Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Energi og materie
  • Jorda og livet på jorda
  • Teknologi
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Kropp og helse
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn
  • Demokratiforståing og deltaking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

4. trinn
Naturfag
  • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
4. trinn
Naturfag
  • utforske observerbare størrelser som fart og temperatur og knytte dem til energi
4. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og gi døme på nokre sider ved berekraftig utvikling
7. trinn
Naturfag
  • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
10. trinn
Naturfag
  • beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
10. trinn
Naturfag
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
10. trinn
Naturfag
  • gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og beskrive noen sentrale bølgefenomener
VG1 SF
Naturfag
  • utforske og beskrive elektromagnetisk og ioniserende stråling, og vurdere informasjon om stråling og helseeffekter av ulike strålingstyper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg

Energi kommer i mange former

Vi tenker kanskje mest på elektrisk strøm når vi tenker på energi, men energi kan komme i mange former. Hvilke energikilder kan gjøre en positiv forskjell for klimaet?

Accessibility icon Energi kommer i mange former

Energi kommer i mange former

Energi kan aldri oppstå eller forsvinne, men kan gå over til andre former. Energien du skaper når du løper, kalles bevegelsesenergi eller kinetisk energi. Vi kan få energi gjennom mat vi spiser, det kalles kjemisk energi. Tenk deg så at du først spiser og så løper – da går energien over fra kjemisk til kinetisk energi.

Vi får mest energi fra sola, og den er en fornybar energikilde. Solenergien sørger for vannets kretsløp, vind, bølger og fotosyntese. De energikildene vi bruker mest av, er kull, olje og gass. Dette er ikke-fornybare energikilder, altså energikilder som brukes opp. Vi kaller slike energikilder for fossile energikilder.

Solen skinner på blå himmel

Sola gir energi

Fornybare energikilder brukes ikke opp. Eksempler på slike er sola, vind, bølger og vann. Vi kan også bruke sola for å få elektrisk energi, men da må vi bruke solcellepaneler. Hvis vi kunne brukt all energien fra sola som elektrisk energi, ville vi hatt 15 000 ganger mer energi enn det som brukes av mennesker i dag.

I noen land brukes solenergi mer enn vi gjør i Norge. Det er fordi de har mer sol enn vi har, og solcellepaneler kan utnyttes i enda større grad. I varme land bruker de også sola til å varme opp vann direkte. Da har de vann i en beholder som står på taket, og så blir vannet varmet opp av sola gjennom dagen.

Vannkraft

I Norge produserer vi mye elektrisk strøm gjennom å bruke vannkraft fra fosser og større elver. Siden vi har så mye elektrisk strøm tilgjengelig, bruker vi også mye. Å bruke vannkraft gjør at man må bygge demninger, veier, sette opp strømmaster og kraftlinjer. Demningene gjør at man kan samle opp vannet og slippe ut vann etter behov.

Når man bygger demninger, legges landområder under vann, og disse kan skade dyre- og plantelivet i området. I enkelte andre land har man bygd store demninger for å lage innsjøer for vannkraft. Da har folk måttet flytte fra hjemstedet sitt fordi det blir lagt under vann.

Vindkraft

Hvis du har vært på ferie i Danmark, har du kanskje sett alle vindmøllene? De bruker vind for å lage elektrisk strøm. Også land som Tyskland og USA har mange vindmøller, og det finnes også noen i Norge. Vind er en fornybar ressurs, og den forurenser ikke. Ulempene med slike vindmøller er at de er høye og synes godt i terrenget, tar stor plass og at det er en del støy. For fugler kan slike vindmøller være en fare.

Bølger og geotermikk

Vi kan også utnytte geotermisk energi. Det betyr å hente ut varme langt nede i jorda for å bruke den på overflaten. Noen kilometer under jordoverflaten finnes det nemlig en varm og glødende masse som kalles mantel.

Bølgekraft kan også gjøres om til elektrisk energi. Da bruker man energien som bølgene lager gjennom sin bevegelse.

Begge disse formene for å lage elektrisk energi er kostbare og til dels vanskelige å få til – og er derfor lite brukt i dag.

📷  Varm kilde som koker over på Island, viser at temperaturen under jordoverflaten er ganske høy.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Fossil energi

Kull, olje og gass ligger under jordoverflaten. Vi kaller disse for fossil energi, fordi disse naturressursene består av rester av døde dyr og planter som levde for mange millioner år siden. Når vi bruker fossil energi, slipper vi ut mange giftige klimagasser som gjør at klimaet på jorda endrer seg.

Fossil energi gjør også at regn kan falle ned som sur nedbør, og gjøre skade på innsjøer, jord, skog og bygninger. Sur nedbør kommer av at forurenset luft blander seg med regn. Du kan forestille deg sur nedbør som om det regnet sitronsaft fremfor rent vann.

En olje- og gassnasjon

Norge er en olje- og gassnasjon. I 1969 gjorde man det første store oljefunnet i Nordsjøen. Senere har vi fått mange nye områder hvor vi henter opp olje og gass. Det vi ikke bruker selv, selger vi til andre land. Dette har gitt Norge store inntekter, og det har gjort at vi har hatt råd til å utvikle en velferdsstat. Oljeleting har både motstandere og tilhengere. Motstanderne peker på de miljømessige konsekvensene, mens tilhengerne ofte peker på velferd og det å skape arbeidsplasser.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Atomkraft

Kjernekraftverk, eller atomkraftverk, gir mye elektrisk energi. Energien fra kjernekraftverk er miljøvennlig, men dersom kjernekraftverket blir ødelagt, får det store konsekvenser for klimaet. I 1986 eksploderte et kjernekraftverk (Tsjernobyl) i Ukraina, og mange som bodde i nærheten, ble veldig syke. I Japan ble et kjernekraftverk i Fukushima rammet av et jordskjelv i 2011. Mange land har derfor besluttet å stenge sine atomkraftverk etter disse ulykkene.

Spare strøm

I Norge bruker vi mye elektrisk strøm. Vi bør derfor være oppmerksomme på hvor mye strøm vi bruker, og prøve å redusere forbruket vårt. Dette kan vi gjøre gjennom å ha litt lavere temperatur i huset, lufte kort og ofte, slå av elektriske apparater helt når vi ikke bruker dem, og være oppmerksomme på hvor mye vann vi bruker.

I mange norske hus finner du i dag varmepumper. Disse gir mer energi enn vanlige varmeovner, og de gjør at vi bruker mindre elektrisk energi eller bruker mindre ved, olje eller gass til oppvarming. Mye av søppelet vårt blir brent opp, og denne varmen brukes i fjernvarmeanlegg for å varme opp hus.

Varmepumpe som henger oppunder taket over et vindu med gardiner.

Kilder:

  • Bøe, Maria Vetleseter: energi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2022 fra https://snl.no/energi
  • Hofstad, Knut; Rosvold, Knut A.: fossilt brensel i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2022 fra https://snl.no/fossilt_brensel
  • Rosvold, Knut A.; Hofstad, Knut: kjernekraftverk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. februar 2022 fra https://snl.no/kjernekraftverk

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images