Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Energi og materie
  • Jorda og livet på jorda
  • Teknologi
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Kropp og helse
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn
  • Demokratiforståing og deltaking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
4. trinn
Naturfag
  • utforske observerbare størrelser som fart og temperatur og knytte dem til energi
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
7. trinn
Naturfag
  • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Naturfag
  • beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
10. trinn
Naturfag
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
10. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og beskrive noen sentrale bølgefenomener
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg

Energi kommer i mange former

Vi tenker kanskje mest på elektrisk strøm når vi tenker på energi, men energi kan komme i mange former. Hvilke energikilder kan gjøre en positiv forskjell for klimaet?

Accessibility icon Energi kommer i mange former

Energi kommer i mange former

Kanskje er det mest elektrisk strøm vi tenker på med energi, men den kan komme i mange former. Energi kan aldri oppstå eller forsvinne, men kan gå over til andre former. Når du løper, skaper du bevegelsesenergi eller kinetisk energi. Det skapes en kjemisk energi når vi spiser mat. Tenk deg at du først spiser og så løper – da går energien fra kjemisk til kinetisk energi.

Vi får mest energi fra sola. Den er en fornybar energikilde. Solenergi sørger for vannets kretsløp, vind, bølger og fotosyntese. De energikildene vi bruker mest av, er kull, olje og gass. Dette er fossile, ikke-fornybare energikilder som brukes opp.

Solen skinner på blå himmel

Sola gir energi

Fornybare energikilder, slik som sola, brukes ikke opp. Vi kan også bruke sola for å få elektrisk energi, men da trenger vi solcellepaneler. Hvis vi benyttet all energi fra sola til elektrisk energi, kunne vi hatt 15 000 ganger mer energi.

I noen land, der de har mer sollys, brukes solenergi mer enn vi gjør i Norge. Solcellepaneler kan utnyttes i enda større grad. I varme land bruker de også sola til å varme opp vann direkte. Da har de vann i en beholder på taket, og så blir vannet varmet opp av sola gjennom dagen.

Vannkraft

I Norge produserer vi mye elektrisk strøm ved å bruke vannkraft fra fosser og større elver. Siden vi har så mye elektrisk strøm tilgjengelig, bruker vi også mye. Å bruke vannkraft gjør at man må bygge demninger. Det gjøres for å samle opp vannet og slippe det ut ved behov. Kraftverkene trenger også veier, strømmaster og kraftlinjer.

Når man bygger demninger, legges landområder under vann. Det kan skade dyre- og plantelivet i området. I noen land har man bygd store demninger for å lage innsjøer for vannkraft. Da har folk måttet flytte fra hjemstedet sitt fordi det har blitt lagt under vann.

Vindkraft

Har du vært på ferie i Danmark og sett alle vindmøllene? De bruker vind for å lage elektrisk strøm. Tyskland og USA har også mange vindmøller, og det finnes noen i Norge. Vind er en fornybar ressurs, og den forurenser ikke – men det finnes likevel ulemper. Vindmøllene er veldig høye, tar stor plass og lager støy. For fugler kan de være veldig farlige.

Bølger og geotermikk

Noen kilometer under jordoverflaten finnes det en varm og glødende masse som kalles mantel. Denne varmen kan vi hente og bruke på overflaten. Det kalles geotermisk energi.

Bølgekraft kan også gjøres om til elektrisk energi. Da bruker man energien som bølgene lager gjennom sin bevegelse. Men disse to formene for å lage elektrisk energi, er kostbare og ganske vanskelige å få til. Derfor er de lite brukt i dag.

📷  Varm kilde som koker over på Island, viser at temperaturen under jordoverflaten er ganske høy.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Fossil energi

Naturressurssene kull, olje og gass ligger under jordoverflaten. Det kalles fossil energi. Det er fordi det består av rester av døde dyr og planter som levde for mange millioner år siden. Når vi bruker fossil energi, slipper vi ut mange giftige klimagasser. Det gjør at klimaet på jorda endrer seg.

Fossil energi gjør også at regn kan falle ned som sur nedbør. Det kan gjøre skade på innsjøer, jord, skog og bygninger. Sur nedbør er forurenset luft blandet med regn. Du kan forestille deg sur nedbør som at det regnet sitronsaft istedenfor rent vann.

En olje- og gassnasjon

Norge er en olje- og gassnasjon. I 1969 gjorde man det første store oljefunnet i Nordsjøen. Senere har vi funnet mange nye områder hvor vi henter opp olje og gass. Det vi ikke bruker selv, selger vi til andre land. Dette har gitt Norge store inntekter, og det har gjort at vi har hatt råd til å utvikle en velferdsstat. Motstandere av oljeleting mener at det har store miljømessige konsekvenser. Tilhengere mener at det er med å skape velferd og arbeidsplasser.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Atomkraft

Kjernekraftverk, eller atomkraftverk, gir mye elektrisk energi. Denne energien er miljøvennlig, men ulykker kan få store konsekvenser for klimaet. I 1986 eksploderte et kjernekraftverk i Tsjernobyl i Ukraina. Mange som bodde i nærheten, ble veldig syke. I Japan ble et kjernekraftverk i Fukushima rammet av et jordskjelv i 2011. Etter disse ulykkene har mange land derfor besluttet å stenge sine atomkraftverk.

Spare strøm

I Norge bruker vi mye elektrisk strøm. Å vite akkurat hvor mye vi bruker, er veldig lurt. Da kan vi prøve å redusere forbruket litt. Lavere temperatur i huset hjelper. I tillegg kan vi huske å slå av elektriske apparater som ikke er i bruk, og passe på hvor mye vann vi bruker.

I mange norske hus finner du varmepumper. Disse gir mer energi enn vanlige varmeovner. Det gjør at vi bruker mindre elektrisk energi eller mindre ved, olje eller gass til oppvarming. Mye av søppelet vårt blir brent opp i fjernvarmeanlegg, og denne varmen brukes for å varme opp hus.

Varmepumpe som henger oppunder taket over et vindu med gardiner.

Kilder:

  • Bøe, Maria Vetleseter: energi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2022 fra https://snl.no/energi

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images