Matproduksjon

Det er store skjevheter i hvordan maten på kloden er fordelt. Noen har i overflod, mens andre sulter. Mange mener at det egentlig er nok mat til alle.

Det er ikke befolkningsvekst som er problemet, men hvordan vi fordeler maten og hva som står på menyen. Produksjon av kjøtt gjør at vi forbruker mye av jordas ressurser. Vi bruker mye dyrkingsjord til dyrefôr fremfor mat til mennesker. Noen velger å bruke planter som raps og mais til å lage drivstoff, fremfor å bruke plantene som mat.

Kuer i flokk

Forbruk av ressurser

I tillegg til at mye matjord blir brukt til å produsere dyrefôr, står storfedrift for mer utslipp av klimagasser enn hele transportindustrien. Samtidig forbruker kjøttbransjen store vannressurser. For å produsere én kilo biffkjøtt brukes over 15 000 liter vann.

Trykk på knappen under for å se hvor mye vann som forbrukes for andre matvarer.

Kuer drikker vann

Globale utfordringer

Det er en stor utfordring å produsere nok mat i verden fordi befolkningstallet øker. Naturkatastrofer og krig gjør det også vanskeligere å produsere nok mat flere steder i verden. Mange har heller ikke råd til å kjøpe den maten de behøver.

Samtidig som det i mange land er vanskelig å mette befolkningen, preges den vestlige verden av at mange spiser altfor mye.

Mange blir så overvektige at de må starte på slankekur. Da brukes i stor grad enda mer av matvareressursene i verden.

Mange av disse diettene er nemlig basert på lite karbohydrater, store mengder proteiner og fettholdig mat som kjøtt, ost og egg. Karbohydrater finnes i brød, poteter, grønnsaker, frukt og sukkerholdig mat.

For å produsere én kilo storfekjøtt kreves det syv kilo korn. Mange mener derfor at vi bør spise mindre kjøtt og mer korn og grønnsaker.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Overvekt

FNs bærekraftsmål

FN har satt seg 17 mål for en global bærekraftig utvikling. Ett av disse målene handler om å utrydde sult.

Målet handler om at alle mennesker skal ha tilgang på nok næringsrik mat hele året. Dette er en av FN sine mange menneskerettigheter. Likevel blir det flere og flere som sulter.

Det positive er at verden inneholder mer enn nok mat til at alle skal kunne spise seg mette. Vi må bare fordele ressursene mer rettferdig, og ikke kaste den maten vi selv ikke spiser.

Et grafisk bilde av bærekraftsmålet til FN: utrydde sult

Innen 2030  …

…  er målet å utrydde sult og sikre alle mennesker tilgang til nok, trygg og sunn mat. Særlig for fattige, flyktninger og spedbarn.

…  skal alle former for feilernæring utryddes.

Innen 2030  …

 

…  skal produktiviteten og inntektene til små lokale matprodusenter dobles. Særlig blant kvinner, urfolk og nomader.

…  skal det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon over hele verden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En dames hender som fordeler korn på mange barn sine hender

Hvordan ligger vi an?

Verden er ikke i rute til å nå målet om å utrydde sult innen 2030, for tallene går feil vei.

  • I 2019 led cirka 690 millioner mennesker av sult. Dette er 8,9 prosent av verdens befolkning.
  • To milliarder mennesker hadde ikke tilgang til sikker, næringsrik eller nok mat i 2019.
  • 1 av 11 lider av underernæring. Høyest på denne stigen ligger Haiti, Nord-Korea og Madagaskar.
En jente som står inntil veggen med en tom tallerken

Hva kan du gjøre?

Du kan bidra til å kaste mindre mat. Planlegg innkjøpene dine bedre. Ikke kjøp mer enn du trenger. Ikke vær altfor opptatt av datomerking. Se, lukt eller smak på mat og drikke som har gått ut på dato før du kaster den. Utgått mat trenger ikke være dårlig!

En dame som lukter på sur melk

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images
  6. Getty Images
  7. Getty Images