Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Berekraftige samfunn

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
7. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
10. trinn
Samfunnsfag
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald

Feminismens fanesaker

Tenk at jenter får lære det samme som gutter og velge de samme yrkene. Jenter får til og med bestemme over egen kropp! Vel, noe annet ville vært helt utenkelig for oss. Men at jenter skulle få samme muligheter og behandling som gutter, skjedde ikke av seg selv.

Accessibility icon Feminismens fanesaker

Kvinner reiser seg

Europa var i stor endring fra slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet. Nye, moderne tanker om frihet og likhet bredte om seg, og den teknologiske utviklingen raste fremover. Det endret mange sider av europeernes liv. Vanlige folk fikk etter hvert større frihet og mer makt. Bortsett fra kvinnene.

Deres stilling var som alltid før – hun var mannens eiendom, og hennes fremste oppgave var fortsatt å føde barn. Mens kvinnene så utviklingen som pågikk utenfor kjøkkenvinduet sitt, begynte flere av dem å protestere mot denne urettferdigheten. De fant seg ikke i å være utestengt fra mennenes nye og moderne verden.

Dermed ble kvinnebevegelsen stiftet, som nå er verdensomspennende. Den kjempet og kjemper fortsatt for feminisme. Her skal vi ta for oss fem hovedområder for kvinnebevegelsen i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnedag tog i Washington DC i 2018

Skolegang

Jenter fikk ikke samme undervisning som guttene, og de fikk heller ikke lov til å ta høyere utdanning. Ungdomsskolene var delt i gutteskoler og pikeskoler. Etter hvert åpnet gutteskolene opp for jenter. I Norge startet pioneren Ragna Nielsen den første skolen med fellesundervisning helt opp til såkalt artium, som ga adgang til høyere studier. Det var uhørt på den tiden at en kvinne drev en skole med gutter og jenter. Cecilie Thoresen var den første kvinnelige studenten i Norge. Hun begynte på Universitetet i Oslo i 1882. I dag er det faktisk flere jenter enn gutter som studerer på høyskoler og universiteter.

Portrett av Ragna Nielsen. ⮕

Portrett av Ragna Nielsen
Papirbakgrunn 8

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!