Hva skulle vi gjort uten hukommelse? 

Hvis vi ikke kunne huske viktige hendelser i livet, ville vi miste følelsen av hvem man er.

Hvis vi mistet evnen til å lagre informasjon, ville vi ha samme intelligens som en nyfødt baby hver dag, hele livet.

Hukommelsen vår består av informasjon som har blitt lagret i hjernen, og som kan hentes fram. Den gjør oss i stand til å lære av ting vi opplever, skape tillit og forståelse, utvikle egenskaper gjennom trening og forme en tanke.

Hjernen lagrer like mye informasjon som du får på internett. 

Hendelser som er viktige for oss, bærer vi ofte med oss i lang tid. For eksempel vil hendelser som gir oss sterke følelser, skape sterke nerveforbindelser i hjernen.

Hjernen merker alt gjennom sansene. De hendelsene som påvirker oss mest, blir først lagret i korttidshukommelsen. Her blir de bare lagret i et kort tidsrom. Noen ting glemmer vi etter tjue sekunder.

Minner som blir hentet fram flere ganger, blir vurdert som viktige, og de blir sterkere for hver gang vi tenker på dem. Når det er sagt, vil en hendelse endres bitte litt grann for hver gang vi henter den fram fra hukommelsen. Dette er årsaken til at minnene våre endres i løpet av livet.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Biologien bak hukommelsen vår  

Sansing
Først vil man registrere omgivelsene og hendelsene rundt oss. Det vi ser og hører, oppfattes av sansene våre.

Omgjøring til kode
Informasjonen som skal sendes fra sansene til hjernen, er i utgangspunktet for stor og vanskelig til at hjernen kan behandle den. Derfor velger hjernen ut enkelte informasjons biter. Uvanlige hendelser får mye oppmerksomhet, men dagligdagse ting blir som regel silt ut.

Sammensetting
For at disse minnene skal bevares i hjernen, må de kobles sammen. Ved å kombinere kodede opplevelser til et fast langtidsminne, blir signalene mellom nevronene i hjernen styrket, slik at vi senere kan hente fram opplevelsen igjen. Nevroner er nerveceller som sender signaler for videre behandling.

Lagring
Etter at opplevelsene har blitt samlet til et minne, må de lagres et sted i hjernen hvor de lett kan hentes fram. Men hele minnet lagres ikke. Deler av minnet lagres og fungerer som hjelpemiddel, og hjernen bruker dem til å gjenskape hendelser så nøyaktig som mulig.

Henting 
Tusenvis av hendelser kan lagres som slike minnebiter, men disse er ubrukelige hvis vi ikke kan hente dem fram. De fleste minner blir aldri brukt, men noen hentes fram ved hjelp av spesielle minner. Dette kan være for eksempel en sang eller en lukt. Når vi tenker tilbake på en spesiell tid, kan vi også hente fram aktuelle minner. Når et minne først er gjenopplevd én gang, er det større mulighet for at det blir hentet fram flere ganger.

Down arrow

1 / 5

Down arrow

Aldrende hukommelse 

Hver enkelt hjerne vil endres forskjellig med alderen, og noen få mennesker har en fantastisk hukommelse. De fleste av oss husker ikke stort fra de første leveårene, men det betyr ikke at babyer ikke danner minner.

Babyer lagrer ting i hukommelsen hele tiden og danner 700 nye nerveforbindelser hvert sekund. Men etter hvert som hjernen utvikles i løpet av barndommen, vil de minst brukte synapsene endres. En synapse er overgangen mellom nerveceller, hvor nervesignal overføres.

Deler av synapsene ødelegges for å skape en god hjernestruktur.

Når vi mister disse forbindelsene, mister vi samtidig mange av de tidligste minnene våre, men de som er igjen, gjøres sterkere. På grunn av denne utviklingen kan hukommelsen vår lettere lagre og hente fram langtidsminner.

Etter hvert som vi blir eldre, kan enkelte områder av hjernen krympe. Et av disse områdene er hippocampus, som mister fem prosent av nervecellene sine for hvert tiår vi lever.

Hippocampus bestemmer hvilke minner som skal sendes videre fra korttidsminnet til langtidsminnet.

Resultatet er at signalene mellom nervecellen, i hjernen går langsommere.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Inni minnebanken 

1. Fra sanser til minner
Isselappen er viktig når et nytt minne skal dannes, og den bruker sansenes opplevelser til å danne minner. Denne delen av hjernen har også ansvaret for å øke til gjenhenting av minner når vi møter den samme påvirkningene på nytt.

2. Analysering
Denne delen av hjernen kalles bakhodelappen og har ansvaret for å knytte bilder og minner sammen. Bakhodelappen behandler inntrykk ved å analysere former, farger og bevegelse, og hjelper oss å trekke konklusjoner ut fra hva vi ser.

3. Koding
Cerebellum spiller en viktig rolle når vi skal kode innviklede minner. Det er også denne delen av hjernen vi bruker til å lære bevegelser som vi blir bedre på ved å øve oss.

4. Minnevelger
Hippocampus bestemmer hvilke minner som skal sendes videre fra korttidsminnet til langtidsminnet.

5. Her ligger følelsesladede minner
Amygdala er et område av hjernen som er spesielt viktig for læring, hukommelse og hvordan vi omgås andre mennesker. Når vi påvirkes av følelser, er det amygdala som henter fram minnene våre. Minner som er basert på frykt og fare er blant de vanligste minnene forbundet med dette området. Jo sterkere følelser vi forbinder med et minne, desto mer sannsynlig er det at det vil bli hentet fram.

6. Her lages langtidsminner
Temporallappen spiller en viktig rolle for skapelsen av langtidsminner og behandling av ny informasjon. Synlige og muntlige  minner kan dannes og lagres her.

7. Som å lære å sykle
Når du først har lært å sykle, glemmer du det aldri. Dette er takket være basalgangliene. Dette området er ansvarlig for å danne og bevare bevegelser, som evnen til å gå og snakke.

8. Organisering av minner 
Frontallappen er forbundet med bevisste oppgaver. Her ligger også korttidsminnet, og langtidsminner som ikke er handlingsbaserte.  De hentes fram ved hjelp av denne delen av hjernen.

Down arrow

1 / 8

Down arrow

Hvordan får man bedre hukommelse?

Konsentrer deg
Hvis vi vil flytte informasjon fra korttidsminnet til langtidsminnet, hjelper det å fokusere og ta seg tid til å forstå informasjonen ordentlig.

Få nok søvn
For at hjernen skal klare å samle minner, trenger kroppen vår søvn. Hjernens nervebaner kan styrkes mens vi sover, og dermed kan informasjon flyttes over til mer faste og praktiske områder av hjernen. Forskning viser at vi ofte har lettere for å huske ting vi lærer rett før vi sovner.

Prøv meditasjon
Mindfulness har vist seg å forbedre arbeidsminnet vårt. Det er her ny informasjon lagres midlertidig. De fleste voksne mennesker kan huske rundt sju opplysninger i arbeidsminnet samtidig, men meditasjon kan trolig styrke arbeidsminnet og bidra til større kapasitet.

Drikk mindre alkohol
Alkoholinntak har stor effekt på hukommelsen vår. Folk som drikker ofte, gjør rundt 30 prosent flere hukommelsesfeil i hverdagen enn folk som ikke drikker. Alkohol hemmer overføringen av minner fra korttidsminnet til langtidsminnet og reduserer dessuten størrelsen på hjernecellene.

Tren jevnlig
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet påvirker hjernens helse, og at jevnlig trening senker risikoen for forstyrrelser. Studier har vist at jevnlig fysisk aktivitet stimulerer hjernen til å vokse, og at den delen av hjernen som er viktigst for å danne nye minner, er større hos folk som er flinke til å trene.

Hjernetrim
Når du utfordrer hjernen, styrker du dens evne til å dele oppmerksomheten mellom forskjellige hjerne oppgaver. Ved å opprettholde hjernens evne til å lære ting utenat aktiveres hjernens nevronforbindelser. Slik kan du gjøre disse forbindelsene mer effektive.

Down arrow

1 / 6

Down arrow

Hvordan huske ting?