Læreplantilkobling

Fag

Norsk

Naturfag

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Tekst i kontekst
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Språket som system og mulighet
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon
2. trinn
Naturfag
  • planlegge og gjennomføre undersøkelser av vær og himmelfenomener og sammenligne målinger, observasjoner og værtegn gjennom året
2. trinn
Norsk
  • lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse
4. trinn
Naturfag
  • undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar
4. trinn
Norsk
  • lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
4. trinn
Norsk
  • samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
4. trinn
Norsk
  • lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære
7. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg
7. trinn
Naturfag
  • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar
7. trinn
Norsk
  • lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på samers tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
10. trinn
Naturfag
  • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere avhengige og uavhengige variabler og samle data for å finne svar
10. trinn
Norsk
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
10. trinn
Norsk
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur

Det magiske nordlyset

Før trodde man at nordlyset var en slags portal mellom vår verden og gudenes rike Åsgard. Men hva er det egentlig?

Accessibility icon Det magiske nordlyset

Lyden av nordlyset

Det er vinter og midt på natta. Over himmelen farer det et lys. Lyset er gult, grønt og hvitt. Det beveger på seg. Kan du høre at det knitrer? Hva er egentlig nordlyset?

En mytisk forklaring

En mytisk forklaring er en teori som forteller hvorfor ting er som de er. Men teorien kan ikke bevises.

En ting er sikkert: Mennesker har alltid vært opptatt av nordlyset.

Sør i Frankrike finnes det tegninger av nordlyset inne i en hule. Tegningene er 30 000 år gamle. De eldste fortellingene om nordlyset er fra Kina. Historiene er 4 000 år gamle. I antikken (700 f.Kr. – 500 e.Kr.) trodde man at nordlyset var et tegn fra gudinnen Aurora. Navnet betyr soloppgang.

Lyset lignet en vogn. Man trodde at vinden dyttet vognen frem. Det greske ordet for vind er «borea». Nordlyset fikk derfor navnet aurora borealis.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bilde av nordlys i Lofoten

Nordlyset i Norge

Kongespeilet er en norsk bok. Den ble skrevet på 1200-tallet. Her står det at nordlyset er ei bru. Brua gikk mellom Midgard og Åsgard. Midgard var der menneskene bodde. Åsgard var der gudene bodde.

Mange trodde at nordlyset hadde farlige krefter og besto av en flokk onde vetter. En slik flokk ble kalt Åsgårdsreia. Den kunne rive levende mennesker med til dødsriket.

«Åsgard» var hjemmet til åsene eller vettene. Hvis du plystret på dem, kunne de komme og ta deg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Åsgårdsreia

Fra tro til viten

Nordlyset oppstår på himmelen nær Nordpolen. Området kalles «Nordlysovalen». Den kan endre seg og påvirkes av solas aktivitet, tid på døgnet og jordas magnetfelt. Rundt Sydpolen kalles fenomenet sørlys.

Edmond Halley (1656–1744) var en engelsk forsker som ville forklare hva nordlyset egentlig var. Kristian Birkeland (1867–1917) var en norsk forsker som senere laget en moderne nordlysteori.

Kristian Birkeland forklarte at nordlys oppstår i møtet mellom jordatmosfæren og elektrisk ladede partikler. Disse strømmer ut fra flekker på sola og dras ned mot jordas magnetfelt ved polene. De kolliderer med gasser i atmosfæren som så danner lys.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sørlys (Aurora australis) i New Zealand

Lyden av lys

Når partiklene fra solvinden treffer magnetfeltet rundt jorda, dannes elektromagnetiske bølger kalt radiobølger. Lyden av disse kan fanges opp på spesielle radioer. På samisk kalles nordlyset «Guovssahas», som betyr «det hørbare lyset».

Før trodde mange at nordlyset var farlig, men ikke idag. Fremdeles vet vi ikke alt om nordlyset. Både i Tromsø og Alta forskes det stadig på fenomenet.

Nordlys, Island

Kilder:

  • Næss, Ellen Marie: Midgard i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2021 fra
    https://snl.no/Midgard

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Peter Nicolai Arbo (CC BY 4.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images