Kvinner reiser seg

Europa gikk gjennom store forandringer fra slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet. Tanker om frihet og likhet vokste frem, og den teknologiske utviklingen gikk fort. Vanlige folk fikk etter hvert større frihet og mer makt. Bortsett fra kvinnene.

For dem var alt som før – menn eide sine kvinner, og hennes viktigste oppgave var fortsatt å føde barn. Slik ønsket ikke kvinnene å ha det lenger. Flere av dem begynte å protestere mot denne urettferdigheten.

Dermed ble kvinnebevegelsen startet. Dette er en bevegelse som nå finnes i hele verden. Den kjempet og kjemper fortsatt for feminisme.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnedag tog i Washington DC i 2018

Skolegang

Før fikk ikke jentene gå på skole som guttene, og de fikk heller ikke lov til å ta utdanning. Ungdomsskolene var delt i gutteskoler og pikeskoler. Etter hvert åpnet gutteskolene opp for jenter. I Norge startet Ragna Nielsen den første skolen som ga rett til høyere utdanning. Der var det undervisning for både gutter og jenter. På den tiden var det veldig rart at en kvinne drev en slik skole.

Cecilie Thoresen var den første kvinnelige studenten i Norge. Hun begynte på Universitetet i Oslo i 1882. I dag er det faktisk flere jenter enn gutter som studerer på høyskoler og universiteter.

Portrett av Ragna Nielsen. ⮕

Portrett av Ragna Nielsen
Papirbakgrunn 8

Ekteskap 

Kvinner fikk ikke bestemme over fremtiden sin. Det var forventet at hun giftet seg med en passende mann som familien fant til henne. Som gift var det mannen hennes som bestemte over henne på alle måter. Han bestemte for eksempel over barna, pengene hennes og om hun skulle jobbe utenfor hjemmet. Samfunnet var slik at kona holdt seg hjemme, og mannen tjente penger og bestemte. Det var veldig vanskelig å endre på dette. Først på slutten av 1800-tallet fikk gifte kvinner mulighet til å bestemme over sine egne penger.

Forfatteren Camilla Collett ga ut boka «Amtmannens døtre» i 1854. Historien om Sofie som lever i et ulykkelig ekteskap, var et kamprop for at kvinner måtte få lov til å vise følelsene sine og ha et kjærlighetsliv. Boka gjorde mange sinte mens andre ble begeistret, og den satte i gang en stor debatt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Portrett av Camilla Collett i 1893

Arbeid

På begynnelsen av 1800-tallet jobbet mange unge, ugifte kvinner som syersker eller tjenestepiker. Senere fikk mange kvinner jobb på fabrikker, på kontorer og som sykepleiere. Uansett hva de jobbet med, var lønnen alltid dårligere enn menns lønn – som regel bare halvparten.

På fyrstikkfabrikkene i Oslo var forholdene veldig dårlige, og her jobbet mange kvinner med veldig dårlig lønn. Dessuten var det farlig å jobbe der. Fosforet som fyrstikkene ble laget av, var nemlig giftig. Bare noe så enkelt som såpe og vann for å vaske av seg fosforet, fantes nesten ikke på fabrikkene. Til slutt streiket disse kvinnene, og det var begynnelsen på en kamp som førte til bedre arbeidsforhold for både kvinner og menn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinner jobber på fabrikk

Kropp

Utover det å lage barn med sin ektemann skulle ikke kvinner ha et seksuelt liv. Jenter og kvinner skulle være uskyldige og oppføre seg pent. De skulle gå i lange kjoler, og de skulle ikke ha flere seksualpartnere. Kvinner som trosset dette, opplevde å bli stemplet og utstøtt av samfunnet. Samtidig kunne menn gjøre omtrent som de ville. De kunne ha mange forhold med kvinner, og de kunne gå til prostituerte. Prostitusjon, som er salg av seksuelle tjenester, har holdt kvinner undertrykte til alle tider.

Å bestemme over egen kropp har lenge vært en stor kampsak for kvinnebevegelsen. I dag er det straffbart å kjøpe sex, men ikke å selge sex. Å eie sin egen kropp og tenke at man er god nok, er også en del av denne kampen. Den pågår fortsatt. Feministene kjemper blant annet for å akseptere kvinnekroppen slik den er, med hud, hår og alle slags fasonger. Ikke bare som en ting menn vil ha.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnekroppen i neonlys

Stemmerett

På begynnelsen av 1800-tallet var det fortsatt en ganske ny tanke at man skulle stemme ved demokratiske valg, og ikke alle menn hadde stemmerett. Man måtte være over 25 år og komme fra den rike delen av befolkningen. Helt på slutten av århundret fikk nesten alle menn over 25 år stemmerett. Det ble kalt allmenn stemmerett, men inkluderte fortsatt ikke de fattigste.

Stemmerett for kvinner var fortsatt en sprø tanke for mange. Men det var noen kvinner som likevel kjempet for det. Da menn fikk nye rettigheter, ble protestene fra kvinnene stadig mer høylytte. De ville ha stemmerett på lik linje som menn. I tillegg hadde kvinner på dette tidspunktet oppnådd flere rettigheter i samfunnet, som å studere, jobbe og drive butikk. De bidro, og de ville ha mulighet til å delta og påvirke også.

I 1913 ble det endelig bestemt at kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Da var Norge et av de første landene i verden som lot kvinner stemme ved valg.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Stortingsvalg, muligens Drammen, Buskerud, 1909. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang

Feminisme nå

I Norge i dag har jenter og kvinner stor frihet og mulighet til å bestemme over eget liv. Vi har kommet langt på 200 år. Norge er faktisk et av verdens mest likestilte land. Bravo! Og tusen takk, feminister!

Men selv om mange kamper er vunnet, betyr ikke det at den feministiske bevegelsen er død – den er tvert imot i ferd med å reise seg med økende styrke.

Likestilling må forsvares igjen og igjen, og feminismen får stadig flere tilhengere. Et eksempel er #metoo-bevegelsen, som viste at jenter og kvinner i Norge fortsatt opplever dårlig oppførsel fra menn med mer makt. Stadig flere innser at feminisme er bra for hele menneskeheten, fordi feminister kjemper for at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter, uansett kjønn.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kvinnedagen markering

Kilder:

  • Buregren, Sassa og Lindell, Elin: Feminisme pågår
    Omnipax. Oslo 2017.
     

Bilde- og videorettigheter:

    1. Mobilus In Mobili (CC BY-SA 2.0)
    2. Getty Images / Asta Nørregaard (CC BY-SA 3.0 NO)
    3. Getty Images / Johan Gørbitz (CC BY-SA 3.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
    7. GGAADD (CC BY-SA 2.0)