Er identitet noe som er medfødt?
Vår identitet sier noe om hvem vi er. Alle er unike mennesker, så identiteten vår er forskjellig. Kan vi forandre identiteten vår eller er den lik hele livet?
Hva er identitet?
Identitet er ikke noe vi blir født med. Den utvikler seg over tid. Identitet er heller ikke noe som er likt hele livet. Den kan forandres i forhold til vår livssituasjon.
Den personlige identiteten handler om å vite hvem vi er og hvordan vi ønsker å være. Hvordan vi ser på oss selv og hvordan andre ser oss, kan være ganske forskjellig. Det viktige er at alle har sin egen identitet. Alle er unike, og det betyr å ikke være lik alle andre.
En ung mann som ser mot oss med lue og ring i leppa.
Gruppeidentitet
Gruppeidentitet handler om å ha noe felles med en gruppe mennesker. Det kan variere ut ifra hva slags gruppe man tilhører.
En gruppeidentitet kan være «oss kvinner» eller «oss nordmenn». Kanskje er den «vi som elsker fotball» eller «vi som er i korpset». Da føler vi oss som en del av et større fellesskap. Å tilhøre et fellesskap kan være både godt og dårlig.
På den ene siden er vi mennesker skapt for å være sammen. Vi er sosiale vesener, og det er viktig å være sammen med andre mennesker. Men gruppa vi er en del av, behøver ikke alltid å være god for oss.
Kanskje er det en gruppe som dyrker rasisme og kriminalitet, eller som fremmer selvskading og rusmidler.
1 / 2
Skolekorps i stor klynge med instrumentene hevet over hodet.
Roller og forventninger
Det stilles forventninger til oss hele tiden. Ut ifra hvem vi er og hva vi gjør. Dette kalles å ha en rolle. Det stilles forventninger til din oppførsel i ulike situasjoner. Du har ulike roller hjemme, i klasserommet, på jobb eller sammen med venner.
Noen ganger kan det være vanskelig å leve opp til rollen du har. Det er ikke sikkert du fikser skolen eller fotballen, selv om alle rundt deg forventer det.
En rolle kan også være avhengig av posisjon. Det er forskjell på barn og voksen, og om man jobber i butikk eller er statsminister i Norge.
1 / 2
Undervisning i et klasserom der mange elever rekker opp hånda.
Roller endrer seg over tid
Roller endrer seg over tid. Fra å være barn blir du voksen. Fra å være elev begynner du å jobbe, og kanskje blir du forelder. Alt dette gir deg helt ulike roller.
Noen roller er formelle, mens andre er uformelle. Uformelle roller er å være datter, far eller elev. Formelle roller kan være en jobb du blir ansatt i, eller om man sitter i styret i borettslaget.
Endre rolle
Hvis du oppfører deg annerledes enn folk forventer, kan det skape usikkerhet. Det kan noen ganger være vanskelig å følge reglene hjemme, på skolen eller i samfunnet ellers.
Det å endre på den rollen du har kan være vanskelig. Hvis du har blitt stemplet som urokråke eller problembarn på skolen, kan det være vanskelig å endre den rollen.
Et eksempel kan være ungdom som gjør opprør mot foreldre sine. Et annet eksempel kan være forskjellen mellom hva unge og eldre mener er akseptabelt språkbruk.
1 / 3
To tenåringsgutter plager en medelev ved en rekke med skap.
Rollebytte
Hvordan ville du oppført deg hvis du tok en annen rolle?
- du blir plutselig 80 år gammel
- du blir mamma eller pappa
- du skifter religion
- du blir statsminister i Norge
- du skifter kjønn
Sorthvitt bilde av en far og ung sønn der sønnen er kledd som faren i dress og hatt.
Sosialisering
Sosialisering betyr at du lærer hvordan du skal oppføre deg i et samfunn. Du bør vite om de forventningene som stilles til deg. Det gjør at vi kan skille mellom rett og galt.
Hvis man ikke følger reglene i samfunnet, får det konsekvenser. I verste fall kan du bli satt i fengsel eller få store bøter. Da har du gjort noe kriminelt. Men du kan også få straff hvis du gjør noe galt på skolen eller hjemme.
1 / 2
En mann sitter med hodet bøyd i en fengselscelle.
Å bryte med normer
Hvis man gjør noe helt annet enn det samfunnet forventer, kalles det sosialt avvik. Det kan virke både positivt og negativt.
Negativt fordi det kan føre til kriminalitet (bryter lover og regler). Positivt fordi endringer kan gjøre at samfunnet utvikler seg videre.
En ung mann med sort hettegenser, sort skinnjakke og hanekam med striper av gult og fiolett.
Sosiale medier
Sosiale medier har på mange måter gjort noe med folks identitet. For mange blir det et press for å fremstå perfekt, mens andre presenterer seg selv uten filter. Hvem vi utgir oss for å være på sosiale medier, kan være ganske forskjellig fra den vi egentlig er.
På den måten er det ikke så enkelt å finne sin identitet. Samfunnet, venner og familie har forventninger til hvem du skal være. Det er ikke alltid det passer med din egen oppfattelse. Hva betyr det å være seg selv, og hvor lett er det?
Ung influenser med rosa hår som viser frem en gullsko foran et kamera.
Kilder:
- identitet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. november 2021 fra https://snl.no/identitet
- Skirbekk, Sigurd; Tjora, Aksel: sosialisering i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 23. november 2021 fra https://snl.no/sosialisering
- naku.no (23.11.21): Identitet
https://naku.no/kunnskapsbanken/identitet
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
