Fremtidsmat

Accessibility icon Fremtidsmat

Hvor kommer fremtidens mat fra?

Innen 2037 kommer vi mest sannsynlig til å bli over 9 milliarder mennesker på jorda. Da har vi altså to nye milliarder sultne munner å mette. For at alle skal få nok, må vi produsere 70 prosent mer mat.

I dag bruker vi allerede mesteparten av den marken som kan brukes til å dyrke mat. I tillegg finnes det allerede milliarder av mennesker som ikke får nok mat. Å produsere nok mat til enda flere mennesker vil altså bli kjempevanskelig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Klimaforandringer gjør det vanskelig

Klimaforandringene gjør det enda vanskeligere å dyrke mer mat. Forskere må derfor hjelpe til med å finne nye løsninger.

Det slippes ut en del drivhusgasser når vi dyrker frukt og grønnsaker. Men det er husdyrene som er den største årsaken til global oppvarming innen matproduksjon.  Å lage en 230 grams burger er nemlig omtrent like ille for miljøet som å kjøre en vanlig personbil i 25 kilometer.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kjøttproduksjon i laboratorier

Ved å hente ut celler fra en levende ku har forskere klart å dyrke muskelceller som de har brukt til å lage en god burger.

Cellene som hentes ut fra én ku, kan produsere 175 millioner burgere. Normalt ville man trengt 440 000 kuer til dette. Det aller beste er at ikke en gang den ene kua cellene hentes fra, blir skadet i prosessen.

Det er ikke bare storfekjøtt som kan produseres på denne måten. Man kan gjøre det samme med kylling- og svinekjøtt. Men det vil mest sannsynlig ta 10–20 år før kjøtt av denne typen blir mulig å kjøpe på butikken.

3D-printet mat

I 2016 kom en 3D-printer som kan lage flere typer matvarer. Ideen bak oppfinnelsen er at du fyller opp ulike råvarer i beholdere i printeren. Så skriver den ut maten lag for lag. Og vips, så kan du steke den i ovn eller panne!

Amerikaneren, Miguel Valenzuela, fant opp en pannekakeprinter etter ideer fra barna sine. Oppfinnelsen som han kalte PancakeBot ble laget i Norge.

Næringsrike insekter

Det finnes mange spiselige insekter som inneholder både fett, kalsium, jern og sink. De kan vokse på mye mindre landområder enn vanlig landbruk. Det gjør at de er mye mindre krevende å dyrke. I tillegg er denne produksjonen ikke like ødeleggende for miljøet. Insekter kan også leve på matrester og dyreskitt, og på denne måten hjelpe til med å resirkulere avfall.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Morgendagens landbruk

Fordi vi mennesker trenger mer og mer mat, må bøndene bli flinke til å bruke gårdene sine så godt som mulig. De må kunne lage mer mat på kortere tid, og på mindre landområder. Ulike teknologiske oppfinnelser er ofte til god hjelp, og brukes av flere og flere bønder.

Automatiske melkemaskiner

Automatiske melkemaskiner passer på så kuene kan bli melket når de selv ønsker det. Da trenger ikke bonden å stå opp klokka fem om morgenen. Maskinen fester seg automatisk på kua, når kua går inn i båsen.

Smarttelefoner og nettbrett

Det finnes mange apper som kan hjelpe bonden med å drive gården bedre. Flere oppgaver kan gjøres ved hjelp av smarttelefon og nettbrett. Man kan blant annet ha oversikt over dyr og få inn værmeldingen.

Elektronisk merking

Elektronisk merking av dyr kan hjelpe bonden å følge med på om dyrene har det bra. Hvis et dyr ikke spiser normalt eller lager nok med melk, vil bonden få beskjed om det.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Droner

Droner kan brukes til å lage kart over jordene. Kartet er til hjelp når bonden skal regne ut hvor mye gjødsel hen trenger. Droner gjør det også lettere å følge med og passe på dyr og planter.

Datautstyr til bruk på gården

Bønder som er gode på teknologi kan passe på gården sin ved hjelp av en datamaskin. Med en god oversikt blir produksjonen mer effektiv. Så vil bonden tjene mere penger.

Innendørs dyrking

Tilgangen til jord for å lage mat blir mindre, og vær og vind kan fort ødelegge avlinger. Men hvis vi dyrker jorda innendørs, vil avlingene bli større fordi vi har bedre kontroll. Planter innendørs kan dyrkes ved at plantene vokser i kar med vann og næringsstoffer, i stedet for i jord. I taket lyser LED-lamper og gir lysenergi.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Et gen er kode som ligger i cellene på alt som lever. Genene gir oss forskjellige egenskaper. Et gen kan for eksempel gi en blomst rød farge.
Vi mennesker har lært hvordan vi kan endre på disse genene. Det kalles genmodifisering.
Ved å endre på genene i de forskjellige plantene kan vi produsere planter som tåler ugressmiddel og sykdommer. Vi kan også få dem til å vokse steder hvor de før ikke ville vokse.

Genmodifisering kan også brukes til å lage frukt og grønnsaker med mer av vitaminene og mineralene vi trenger. De kan få lengre holdbarhet, slik vi ikke trenger å kaste så mye mat.

Ikke alle tror at denne teknologien er bra for oss. Men det er ennå ingen tydelige tegn til at genmodifiserte planter er skadelige.
Både mennesker og dyr har spist genmodifisert frukt og grønnsaker i flere tiår. Det er likevel mange som tror dette er skadelig, og at det kan gi mer allergier og andre helseproblemer. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ny vitenskap 4 (2016)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. Getty Images
    5. NRK
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images