Frykt
Tenk deg at du er alene hjemme. Så hører du et kraftig smell. Hva var det? Hjertet banker fort i brystet. Musklene strammes, og pusten går raskere og raskere. Kroppen din er klar til å angripe eller flykte fra det som laget lyden. Men så var det bare en stor bok som datt ned fra bokhylla. Hjernen og kroppen din reagerte likevel som om du var i livsfare.
Urgammel følelse
Frykt er en av de sterkeste følelsene vi har. Og det er en følelse vi mennesker alltid har hatt. Verden kan være et farlig sted! Fryktfølelsen beskytter oss mot fare og holder oss i live. Noen fryktreaksjoner er vi født med. Men vi kan også lære oss å frykte ting.
Ofte skjønner vi at vi egentlig ikke er i fare. Da trenger vi ikke å bli redde. Vi kan se på utsikten fra en fjelltopp uten å være redde for å falle ned. Vi kan skru av lyset om natten uten å være redde for at det er et monster under senga.
1 / 2
Kort om frykt
Fobier
Fobi betyr angst for noe som mange andre mennesker ikke er redde for. Mennesker med fobier har en ekstrem fryktreaksjon mot ting som ikke er så farlige. Slik frykt kan være vanskelig. Folk med høydeskrekk kan få panikk når de skal over en bru.
Vi vet ikke hvorfor man får fobier. Kanskje man hadde vonde opplevelser i barndommen. Du kan for eksempel få frykt for hunder hvis du ble bitt som liten.
Når hjernen oppdager noe den frykter, kommer kjemp eller flykt-reaksjonen. Da blir kroppen klar til handling!
1 / 2
Tips mot fobier
Naturlig frykt
Noen fryktreaksjoner er helt naturlige. De hjelper oss å unngå farlige dyr og farlige situasjoner.
Giftige kryp
Vi oppdager edderkopper og slanger fortere enn ufarlige dyr. Dette er en evne vi er født med. Det er viktig for oss å se slanger og edderkopper for å unngå å bli bitt. Slik har det vært i tusener av år.
⬅ Selv om de fleste slanger og edderkopper er ufarlige, har vi en naturlig frykt for dem.
Høyder
Høydeskrekk er viktig for å holde oss i live. Høydeskrekk får oss til å være forsiktige i farlige situasjoner.
Forskere festet en glassplate over et dypt hull. Ved siden av hullet lot de noen babyer krabbe. De aller fleste babyene holdt trygg avstand til hullet. Dette betyr at høydeskrekk er medfødt.
Mørket
Synet er kanskje den viktigste sansen vi har. Vi kan bli redde når det er mørkt og vi ikke vet hva som er rundt oss. Natten var veldig farlig for våre forfedre. Livsfarlige rovdyr jakter om natten. Nå er det ikke mange som trenger å være redde for farlige dyr om natten. Likevel har vi fortsatt en naturlig frykt for mørket.
Kjemp eller flykt-reaksjonen!
Når vi oppdager noe som kan være farlig, får hjernen vår beskjed. Hjernen må vurdere hvordan vi skal reagere, men det kan ta litt lang tid. Spesielt hvis man er i en farlig situasjon!
Heldigvis er det en snarvei i hjernen! En liten del av hjernen kalles amygdala. Den får signaler rett fra kroppen uten at vi tenker over det.
Amygdala sender øyeblikkelig beskjed til en annen del i hjernen. Den delen kalles hypofysen. Hypofysen slipper hormoner ut i blodet. Et av hormonene kalles adrenalin. Har du hørt om adrenalin-kick før? Det er en følelse man får i kroppen hvis noe brått virker farlig.
Adrenalin gjør at man raskt kan flykte fra det som er farlig. Man orker å løpe lenger. Man kan se bedre i mørket! Disse endringene i kroppen kalles kjemp eller flykt-reaksjonen. Denne reaksjonen gjør deg klar til å slåss for livet eller å løpe din vei.
Svært få av oss opplever farlige situasjoner til daglig. Kjemp eller flykt-reaksjonen er ofte falsk alarm. Vi føler panikk når vi blir redde. Det er fordi amygdala og hypofysen reagerer før vi får tenkt oss om. Hjernen vil beskytte oss!
Men når vi får tenkt over situasjonen er den kanskje ikke så farlig likevel. Da gir hjernen beskjed til kroppen om å roe seg ned igjen. Det kan noen ganger ta litt tid.
Menneskehjernen er altså utviklet til å være forberedt på det verste. Det kan virke dumt at alle høye lyder tolkes som farlige. Men denne overreaksjonen kan redde livet ditt hvis det virkelig er farlig.
1 / 4
Hvorfor skriker vi?
Å skrike er en medfødt reaksjon. Vi kan skrike høyt av glede. Vi kan også skrike når vi blir skremt. Forskere har gransket hvordan vi reagerer på skrik.
Når vi hører vanlig prat, sendes lydsignalene til hørselssenteret i hjernen. Men lyden av skrik blir sendt rett til amygdala. Det setter i gang hjernens fryktreaksjon.
Kraftige skrik får kraftige reaksjoner. Skrik er en veldig effektiv måte å kommunisere på. Et skrik forteller at det er fare på ferde. De som hører skriket blir klare til handling.
1 / 2
Angst i kroppen
Kroppen setter i gang ekstreme reaksjoner når den er i krisemodus.
1. Hormoner
Hormoner slippes ut i blodet. De setter i gang ulike prosesser i kroppen.
2. Høy puls
Hormonet adrenalin øker pulsen og sender mer blod til musklene og hjernen.
3. Rask energi
Leveren din lager sukker for å gi kroppen rask tilgang til ekstra energi.
4. Kaldsvette
Kroppen svetter for å holde temperaturen nede.
5. Sommerfugler
Blodet trekkes vekk fra magen. Det er derfor du får «sommerfugler i magen» når du er nervøs.
6. Vill i blikket
Pupillene utvider seg for å slippe inn mer lys så du kan se bedre.
7. Raskt åndedrett
Raskere pust sender mer oksygen til musklene. Dette gjør musklene klare for handling.
8. Gåsehud
Når musklene strammes, reiser hårene på huden seg. Det fikk de hårete forfedrene våre til å se større og skumlere ut.
9. Kaldt nedover ryggen
Blodårer i huden trekker seg sammen for å sende mer blod til musklene. Det bremser blodtapet hvis du blir skadet. Dette gjør at du føler deg kald.
10. Skjelving
Mer blod pumpes til musklene, slik at du kan forsvare deg eller stikke av. Det kan få armer og bein til å skjelve.
1 / 4
Kilder:
- Historien om mennesket – Junior (2020)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
NRK
-
Getty Images
-
NRK
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Future plc
-
NRK
-
