Fremtidsmat

Hvordan vil fremtidens mat smake? Og hvordan vil den bli til?

Accessibility icon Fremtidsmat

Hvor kommer fremtidens mat fra?

Innen 2037 vil verdens befolkning mest sannsynlig passere 9 milliarder. Da har vi to milliarder sultne munner mer å mette. For å klare å produsere nok, må vi øke mengden mat vi dyrker med 70 prosent.

I dag er det meste av jordas dyrkbare mark allerede er i bruk. Og milliarder av mennesker er allerede underernært. Å produsere nok mat til enda flere mennesker kommer altså til å bli en stor utfordring.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Klimaforandringer gir utfordringer

Klimaforandringene gjør det enda vanskeligere å dyrke mer mat. Derfor er forskerne nødt til å bidra mer og mer til matproduksjonen. Det slippes ut en del drivhusgasser når vi dyrker frukt og grønnsaker. Men det er husdyrene som er den største årsaken til global oppvarming innen matproduksjon. Det sies at produksjonen av en 230 grams burger gir samme mengde utslipp som å kjøre en vanlig personbil en strekning på 25 kilometer.

Kjøttproduksjon i laboratorier

Ved å hente ut stamceller fra en levende ku har de klart å dyrke muskelceller som de har brukt til å lage en forbløffende velsmakende burger.
Stamceller kan bli til andre cellevarianter, og kopiere seg selv.

Cellene som hentes ut fra én ku, kan produsere 175 millioner burgere. En mengde som normalt ville krevd 440 000 kuer. Det aller beste er at selv ikke den ene kua cellene hentes fra, blir skadet i prosessen. 
Det er ikke bare storfekjøtt som kan dyrkes på denne måten. Metoden kan lett overføres til fjærkre-, svinekjøtt og andre typer kjøtt. Forskerne tror det kan ta 10–20 år før slik kjøtt blir tilgjengelig. 

3D-printet mat

I 2016 kom en 3D-printer som kan lage et stort utvalg av mat på markedet.
Ideen bak teknologien er at du fyller opp ulike råvarer i beholdere i printeren. Deretter skriver den ut maten lag for lag. Og vips, så kan du steke den i ovn eller panne!

Amerikaneren, Miguel Valenzuela, fant opp en pannekakeprinter etter ideer fra barna sine. Oppfinnelsen som han kalte PancakeBot ble til i deres hjem i Norge.

Næringsrike insekter

Det finnes det mange næringsrike insekter som inneholder både fett, kalsium, jern og sink. De krever mye mindre områder enn vanlig landbruk, og er derfor mye mindre krevende å dyrke frem. I tillegg er denne produksjonen ikke like ødeleggende for miljøet.

De store pattedyrene krever 12 ganger så mye mat som for eksempel gresshopper for å produsere samme mengde protein. Insekter kan også leve leve på matrester og dyreskitt, og dermed hjelpe til med å resirkulere avfall. 

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Morgendagens landbruk

Med større etterspørsel må bøndene drive gårdene sine så effektivt som muligog konsekvensen er at bruken av teknologi øker.  

Automatiske melkemaskiner

Automatiske melkemaskiner sørger for at kuene kan bli melket når de selv ønsker det, slik at bonden ikke er nødt til å stå opp klokka fem om morgenen. Maskinen kjenner igjen hvert enkelt dyr og setter automatisk spenekoppene på juret når kua går inn i båsen. 

Smarttelefoner og nettbrett

Det finnes en hel rekke applikasjoner som kan hjelpe bonden med å drive gården mer effektivt. Mange oppgaver kan forenkles ved hjelp av digitalt utstyr som smarttelefon og nettbrett – blant annet registrering av dyr og oppdatering av værmeldingen. 

Elektronisk merking

Elektronisk merking av dyr kan hjelpe bonden å følge med på dyrenes helse og vaner. En sender vil varsle bonden hvis et dyr ikke spiser normalt eller produserer nok med melk.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Droner

Droner kan brukes til å lage nøyaktige kart over dyrket mark. Ved hjelp av kartet kan bonden regne ut hvor mye gjødsel hen trenger.
Droner gjør det også lettere å følge med på avlingen, og å skremme bort skadedyr før de rekker å ødelegge plantene.

Datautstyr til bruk på gården

Datakyndige bønder kan overvåke mye av gårdsdriften ved hjelp av en datamaskin. Egne dataprogrammer lager oversikt over landområder, beregner hvilke materialer de trenger, og overvåker dyrene. På denne måten får bøndene mindre tap, og blir mer effektive. Da kan gården også drives mer lønnsomt.

Innendørs dyrking

Tilgangen på matjord blir stadig mindre. I tillegg gjør vær og vind dagens avlinger veldig sårbare. Når vi dyrker jorda innendørs, vil avlingene bli større fordi vi har bedre kontroll. Planter innendørs kan dyrkes ved at plantene vokser i kar med vann og næringsstoffer, i stedet for i jord.  I taket lyser LED-lamper og sørger for lysenergi.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Ved hjelp av genmodifisering kan vi produsere planter som tåler ugressmiddel og sykdommer.  Dessuten kan de vokse i svært uvennlige omgivelser.
Genmodifisering betyr at man forandrer cellens innhold. Det betyr at man endrer arvestoffet i cellen.
Genmodifisering kan også brukes til å produsere frukt og grønnsaker som inneholder mer av vitaminene og mineralene vi trenger, og som har lenger holdbarhet, slik at det blir mindre matsvinn.

Ikke alle tror at denne teknologien er bra for oss. Men det er foreløpig ingenting som tyder på at slike planter er skadelige. Både mennesker og dyr har spist genmodifisert frukt og grønnsaker i flere tiår, tilsynelatende uten å ta skade av det. Det er likevel mange som ser en sammenheng med økt allergi og andre helseproblemer.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ny vitenskap 4 (2016)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. Getty Images
    5. NRK
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images