Astronomiens far 

Galileo Galilei var filosof, fysiker, astronom og matematiker. Han er mest kjent for ideen om eksperimenterende naturforskning, forbedring av teleskopet, nye astronomiske observasjoner og støtte til det heliosentriske verdensbildet.  

Galileos støtte til påstanden om at sola var midtpunktet for vårt solsystem, kostet han husarrest på livstid. 

Renessansen – nye ideer og kunnskap 

Galilei ble født i 1564 – mot slutten av renessansen – i en tid da kunnskap og mange nye ideer hadde erstattet gammel tro og overtro. Genier som Nicolaus Copernicus og Leonardo da Vinci hadde allerede gitt verden nye tanker om naturvitenskap. Det som i dag kalles Italia, var et sydende senter for kunstnere, oppdagere, matematikere, forfattere og oppfinnere. Nye tanker spredte seg som ild i tørt gress. Det folk hadde trodd på i hundrevis av år, ble diskutert på nytt. Galilei skjønte at man ikke kan lære om naturen ved å lese gamle bøker – man må «spørre naturen selv.» 

Galileis verk  

Galilei hadde en omfattende produksjon som astronom, oppdager, matematiker og forfatter.  

Han ble født i Pisa hvor han studerte medisin og senere også matematikk og filosofi. Han forsket mye på bevegelse og formulerte etter hvert loven for fallende legemer (fallovene). Eksperimentene til dette gjorde han fra toppen av det skjeve tårnet i Pisa. 

Galilei publiserte en artikkel om solflekker. Her påviste han blant annet at sola roterer. 

I 1623 utga Galilei Il Saggiatore (Probermesteren) – hans tanker om fysiske realiteter og den vitenskapelige revolusjonen. Et drøyt tiår etterpå publiserte han boka «Dialog om de to største verdenssystemer», som ble avvist av kirken. Etter at en kommisjon gransket Galileis verker, ble han anklaget for kjetteri og dømt til husarrest. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Galilei blir dømt 

Galileo Galilei ble stevnet for inkvisisjonen i Roma da han var 69 år gammel. Han ble forhørt i et halvt år og måtte til slutt knele for paven og sverge på at jorda står stille, og at det er sola, stjernene og planetene som beveger seg rundt oss. Han ble dømt til livsvarig fengsel, men paven ga ham lov til å være hjemme i husarrest resten av livet. Etter dommen sies det at han mumlet for seg selv: «Den beveger seg likevel». Mens han satt i husarrest, skrev han boka «Dialog over de to største verdenssystemer». 

Fakta om Galilei 

Sensurert  

Mye av Galileis arbeid ble på 1600-tallet trukket tilbake og bannlyst av kirken. Ikke før i 1718 ble det tillatt å trykke det igjen. 

Flere oppfinnelser 

I tillegg til kikkertlinser og termoskopet oppfant Galilei et geometrisk kompass, et mikroskop og et pendelur, og han bidro sterkt til mange andre teknologiske nyvinninger. 

Blindet av sola 

Studier av solflekkene skadet øynene til Galilei. I 1638 ble han blind. Men ved hjelp av trofaste studenter fortsatte han arbeidet sitt helt til sin død. 

Ikke alltid rett 

Noen ganger tok Galilei skikkelig feil. For eksempel var han uenig med Kepler, som mente at det var månen som skapte flo og fjære. I stedet trodde Galileo at tidevannet skyldtes jordas omløp rundt sola. 

Jupiter-månene 

Galilei oppdaget månene Io, Callisto, Ganymedes og Europa. Selv kalte han dem Sidera Medicea (de mediceiske stjernene) etter Cosima II de’ Medici, en rik italiener som hadde betalt for forskningen. Først senere ble de kalt «galileiske». 

Kratere på månen

Med kikkerten sin oppdaget Galilei ikke bare Jupiters fire største måner, men også krateremånen, ringene rundt Saturn og at Merkur og Venus har faser. 

Down arrow

1 / 6

Down arrow

Galileo Galilei i et nøtteskall 

Kilder: 

  • Universet Junior (2019)
    Orage Forlag AS