Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

KRLE

Core Kjerneelementer

  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
KRLE
  • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
10. trinn
KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering

Hva er identitet?

Identitet er ikke noe vi blir født med. Den utvikler seg over tid. Identitet er heller ikke noe som er likt hele livet. Den kan forandres i forhold til vår livssituasjon.

Den personlige identiteten handler om å vite hvem vi er og hvordan vi ønsker å være. Hvordan vi ser på oss selv og hvordan andre ser oss, kan være ganske forskjellig. Det viktige er at alle har sin egen identitet. Alle er unike, og det betyr å ikke være lik alle andre.

En ung mann som ser mot oss med lue og ring i leppa.

Gruppeidentitet

Gruppeidentitet handler om å ha noe felles med en gruppe mennesker. Det kan variere ut ifra hva slags gruppe man tilhører.

En gruppeidentitet kan være «oss kvinner» eller «oss nordmenn». Kanskje er den «vi som elsker fotball» eller «vi som er i korpset». Da føler vi oss som en del av et større fellesskap. Å tilhøre et fellesskap kan være både godt og dårlig.

På den ene siden er vi mennesker skapt for å være sammen. Vi er sosiale vesener, og det er viktig å være sammen med andre mennesker. Men gruppa vi er en del av, behøver ikke alltid å være god for oss.

Kanskje er det en gruppe som dyrker rasisme og kriminalitet, eller som fremmer selvskading og rusmidler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skolekorps i stor klynge med instrumentene hevet over hodet.

Roller og forventninger

Det stilles forventninger til oss hele tiden. Ut ifra hvem vi er og hva vi gjør. Dette kalles å ha en rolle. Det stilles forventninger til din oppførsel i ulike situasjoner. Du har ulike roller hjemme, i klasserommet, på jobb eller sammen med venner.

Noen ganger kan det være vanskelig å leve opp til rollen du har. Det er ikke sikkert du fikser skolen eller fotballen, selv om alle rundt deg forventer det.

En rolle kan også være avhengig av posisjon. Det er forskjell på barn og voksen, og om man jobber i butikk eller er statsminister i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Undervisning i et klasserom der mange elever rekker opp hånda.

Roller endrer seg over tid

Roller endrer seg over tid. Fra å være barn blir du voksen. Fra å være elev begynner du å jobbe, og kanskje blir du forelder. Alt dette gir deg helt ulike roller.

Noen roller er formelle, mens andre er uformelle. Uformelle roller er å være datter, far eller elev. Formelle roller kan være en jobb du blir ansatt i, eller om man sitter i styret i borettslaget.

Endre rolle

Hvis du oppfører deg annerledes enn folk forventer, kan det skape usikkerhet. Det kan noen ganger være vanskelig å følge reglene hjemme, på skolen eller i samfunnet ellers.

Det å endre på den rollen du har kan være vanskelig. Hvis du har blitt stemplet som urokråke eller problembarn på skolen, kan det være vanskelig å endre den rollen.

Et eksempel kan være ungdom som gjør opprør mot foreldre sine. Et annet eksempel kan være forskjellen mellom hva unge og eldre mener er akseptabelt språkbruk.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To tenåringsgutter plager en medelev ved en rekke med skap.

Rollebytte

Hvordan ville du oppført deg hvis du tok en annen rolle?

  • du blir plutselig 80 år gammel
  • du blir mamma eller pappa
  • du skifter religion
  • du blir statsminister i Norge
  • du skifter kjønn
Sorthvitt bilde av en far og ung sønn der sønnen er kledd som faren i dress og hatt.

Sosialisering

Sosialisering betyr at du lærer hvordan du skal oppføre deg i et samfunn. Du bør vite om de forventningene som stilles til deg. Det gjør at vi kan skille mellom rett og galt.

Hvis man ikke følger reglene i samfunnet, får det konsekvenser. I verste fall kan du bli satt i fengsel eller få store bøter. Da har du gjort noe kriminelt. Men du kan også få straff hvis du gjør noe galt på skolen eller hjemme.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En mann sitter med hodet bøyd i en fengselscelle.

Sosialt avvik

Hvis man gjør noe helt annet enn det samfunnet forventer, kalles det sosialt avvik. Det kan virke både positivt og negativt.

Negativt fordi det kan føre til kriminalitet (bryter lover og regler). Positivt fordi endringer kan gjøre at samfunnet utvikler seg videre.

Som et eksempel kan man se på praksis med homofili. Tidligere var det forbudt, mens nå er det tillatt i Norge. Homofile kan gifte seg og få barn. I enkelte andre land praktiserer man fortsatt dødsstraff for homofile.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En familie på to menn og to barn leker med såpebobler.

Kilder:

  • Skirbekk, Sigurd; Tjora, Aksel: sosialisering i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 23. november 2021 fra https://snl.no/sosialisering

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images