Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Energi og materie
  • Jorda og livet på jorda
  • Teknologi
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Kropp og helse
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn
  • Demokratiforståing og deltaking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
4. trinn
Naturfag
  • utforske observerbare størrelser som fart og temperatur og knytte dem til energi
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
7. trinn
Naturfag
  • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Naturfag
  • beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
10. trinn
Naturfag
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
10. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og beskrive noen sentrale bølgefenomener
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg

Energi kommer i mange former

Vi tenker kanskje mest på elektrisk strøm når vi tenker på energi, men energi kan komme i mange former. Hvilke energikilder kan gjøre en positiv forskjell for klimaet?

Accessibility icon Energi kommer i mange former

Energi kommer i mange former

Tenker du mest på elektrisk strøm når du tenker på energi?  Energi kan aldri oppstå eller forsvinne, men kan gå over til andre former. Når du løper, skaper bevegelsen en kinetisk energi. Når du spiser mat, skapes en kjemisk energi. Tenk deg at du først spiser og så løper – da går energien fra kjemisk til kinetisk energi.

Sola gir oss mest energi. Den er en fornybar energikilde. Den sørger for vannets kretsløp, vind, bølger og fotosyntese. Vi bruker mest energi fra kull, olje og gass. Dette er fossile, ikke-fornybare energikilder som brukes opp.

Solen skinner på blå himmel

Sola gir energi

Fornybare energikilder brukes ikke opp. Sola kan brukes for å få elektrisk energi. Da trenger vi solcellepaneler. Hvis vi brukte all energi fra sola som elektrisk energi, kunne vi hatt 15 000 ganger mer energi.

I Norge er det ofte kaldt og lite sollys. I varmere land kan man ta i bruk mer av solas energi. Der kan sola også varme opp vann. I mange land setter de vann på taket, så varmes det opp i løpet av dagen.

Vannkraft

I Norge produserer vi mye elektrisk strøm. Det brukes vannkraft fra fosser og større elver. Vi har mye strøm her, men vi bruker også mye. Med demninger samler vi opp vannet – så slippes det ut ved behov. Kraftverkene trenger også veier, strømmaster og kraftlinjer.

Når man bygger demninger, hoper det seg opp med vann på den ene siden. Det kan skade dyre- og plantelivet i området. I noen land har man bygd så store demninger at små byer har blitt lagt under vann. Folk har måttet flytte fra hjemstedet sitt.

Vindkraft

Har du vært på ferie i Danmark og sett alle vindmøllene? Vind kan brukes for å lage elektrisk strøm. Tyskland og USA har også mange vindmøller. Norge har noen, men ikke mange. Vind er en fornybar ressurs. Den forurenser ikke. Vindmøller er likevel ikke bare positivt. De er veldig høye og tar stor plass. De lager en del støy. For fugler kan de være farlige.

Bølger og geotermikk

Noen kilometer under jordoverflaten er det en varm og glødende masse. Den kalles mantel. Denne varmen kan vi hente og bruke på overflaten. Det kalles geotermisk energi.

Det er også noe som heter bølgekraft. Det er energien i bølgenes bevegelse, og denne kan gjøres om til elektrisk energi. Men det koster mye å lage elektrisk energi på disse måtene, og det er ganske vanskelig å få til. Derfor er de lite brukt i dag.

📷  Varm kilde som koker over på Island, viser at temperaturen under jordoverflaten er ganske høy.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Fossil energi

Visste du at det ligger naturressurser som kull, olje og gass under jordoverflaten? Vi kaller det fossil energi, og det er egentlig rester av døde dyr og planter. Disse levde for mange millioner år siden. Når vi bruker fossil energi, slipper vi ut mange giftige klimagasser. Det gjør at klimaet på jorda endres.

Fossil energi kan også føre til sur nedbør. Det kan gjøre skade på innsjøer, jord, skog og bygninger. Sur nedbør er forurenset luft blandet med regn. Tenk om det regnet sitronsaft istedenfor rent vann? Slik kan du forestille deg sur nedbør.

En olje- og gassnasjon

Norge er en olje- og gassnasjon. Det første store oljefunnet i Nordsjøen var i 1969. Senere har vi funnet mange nye områder med olje og gass. Det vi ikke bruker selv, selger vi til andre land. Norge tjener veldig mye penger på dette. Det har gitt oss råd til å ha en velferdsstat. Motstandere av oljeleting mener at det skader miljøet. Tilhengere mener at det skaper velferd og arbeidsplasser.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Atomkraft

Kjernekraftverk, eller atomkraftverk, gir mye elektrisk energi. Den er miljøvennlig. Men hvis kraftverket blir ødelagt, kan det være veldig farlig. I 1986 eksploderte et kjernekraftverk i Tsjernobyl i Ukraina. Mange som bodde der, ble veldig syke. I Fukushima i Japan ble et kjernekraftverk rammet av et jordskjelv i 2011. Etter ulykkene har mange land valgt å stenge sine atomkraftverk.

Spare strøm

I Norge bruker vi mye elektrisk strøm. Å vite akkurat hvor mye vi bruker, er veldig lurt. Da blir det enklere å spare på strømmen. Vi kan senke temperaturen i huset, og vi kan skru av elektriske apparater som ikke er i bruk. I tillegg kan vi passe på hvor mye vann vi bruker.

Mange norske hus har varmepumper. De gir mer energi enn vanlige varmeovner. Da bruker vi mindre strøm. Vi bruker også mindre ved, olje eller gass til oppvarming. Mye av søppelet vårt brennes i fjernvarmeanlegg. Det brukes for å varme opp hus.

Varmepumpe som henger oppunder taket over et vindu med gardiner.

Kilder:

  • Bøe, Maria Vetleseter: energi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. februar 2022 fra https://snl.no/energi

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images