderne og vitenskapelige nordlysteori.

Birkeland mente at nordlyset oppsto når elektrisk ladede partikler kalt katodestråler kom inn i jordatmosfæren. Disse strømmer ut fra flekker på sola. Strålene blir ledet av jordas magnetfelt og trukket ned i atmosfæren rundt polområdene. Partiklene kolliderer med gassene i atmosfæren som tennes og danner lys.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sørlys (Aurora australis) i New Zealand

Lyden av lys

Når partiklene fra solvinden treffer magnetfeltet rundt jorda, dannes det elektromagnetiske bølger kalt radiobølger. Disse gir fra seg lyd som kan fanges opp av spesielle radioer. Noen mener vi kan høre lyden også uten teknologi.

På samisk kalles nordlyset for «Guovssahas». Ordet betyr «det hørbare lyset». Før trodde mange at nordlyset var farlig. Det tror vi ikke i dag, men vi vet likevel ikke alt om det. Både i Tromsø og Alta forskes det stadig på fenomenet.

Nordlys, Island

Kilder:

  • Næss, Ellen Marie: Midgard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021 fra
    https://snl.no/Midgard

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Peter Nicolai Arbo (CC BY 4.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images