Etikk og moral

Hver dag må vi ta mange ulike valg. Vi må bestemme oss for hva vi mener er sant og usant, eller rett og galt.

For å ta slike valg må vi ha noen moralske rettesnorer for hvordan vi bestemmer oss. Det er ulike overbevisninger som ligger til grunn. Det kan være at vi tror på årsak og virkning, fornuft eller tro, eller andre overbevisninger.

Etikk, også kalt moralfilosofi, er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «Hva er godt?», «Hva er det rette?» og «Hvordan bør man oppføre seg?» Med andre ord finne ut hva som er godt og dårlig, riktig og galt, hva som kan tillates og hva vi ikke kan akseptere.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange veivalg

Rett og galt

I ulike samfunn og kulturer er det forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt. Å bruke alkohol er uakseptabelt i noen samfunn, men ikke i andre. Hva som er akseptabelt å spise, er det også forskjellige oppfatninger om.

I noen religioner finnes det forbud mot å spise ulike typer mat. Muslimer kan ikke spise svinekjøtt, og i hinduismen holder man kua hellig. Mange hinduer, selv de som ellers spiser kjøtt, vil aldri spise kukjøtt.

Men vi har også grupper uten religiøs tilknytning, som veganere, som mener at vi ikke bør spise kjøtt av ulike grunner. Det kan gjelde dyrevelferd eller klima.

Noen moralnormer er like over hele verden. Vi finner få steder hvor man tenker at det skal være lov med tyveri og drap.

Er eller bør?

Men det er ikke alltid enkelt å opptre moralsk eller vite hva man skal gjøre.

Hva skal du gjøre hvis du må stjele fra andre for å overleve selv? Hva skal veie tyngst når du skal bestemme deg for hvilken handling du skal foreta deg?

Hva hvis du har valget om å redde deg selv, noen få i nær familie eller en stor gruppe med ukjente?

Er det slik at man ikke kan ha regler som gjelder for alle, fordi det som er riktig for meg ikke behøver å være riktig for deg?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mann holder skilt for rett og galt

En hvit løgn

En hvit løgn er en løgn som man ikke anser for å være så farlig, og at det vil gi større konsekvenser hvis man forteller sannheten enn løgnen. Man prøver derfor å unngå en ubehagelig situasjon eller skåne andre sine følelser.

Det kan være at noen lurer på om maten smakte, og selv om man ikke likte den så sier man at den var veldig god. Eller kanskje man kommer med et tvetydig utsagn som at «det var et spennende og interessant måltid».

Spørsmålet er om man ikke skal lyve eller om man kan få lov til å lyve i enkelte sammenhenger. Hvem skal bestemme når en hvit løgn er lov å fortelle?

Hvis vi følger pliktetikk, skal vi ikke fortelle hvite løgner fordi vi ikke skal lyve. Men følger vi konsekvensetikk, er det konsekvensene av handlingen som er den moralske rettesnoren, og som gjør det greit å fortelle slike hvite løgner.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jugekort bak ryggen

Ulike typer etikk

Etikk er det vi bruker når vi skal vurdere hva vi skal si og gjøre, slik at vi gjør «det rette». Hva vi mener er rett og galt kan handle om vår rett til å bestemme selv, hva vår religion sier er riktig og galt, hva ulike etiske teorier vektlegger, hva slags samfunn/kultur vi lever i og så videre.

Det betyr også at det vi mener er riktig, ikke nødvendigvis er riktig for en annen.

Pliktetikk handler om at vi følger regler og normer som er fastsatt av andre.

Konsekvensetikk (utalitarisme) handler om å vurdere konsekvensene for å avgjøre om handlingen er god.

Dydsetikk (sinnelagsetikk) handler om at man har forsøkt å utføre en god handling, og at motivet bak handlingen er godt.

Likevel er det noen etiske regler som kan sies å være ganske universelle. For eksempel «den gylne regelen». Den sier at man skal oppføre seg mot andre som man ønsker at de skal oppføre seg mot en selv.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Valgets kvaler

Altruisme

Altruismen handler om at alle menneskers moralske mål er å sørge for at andre mennesker har det bra, selv om det er på bekostning av egne verdier. Det å gjøre noe ut fra egeninteresse anses derfor som umoralsk.

Egoisme

Egoismen sier at man skal tjene sine egne interesser. Den bygger på det etiske idealet eudaimonismen fra antikkens Hellas. Her mente man at man skulle leve livet i overensstemmelse med sitt indre potensiale (daimon) og realisere seg selv. På den måten kunne man få et lykkelig liv.

Ifølge egoismen skal man ikke kreve noe av andre. Et hvert menneske må være egoist og først og fremst ha sin egen lykke som mål for sine handlinger.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En håndsrekning

Anvendt etikk

Anvendt etikk er refleksjoner rundt hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. Områder som særlig blir diskutert innen anvendt etikk er bioetikk, dyreetikk, forskningsetikk og næringslivsetikk.

Anvendt etikk tar ofte utgangspunkt i moralske dilemmaer som fattigdom og dyreforsøk. Når det gjelder dyreforsøk, kan dyrenes interesser være i konflikt med forskernes ønske om økt kunnskap.

Andre etiske temaer som opptar mange er:

  • Krig og fred: Er en militærnekter en som tar et valg ut fra personlige hensyn – en såkalt pasifist, eller skal man se på dette ut fra konsekvensene krig har for samfunnet?
  • Klima: Dette er både et samfunnsetisk og et naturetisk tema. Det er ofte konflikt mellom individuelle, nasjonale og globale interesser.
  • Aktiv og passiv dødshjelp: Her er det store valg som skal tas både for den enkelte og for samfunnet.
  • Genetikk: Dette kan handle om genmanipulasjon av planter, men også om det å «designe» sine egne barn.
  • Seksualetikk: Denne etikken handler om grenser for seksuell utfoldelse innenfor temaer som prevensjon, samboerskap og homofili.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Symbolikk for bærekraft

Etiske perspektiver

Etiske perspektiver handler om hva slags synsvinkel man skal ha:

  • Personetikk tar utgangspunkt i enkeltmenneskets liv og vurderer hvilke valg som er etisk riktige ut fra situasjonen som mennesket befinner seg i.
  • Samfunnsetikk/sosialetikk handler om samfunnet og hvilke valg som er riktige ut fra statens eller verdenssamfunnets situasjon.
  • Naturetikk har som utgangspunkt hvilke valg som er riktige fra et økologisk perspektiv.

Religioner fremhever holdnings- og handlingsetikk, som det å ikke være egoistisk og å vise nestekjærlighet.

For humanismen er konsekvensetikk typisk. Her handler det om generelle etiske idealer eller holdninger som gjensidighetsprinsippet og solidaritetstanker.

Blank Word-bakgrunn

Religioner og etikk

  • I kristendommen finner vi regeletikk i De ti bud og holdningsetikk gjennom nestekjærlighet.
  • I jødedommen har vi regeletikk i Moseloven og holdningsetikk i nestekjærligheten.
  • I islam finner vi regeletikk med de fem søylene og sharia, og holdningsetikk gjennom lydigheten til Allah.
  • I hinduismen har vi regeletikk i kastesystemet og holdningsetikk gjennom karma.
  • I buddhismen finner vi regeletikk i klosterregler og holdningsetikk gjennom å ikke begjære noe eller noen.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jente som ber en bønn i en kirke

Etiske begreper

  • Etikk er å tenke på hva som er rett og galt, og å tenke over hvilke vurderinger som ligger til grunn for viktige handlinger.
  • Moral er de handlinger som er resultatet av etiske vurderinger. Hvis man ikke foretar etiske vurderinger, vil handlingene være umoralske.
  • Verdier er noe vi anser som godt og verdifullt, og som vi prøver å bevare. Eksempler på dette er fred og rettferdighet.
  • Samvittighet er noe i mennesket som skaper en følelse av skyld eller skam hvis vi bryter gjeldende etiske normer.
  • Normer er regler som gir oss mulighet til å vurdere om en handling er riktig eller gal. Et eksempel er De ti bud.
  • Holdninger er våre innstillinger og motiver som ligger bak våre handlinger.
  • Ansvar vil si at man må stå ansvarlig for sine valg og konsekvensene disse valgene får, så lenge man har fått frihet til å velge fritt.
  • Plikter er handlinger som man kjenner seg forpliktet til å utføre på grunn av ytre eller indre forventninger eller press fra for eksempel samfunnet, familien, venner – eller av sin egen samvittighet.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Blank Word-bakgrunn

Kilder:

  • Sagdahl, Mathea Slåttholm: etikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 29. oktober 2021 fra http://snl.no/etikk

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Skolerom
    8. Getty Images
    9. Skolerom