Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

KRLE

Core Kjerneelementer

  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
KRLE
  • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
10. trinn
KRLE
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering

Hva er identitet?

Identitet er ikke noe du blir født med. Det utvikler seg over tid. Identitet er ikke noe som er likt hele livet. Vi forandrer oss etter hvert som vi blir eldre.

Identiteten handler om å vite hvem vi er og hvordan vi ønsker å være. Det er viktig at du finner din egen identitet. Alle er unike, og det betyr å ikke være lik alle andre.

En ung mann som ser mot oss med lue og ring i leppa.

Gruppeidentitet

Hvis du er med på et lag eller et korps, kan du kjenne på gruppeidentitet. Da har du noe felles med mange andre.

En gruppeidentitet kan dermed være «vi som elsker fotball» eller «vi som er i korpset». Å tilhøre et fellesskap kan være både godt og dårlig.

På den ene siden er vi mennesker skapt for å være sammen. Vi er avhengige av andre. Men gruppa vi er en del av, behøver ikke alltid å være god for oss.

Kanskje er det en gruppe som er rasistiske eller kriminelle, eller som driver med rusmidler.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Skolekorps i stor klynge med instrumentene hevet over hodet.

Roller og forventninger

I de gruppene du er med i har du en rolle. De du er sammen med har forventninger til hvordan du skal oppføre deg. Enten det er hjemme, på håndballaget eller på fest med venner.

Noen ganger kan det være vanskelig å leve opp til rollen. Noen forventer ting av deg som du enten ikke vil eller får til. Ofte forventes det at du skal gjøre det bra på skolen. Det er ikke sikkert du alltid innfrir dette.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Undervisning i et klasserom der mange elever rekker opp hånda.

Roller endrer seg over tid

Roller endrer seg over tid. Fra å være barn blir du voksen. Fra å være elev begynner du å jobbe.

Noen roller er formelle, mens andre er uformelle. Uformelle roller er å være datter, far eller elev. Formelle roller kan du ha i en jobb, eller om du sitter i styret i badmintonklubben.

Endre rolle

Det kan være vanskelig å ha mange ulike roller. Fotballtreneren forventer noe annet av deg enn vennene på ungdomsklubben.

Det er heller ikke så lett å endre på de rollene du har. Hvis du har blitt stemplet som urokråke og problembarn på skolen, kan det være vanskelig å endre sin rolle.

Når du er tenåring kan det være lett å ikle seg en rolle. Det kan gjelde klesvalg, språkbruk og oppførsel mot foreldre. Noen vokser av seg tenåringsrollen, mens andre ønsker å ha den rollen også når de blir voksne.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To tenåringsgutter plager en medelev ved en rekke med skap.

Rollebytte

Hvordan ville du oppført deg hvis du tok en annen rolle?

  • du blir plutselig 80 år gammel
  • du blir mamma eller pappa
  • du blir statsminister i Norge
  • du skifter kjønn
Sorthvitt bilde av en far og ung sønn der sønnen er kledd som faren i dress og hatt.

Sosialisering

Sosialisering betyr at du må lære deg hvordan du skal oppføre deg. Du må kjenne de reglene som gjelder der du er. Det stilles forventninger til deg overalt. Det gjør at vi skal kunne skille mellom rett og galt.

Hvis man ikke følger reglene, får det konsekvenser. Hvis du gjør noe kriminelt, kan du havne i fengsel eller få bot. Gjør du noe dumt hjemme, kan du få husarrest. På skolen kan du få nedsatt oppførselskarakter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En mann sitter med hodet bøyd i en fengselscelle.

Sosialt avvik

Hvis man gjør noe helt annet enn det samfunnet forventer, kalles det sosialt avvik. Det kan være både positivt og negativt.

Negativt fordi det kan føre til kriminalitet. Positivt fordi forandringer kan utvikle samfunnet videre.

Som et eksempel kan man se på praksis med homofili. Tidligere var det forbudt i Norge. Nå kan personer av samme kjønn gifte seg og få barn. I enkelte andre land praktiserer man fortsatt dødsstraff for homofile.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En familie på to menn og to barn leker med såpebobler.

Kilder:

  • Skirbekk, Sigurd; Tjora, Aksel: sosialisering i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 23. november 2021 fra https://snl.no/sosialisering

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images