Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Naturfag

Norsk

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Tekst i kontekst
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Språket som system og mulighet
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon
2. trinn
Naturfag
  • planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener og sammenligne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året
2. trinn
Norsk
  • lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse
4. trinn
Naturfag
  • undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar
4. trinn
Norsk
  • lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
4. trinn
Norsk
  • samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
4. trinn
Norsk
  • lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
7. trinn
Naturfag
  • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
7. trinn
Norsk
  • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
10. trinn
Naturfag
  • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
10. trinn
Norsk
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
10. trinn
Norsk
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur

Det magiske nordlyset

Før trodde man at nordlyset var en slags portal mellom vår verden og gudenes rike Åsgard. Men hva er det egentlig?

Accessibility icon Det magiske nordlyset

Lyden av nordlyset

Det er en mørk, gnistrende kald vinternatt. Plutselig farer det over hodet ditt en bue av gult, grønt og hvitt lys. Lyset beveger på seg, danser lett eller endrer seg i aggressive kast. Hører du ikke også en knitrende lyd? Hva er egentlig nordlyset?

Den mytiske forklaringen

En mytisk forklaring er en teori som mange mennesker har trodd på uten at den er vitenskapelig bevist. På et fenomen kan det derfor finnes mange ulike forklaringer.  

En ting er sikkert: Nordlyset har opptatt menneskeheten så lenge vi har eksistert på jorda. 

I Sør-Frankrike finnes det hulemalerier av nordlyset som er 30 000 år gamle. De eldste legendene vi kjenner om dette lysfenomenet er hele 4 000 år gamle og stammer fra Kina. I antikken (700 f.Kr. – 500 e.Kr.) knyttet vitenskapsmenn i Europa nordlyset til gudinnen av morgenlyset. Henne kalte de Aurora, som betyr soloppgang.

Lyset ble sammenlignet med en vogn drevet av vinden. Vind på gresk heter «borea». Derfor fikk nordlyset navnet aurora borealis, og fenomenet ble brukt som forklaring på at natten snart var på vei mot dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde av nordlys i Lofoten

Nordlyset i Norge

I Norge kan vi lese om nordlyset allerede i Kongespeilet. Boka ble skrevet på 1200-tallet og fungerte som den tidens lærebok. Her sto det at nordlyset var ei bru mellom Midgard og Åsgard. Altså en kobling mellom menneskenes verden, Midgard, og de norrøne gudenes rike, Åsgard.

Mange trodde også at nordlyset kunne bringe med seg farlige onde vetter som, på sin ferd gjennom den mørke natta, kunne rive med seg levende mennesker og ta dem med seg tilbake til dødsriket. Flokken av slike vetter ble kalt Åsgårdsreia.

Navnet kommer av «Åsgard», hjemmet til åsene eller vettene, og «rei» som i betydningen ridning eller et ritt. Hvis du plystret eller vinket på nordlyset, kunne vettene oppleve det som erting og komme og ta deg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Åsgårdsreia

Fra tro til viten

Av ordet «nordlys» er det lett å avlede at naturfenomenet er mest vanlig nord på kloden vår, i områdene rundt Nordpolen. Dette feltet kalles «Nordlysovalen». Plasseringen og størrelsen på dette feltet varierer med tiden på døgnet, men også graden av solvind, solas aktivitet og hvordan jorda og solas magnetfelt virker inn på hverandre. På den sørlige halvkule finner vi et tilsvarende lys rundt Sydpolen, dette kalles sørlys.

Det var den engelske astronomen og vitenskapsmannen Edmond Halley (1656 – 1742) som først virkelig studerte nordlyset. Han ville gi fenomenet en vitenskapelig forklaring. Etter ham kom den norske forskeren Kristian Birkeland (1867 – 1917). Han kunne presentere en moderne nordlysteori. 

Birkeland kunne fortelle at nordlyset oppsto i møtet mellom elektrisk ladede partikler, også kalt katodestråler, som strømmer ut fra solflekker. Disse blir ledet av jordas magnetfelt og trekkes langt ned i atmosfæren rundt polområdene. Når partiklene kolliderer med gassene i atmosfæren, tennes atmosfæregassene som nå lyser som stråler og bølgende buer.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sørlys (Aurora australis) i New Zealand

Lyden av lys

Når partiklene fra solvinden treffer magnetfeltet rundt jorda, produseres elektromagnetiske bølger, også kalt radiobølger. Ved hjelp av spesialbygde radioer er det mulig å fange opp lyden. Noen mener likevel det er mulig å høre den uten høyteknologisk hjelp, og på samisk kalles nordlyset for «Guovssahas», som betyr det hørbare lyset.

Nordlysets forunderlige oppførsel blir vi kanskje aldri helt kloke på. I Norge har vi to vitensenter hvor det forskes på det lysende naturfenomenet, ett i Tromsø og ett i Alta.

Nordlys, Island

Kilder:

  • Næss, Ellen Marie: Midgard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021 fra
    https://snl.no/Midgard

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Peter Nicolai Arbo (CC BY 4.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images