Hva er hygiene?

Ordet «hygiene» kommer fra gresk (Hellas). Det betyr ‘sunnhet’. Når vi bruker ordet hygiene, mener vi ofte renslighet. God hygiene gjør at vi blir mindre syke, og kroppen får en bedre lukt.

Voksen dame som ser inn i en vaskemaskin og holder seg for nesa.
Voksen dame som ser inn i en vaskemaskin og holder seg for nesa.

Håndhygiene

Det er viktig å vaske hendene med såpe og vann. Da kan du unngå å bli smittet av sykdommer. Vi er nemlig borti mange ting i løpet av en dag. Disse tingene kan være fulle av bakterier som gjør oss syke.

Mor står å ser på datter vasker hendene på kjøkkenet
Mor står å ser på datter vasker hendene på kjøkkenet

Personlig hygiene

Å dusje er bra fordi det brukes rennende vann. Da blir støv og svette skylt av kroppen. For å ta vare på huden og de gode bakteriene, er det best å bruke en mild (nøytral) såpe.

Å lukte godt er bra for deg selv og andre. Bruk deodorant eller antiperspirant for å hindre svettelukt. Deodorant tar bort noe av svettelukten. Antiperspirant gjør at du svetter mindre.

Puss tenner og bruk tanntråd for å fjerne matrester. Matrester kan gi dårlig ånde. Bruk eventuelt tyggegummi eller pastiller for å hindre vond lukt fra munnen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En gutt som tar med såpe i dusjen
En gutt som tar med såpe i dusjen

Du kan vaske på deg vond lukt

Ingen ønsker å kjenne vond lukt fra underlivet sitt. Derfor er det mange som vasker seg for mye «der nede», og med feil såpe. Problemet med det er at du vasker bort de bakteriene som beskytter deg.

Vasker du bort de gode bakteriene, kan det komme andre bakterier som lager vond lukt. For å unngå dette er det nok å vaske underlivet med rent vann. Du trenger ikke å bruke såpe.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Smittestoffer

Vi blir utsatt for mange smittestoffer. Virus og bakterier kan gjøre oss syke. Bakterier trives nesten hvor som helst. Virus angriper levende celler. Det er mulig å vaksineres mot bestemte virus, slik som covid-19. Smitte går ofte fra en hånd til en annen. For å unngå smitte er det viktig å ha god hygiene, leve sunt og være vaksinert.

I denne videoen fra Folkehelseinstituttet (FHI) har de fargelagt bakteriene slik at du kan se hvordan de spres.

 

Kontaktsmitte er smitte som skjer gjennom direkte kontakt – som klem eller håndtrykk. Du bør derfor vaske hendene ofte. Ikke klem en som er forkjølet. Ikke drikk av samme flaske som en annen. Det er spesielt viktig å vaske hendene etter at du har vært på toalettet.

Hodelus dukker jevnlig opp på skoler og i barnehager. Disse spres hvis man bruker samme hårbørste eller hodeplagg som en som har fått lus.

Luft- og dråpesmitte skjer hvis noen nyser eller hoster. Slik spres dråper som kan komme i kontakt med andre. Du bør derfor nyse/hoste i et lommetørkle eller i albuen. Under koronapandemien ble munnbind brukt for å hindre slik smitte.

Mat- og vannsmitte kan skje hvis det er dårlig hygiene på et kjøkken eller at man bruker forurenset vann. Det er viktig å vaske hender og kjøkkenutstyr godt når du tilbereder mat. Man må koke vann som ikke er rent.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Hva er svette?

Mange synes det er flaut å svette, men det er helt nødvendig. Svette er for det meste vann som kommer ut av hudens svettekjertler. Når dette fordamper, avkjøles huden. Det er viktig å dusje og skifte klær etter gymtimen, for at man ikke skal gå rundt og lukte svette.

Det varierer hvor mye vi mennesker svetter. I ungdomstida svetter vi mer. Svetten i seg selv er nærmest luktfri. Når den kommer i kontakt med bakterier på huden, brytes svetten ned og det kan dannes vond lukt.

Det er aldri noe kjekt å være nær mennesker med sterk svettelukt. En deodorant eller antiperspirant kan være til nytte for å redusere svettelukt.

Mange er også plaget med fotsvette (tåfis). Vask føttene og skift sokker og sko. Det er lurt å lufte føttene så ofte du kan. Det finnes både spray og spesielle såler som motvirker dårlig lukt i skoene.

Denne videoen forteller på engelsk hva svette er og hvorfor vi svetter. Du kan få norsk undertekst ved først å trykke på teksting (den hvite firkanten nede i høyre hjørne) og så på tannhjulet. Der velger du oversetting, oversett automatisk, norsk. Stopp videoen mens du gjør innstillingene.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Vi ser bare halve ansiktet til en ung mann som svatter.
Vi ser bare halve ansiktet til en ung mann som svatter.

Dårlig ånde

Mange plages av vond lukt fra munnen. Det kalles dårlig ånde. Den viktigste årsaken til dette er at munnen produserer for lite spytt. Spesielt om natten. Derfor våkner vi ofte med vond smak i munnen.

Mellom tennene kan det bli liggende matrester. Da kan det utvikles bakterier som lager vond lukt. Når man er syk eller bruker medisiner, kan dette noen ganger gi dårlig ånde.

Noen tips for å unngå dårlig ånde:

  • Puss tennene og tungen godt. Ta gjerne med tannbørste på skolen.
  • Bruk tanntråd for å fjerne matrester mellom tennene
  • Spis regelmessig og drikk vann
  • Sukkerfri tyggegummi eller pastiller øker spyttproduksjon
  • Røyking og snusing kan gi dårlig ånde
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mann lukter på ånden hans
Mann lukter på ånden hans

God hygiene gir bedre helse

Det er mye helse i et stykke såpe. Det å ha god hygiene kan føre til at vi får færre sykdommer. Under koronapandemien ble vi mye flinkere til å vaske hendene, og det førte til at vi fikk færre andre sykdommer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) ble opprettet 7. april 1948 og arbeider for å bedre helsetilstanden til verdens befolkning. Datoen er derfor blitt valgt til å være Verdens helsedag.

Hva slags helse man har er avhengig av flere ting. Det kan være dårlig tilgang på mat, rent vann, lege og medisiner. Noen har dårlig helse på grunn av livsstilen sin. De får det vi kaller livsstilssykdommer som fedme, hjertesykdom eller dårlig pust (kols). Årsaken er ofte røyking, lite trening og usunn mat.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
jente tar antibach på skolen
jente tar antibach på skolen

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål skal gjelde frem mot år 2030 og har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Mål nummer 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

For å nå dette målet har det blitt satt opp noen delmål. Delmålene handler blant annet om

  • å redusere spedbarnsdødelighet i verden
  • å stanse epidemier slik som korona og sykdommer
  • å få ned bruken av narkotika, tobakk og alkohol
  • å sikre trygge helsetjenester, medisiner og vaksiner
  • å redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av forurensing
  • å støtte forskning om og utvikling av vaksiner og medisiner for sykdommer som rammer fattige land
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images – Folkehelseinstituttet (FHI)
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images – TED-Ed – YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
Close Icon

Loading...