Hva er identitet?

Identitet er ikke noe som er medfødt, men noe som utvikler seg over tid. Identitet er heller ikke noe som er det samme hele livet. Vi kan endre og justere identiteten vår.

Den personlige identiteten handler om å vite hvem vi er og hvordan vi ønsker å være. Hvordan vi ser på oss selv og hvordan andre ser oss, kan være ganske forskjellig. Det viktige er at alle har sin egen identitet. Vi er alle nemlig unike, og det betyr å ikke være lik alle andre.

En ung mann som ser mot oss med lue og ring i leppa.

Gruppeidentitet

Gruppeidentitet handler om å ha fellestrekk med en gruppe mennesker, og kan variere ut ifra hva slags gruppe man tilhører.

En gruppeidentitet kan være «oss kvinner» eller «oss nordmenn». Kanskje er den «vi som elsker fotball», «vi som er i korpset» eller «oss muslimer». Da føler vi oss som en del av et større fellesskap. Å tilhøre et fellesskap kan være både godt og dårlig.

På den ene siden er vi mennesker skapt for å være sammen. Vi er sosiale vesener, og det er viktig å være sammen med andre mennesker. Men gruppa vi føler oss som en del av, behøver ikke alltid å være god for oss.

Kanskje er det en gruppe som dyrker uheldige interesser (ekstremisme, rasisme, kriminalitet), eller som fremmer andre farlige ideer (selvskading, selvmord, rusmidler).

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skolekorps i stor klynge med instrumentene hevet over hodet.

Roller og forventninger

En rolle er et sett med forventninger knyttet til en situasjon eller posisjon. Med situasjon menes hvordan man er forventet å oppføre seg i ulike situasjoner som hjemme, i klasserommet, på jobb eller sammen med venner.

Noen ganger kan det være vanskelig å leve opp til rollen. Hvis det for eksempel er forventet at man skal gjøre det godt i et fag, og så får man det ikke til.

En rolle kan også være avhengig av posisjon. Det er forskjell på barn og voksen, og om man jobber i butikk, eller er statsminister i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Undervisning i et klasserom der mange elever rekker opp hånda.

Roller endrer seg over tid

Roller endrer seg over tid. Situasjoner og posisjoner endres. Fra å være barn blir du voksen. Fra å være elev begynner du å jobbe, og kanskje blir du forelder. Da får du en foreldrerolle som skal ivaretas.

Det er ikke alltid så enkelt å vite hvordan man skal oppføre seg i alle situasjoner. Spesielt ikke når man møter andre kulturer som har andre normer, eller når man møter noen som er i en annen generasjon enn en selv.

Noen roller er formelle, mens andre er uformelle. Uformelle roller er å være datter, far eller elev. Formelle roller kan være verv du blir valgt til, jobber du blir ansatt i eller politiske stillinger.

Endre rolle

Hvis man ikke oppfører seg slik det er forventet, kan det skape forvirring, kaos og aggresjon. Det kan være vanskelig å ikke følge normene, enten det er hjemme, med venner, på skolen eller i samfunnet ellers.

Det å endre rolle kan være vanskelig. Hvis du alltid har godtatt hva andre har sagt, kan det være vanskelig å plutselig stille spørsmål. Hvis du har blitt stemplet som urokråke, problembarn eller småkriminell, kan det være problematisk å endre sin rolle.

Et eksempel kan være ungdom som gjør opprør mot sine foreldre eller mot samfunnet. Et annet eksempel kan være forskjellen mellom hva unge og eldre mener er akseptabelt, for eksempel i forhold til språkbruk, påkledning eller syn på teknologi. Et tredje eksempel kan være at man oppfører seg i strid med tradisjon og religion, for eksempel på feriereise i et land med annen kultur.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To tenåringsgutter plager en medelev ved en rekke med skap.

Rollebytte

Hvordan ville du oppført deg hvis du tok en annen rolle?

  • du kommer hjem og oppfører deg som en fremmed i ditt eget hus
  • du blir plutselig 80 år gammel
  • du blir mamma eller pappa
  • du skifter religion
  • du blir statsminister i Norge
  • du skifter kjønn
Sorthvitt bilde av en far og ung sønn der sønnen er kledd som faren i dress og hatt.

Sosialisering

Sosialisering betyr at mennesker lærer å fungere i et samfunn gjennom å kjenne de reglene og normene som det forventes at man skal følge. At man i hovedsak har de samme verdiene som andre i samfunnet.

Det gjør at vi skal kunne skille mellom rett og galt, og mellom godt og ondt.

Hvis man ikke følger normer og regler, får det konsekvenser. Enten formelt gjennom at man bryter loven, eller uformelt gjennom at man bryter normer. Formelt kan man straffes av rettsvesenet med bøter eller fengsel. Uformelt kan være at man får husarrest, får kjeft, eller blir utestengt fra en gruppe.

En regel er ofte formelt skrevet ned, mens en norm er mer som en forventet oppførsel i ulike sammenhenger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En mann sitter med hodet bøyd i en fengselscelle.

Sosialt avvik

Hvis man bryter normer og tar avstand fra samfunnet og dets verdier, kalles det sosialt avvik. Det kan virke både positivt og negativt.

Negativt fordi det kan føre til kriminalitet (bryter lover og regler) eller at man blir utestengt. Positivt fordi det å stille spørsmål ved etablert praksis kan føre til at samfunnet utvikler seg videre.

Som et eksempel kan man se på praksis med homofili. Der har etablert praksis endret seg fra at det var forbudt, til at vi i Norge tillater at homofile gifter seg og får barn. I enkelte andre land praktiserer man fortsatt dødsstraff for homofile.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En familie på to menn og to barn leker med såpebobler.

Kilder:

  • Skirbekk, Sigurd; Tjora, Aksel: sosialisering i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 23. november 2021 fra https://snl.no/sosialisering

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images