Etikk og moral

Hver dag må vi ta mange valg. Vi må bestemme oss for hva vi mener er sant og usant, eller rett og galt.

For å ta slike valg må vi ha noen moralske rettesnorer for hvordan vi bestemmer oss. Hvorfor tar du de valgene du tar? Tenker du mest på deg selv eller andre når du tar valgene dine?

Etikk, også kalt moralfilosofi, er den delen av filosofien som ønsker svar på spørsmål som «Hva er det rette å gjøre?» og «Hvordan bør man oppføre seg?»

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange veivalg

Rett og galt

I ulike samfunn og kulturer er det forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt. Noen steder er alkohol uakseptabelt. Andre steder er det regler for hva man kan spise. Muslimer kan ikke spise svinekjøtt, og i hinduismen spiser man ikke kukjøtt.

Vi har også grupper uten religiøs tilknytning, som veganere, som mener at vi ikke bør spise kjøtt av ulike grunner.

Noen moralnormer er like over hele verden. Vi finner få steder hvor det er lov med tyveri og drap. Men det er ikke alltid enkelt å opptre moralsk eller vite hva man skal gjøre.

Hva skal du gjøre hvis du må stjele fra andre for å overleve selv?

Hva hvis du har valget om å redde deg selv eller familien, eller en stor gruppe med ukjente? Hva ville du gjort?

Kan vi ha like regler for absolutt alle? Må det som er riktig for meg også være riktig for deg?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mann holder skilt for rett og galt

En hvit løgn

En hvit løgn er en løgn som man ikke anser for å være så farlig. Det vil gi større konsekvenser hvis man forteller sannheten enn løgnen. Man prøver derfor å ikke såre noens følelser.

Det kan være at man sier maten var god, selv om man ikke mener det. Vi vil jo ikke såre den som har laget maten.

Spørsmålet er om man ikke skal lyve eller om man kan få lov til å lyve i noen sammenhenger. Hvem skal bestemme når en hvit løgn er lov å fortelle?

Følger vi pliktetikk skal vi ikke lyve uansett. Følger vi konsekvensetikk er det konsekvensene av løgnen som sier oss om det er greit eller ikke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jugekort bak ryggen

Ulike typer etikk

Etikk er å vurdere hva vi skal si og gjøre, slik at vi gjør «det rette». Hva vi mener er rett og galt er forskjellig fra person til person. Den religionen vi tror på kan bestemme mye. Samfunnet og kulturen vi lever i kan også bestemme mye.

Pliktetikk handler om at vi følger regler som er fastsatt av andre.

Konsekvensetikk (utalitarisme) handler om å vurdere konsekvensene for å avgjøre om handlingen er god.

Dydsetikk (sinnelagsetikk) handler om at man forsøker å utføre gode handlinger.

Likevel er det noen etiske regler som kan sies å være ganske universelle. For eksempel «den gylne regelen». Den sier at man skal oppføre seg mot andre som man ønsker at de skal oppføre seg mot en selv.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Valgets kvaler

Altruisme

Altruismen handler om at alle moralske valg skal sørge for at andre har det bra. Selv om det er på bekostning av egne verdier. Det å gjøre noe ut fra egeninteresse anses derfor som umoralsk.

Egoisme

Egoismen handler om å følge sine egne interesser. Det etiske idealet er å realisere seg selv, følge sine egne mål og oppnå et lykkelig liv.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En håndsrekning

Anvendt etikk

Anvendt etikk er refleksjoner rundt hva som er rett og galt i en konkret sak. Det kan være klimaetikk, dyreetikk eller forskningsetikk.

Anvendt etikk tar ofte utgangspunkt i moralske spørsmål om for eksempel fattigdom og dyreforsøk. Når det gjelder dyreforsøk, kan dyrenes interesser være i konflikt med forskernes ønske om økt kunnskap.

Andre etiske temaer som opptar mange er:

  • Krig og fred: Tar en militærnekter (pasifist) et valg ut fra personlige hensyn, eller ut fra konsekvensene krig har for samfunnet?
  • Klima: Det er ofte konflikt mellom individuelle, nasjonale og globale interesser. Noen kan ta valg som passer best for en selv, men som skader klimaet for alle.
  • Aktiv og passiv dødshjelp: Skal noen selv få bestemme om de skal dø eller ikke? Dette er ofte et moralsk spørsmål ved alvorlig sykdom eller skade.
  • Genetikk: Skal vi kunne «designe» våre egne barn før de blir født? Slik at de ikke har sykdommer eller handicap ved fødselen.
  • Seksualetikk: Hva er rett og galt? Kan vi elske hvem vi vil? Kan vi bo med hvem vi vil?
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Symbolikk for bærekraft

Etiske perspektiver

Etiske perspektiver handler om hva slags synsvinkel man skal ha:

  • Personetikk vurderer hvilke valg som er etisk riktige ut fra situasjonen en person befinner seg i.
  • Samfunnsetikk/sosialetikk handler om hvilke valg som er riktige i forhold til statens eller verdenssamfunnets situasjon.
  • Naturetikk handler om valg som er riktige fra et miljømessig perspektiv.
Blank Word-bakgrunn

Religioner og etikk

  • Kristendommen:
    Regeletikk – De ti bud
    Holdningsetikk – nestekjærlighet
  • Jødedommen:
    Regeletikk – Moseloven
    Holdningsetikk – nestekjærlighet
  • Islam:
    Regeletikk – De fem søylene og sharia
    Holdningsetikk – lydigheten til Allah
  • Hinduismen:
    Regeletikk – kastesystemet
    Holdningsetikk – karma
  • Buddhismen:
    Regeletikk – klosterregler
    Holdningsetikk – ikke begjære noe
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jente som ber en bønn i en kirke

Etiske begreper

  • Etikk er å tenke på hva som er rett og galt, og å tenke over hvorfor du gjør som du gjør (etiske vurderinger).
  • Moral er de handlinger som er resultatet av etiske vurderinger. Hvis man ikke har etiske vurderinger, vil handlingene være umoralske.
  • Verdier er noe vi mener er godt og verdifullt, og som vi prøver å bevare. Eksempler på dette er fred og rettferdighet.
  • Samvittighet er noe i mennesket som skaper en følelse av skyld eller skam hvis vi gjør noe galt.
  • Normer er regler som gir oss mulighet til å vurdere om en handling er riktig eller gal. Et eksempel er De ti bud.
  • Holdninger er våre innstillinger og motiver som ligger bak våre handlinger.
  • Ansvar vil si at man må stå ansvarlig for sine valg og for konsekvensene disse valgene får.
  • Plikter er handlinger man gjør på grunn av ytre eller indre forventninger eller press og egen samvittighet. Man plikter å melde fra hvis noen blir alvorlig syke på skolen.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Blank Word-bakgrunn

Kilder:

  • Sagdahl, Mathea Slåttholm: etikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 29. oktober 2021 fra http://snl.no/etikk

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Skolerom
    8. Getty Images
    9. Skolerom