Det magiske nordlyset

Før trodde man at nordlyset var en slags portal mellom vår verden og gudenes rike Åsgard. Men hva er det egentlig?

Accessibility icon Det magiske nordlyset

Lyden av nordlyset

Det er en mørk, gnistrende kald vinternatt. Plutselig farer det over hodet ditt en bue av gult, grønt og hvitt lys. Lyset beveger på seg, danser lett eller endrer seg i aggressive kast. Hører du ikke også en knitrende lyd? Hva er egentlig nordlyset?

Den mytiske forklaringen

En mytisk forklaring er en teori som mange mennesker har trodd på uten at den er vitenskapelig bevist. På et fenomen kan det derfor finnes mange ulike forklaringer.  

En ting er sikkert: Nordlyset har opptatt menneskeheten så lenge vi har eksistert på jorda. 

I Sør-Frankrike finnes det hulemalerier av nordlyset som er 30 000 år gamle. De eldste legendene vi kjenner om dette lysfenomenet er hele 4 000 år gamle og stammer fra Kina. I antikken (700 f.Kr. – 500 e.Kr.) knyttet vitenskapsmenn i Europa nordlyset til gudinnen av morgenlyset. Henne kalte de Aurora, som betyr soloppgang.

Lyset ble sammenlignet med en vogn drevet av vinden. Vind på gresk heter «borea». Derfor fikk nordlyset navnet aurora borealis, og fenomenet ble brukt som forklaring på at natten snart var på vei mot dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde av nordlys i Lofoten
Bilde av nordlys i Lofoten

Nordlyset i Norge

I Norge kan vi lese om nordlyset allerede i Kongespeilet. Boka ble skrevet på 1200-tallet og fungerte som den tidens lærebok. Her sto det at nordlyset var ei bru mellom Midgard og Åsgard. Altså en kobling mellom menneskenes verden, Midgard, og de norrøne gudenes rike, Åsgard.

Mange trodde også at nordlyset kunne bringe med seg farlige onde vetter som, på sin ferd gjennom den mørke natta, kunne rive med seg levende mennesker og ta dem med seg tilbake til dødsriket. Flokken av slike vetter ble kalt Åsgårdsreia.

Navnet kommer av «Åsgard», hjemmet til åsene eller vettene, og «rei» som i betydningen ridning eller et ritt. Hvis du plystret eller vinket på nordlyset, kunne vettene oppleve det som erting og komme og ta deg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Åsgårdsreia
Åsgårdsreia

Fra tro til viten

Av ordet «nordlys» er det lett å avlede at naturfenomenet er mest vanlig nord på kloden vår, i områdene rundt Nordpolen. Dette feltet kalles «Nordlysovalen». Plasseringen og størrelsen på dette feltet varierer med tiden på døgnet, men også graden av solvind, solas aktivitet og hvordan jorda og solas magnetfelt virker inn på hverandre. På den sørlige halvkule finner vi et tilsvarende lys rundt Sydpolen, dette kalles sørlys.

Det var den engelske astronomen og vitenskapsmannen Edmond Halley (1656 – 1742) som først virkelig studerte nordlyset. Han ville gi fenomenet en vitenskapelig forklaring. Etter ham kom den norske forskeren Kristian Birkeland (1867 – 1917). Han kunne presentere en moderne nordlysteori. 

Birkeland kunne fortelle at nordlyset oppsto i møtet mellom elektrisk ladede partikler, også kalt katodestråler, som strømmer ut fra solflekker. Disse blir ledet av jordas magnetfelt og trekkes langt ned i atmosfæren rundt polområdene. Når partiklene kolliderer med gassene i atmosfæren, tennes atmosfæregassene som nå lyser som stråler og bølgende buer.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sørlys (Aurora australis) i New Zealand
Sørlys (Aurora australis) i New Zealand

Lyden av lys

Når partiklene fra solvinden treffer magnetfeltet rundt jorda, produseres elektromagnetiske bølger, også kalt radiobølger. Ved hjelp av spesialbygde radioer er det mulig å fange opp lyden. Noen mener likevel det er mulig å høre den uten høyteknologisk hjelp, og på samisk kalles nordlyset for «Guovssahas», som betyr det hørbare lyset.

Nordlysets forunderlige oppførsel blir vi kanskje aldri helt kloke på. I Norge har vi to vitensenter hvor det forskes på det lysende naturfenomenet, ett i Tromsø og ett i Alta.

Nordlys, Island
Nordlys, Island

Kilder:

  • Næss, Ellen Marie: Midgard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021 fra
    https://snl.no/Midgard

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Peter Nicolai Arbo (CC BY 4.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images