Hva skulle vi gjort uten hukommelse? 

Hvis vi ikke kunne huske viktige hendelser i livet, ville vi miste identitetsfølelsen. Hvis vi mistet evnen til å lagre informasjon, ville vi ha samme intelligens som en nyfødt baby hver dag, hele livet. Hukommelsen vår består av informasjon som har blitt lagret i hjernen, og som kan hentes fram. Den gjør oss i stand til å lære av ting vi opplever, skape tillit og forståelse, utvikle ferdigheter gjennom trening og konstruere en tanke. 

Bestefar som ser på gamle bilder med barnebarn

Hjernen lagrer like mye informasjon som du får på internett. 

Hendelser som er viktige for oss, bærer vi ofte med oss i lang tid. For eksempel vil hendelser som genererer sterke følelser i oss, skape sterke nerveforbindelser i hjernen. 

Hjernen registrerer alt gjennom sansene, og de hendelsene som påvirker oss mest, blir først lagret i korttidshukommelsen. Her blir de bare lagret i et kort tidsrom. Noen ting glemmer vi etter 20 sekunder. 

Minner som blir hentet fram flere ganger, blir vurdert som viktige, og de blir sterkere for hver gang vi tenker på dem. Når det er sagt, vil en hendelse endres bitte litt for hver gang vi henter den fram fra hukommelsen. Dette er årsaken til at minnene våre endres i løpet av livet, vi kan si at de likner rekonstruksjoner i kontinuerlig endring. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Biologien bak hukommelsen vår  

Sansing 
Det første skrittet er å bli eksponert for omgivelsene og hendelsene rundt oss. Det vi ser og hører, oppfattes av sansene våre. 

Omgjøring til kode 
Informasjonen som skal sendes fra sansene til hjernen, er i utgangspunktet for omfattende og kompleks til at hjernen kan behandle den. Derfor velger hjernen ut enkelte informasjonssekvenser. Uvanlige hendelser vies mye oppmerksomhet, men dagligdagse ting blir som regel silt ut. 

Sammensetting
For at disse minnene skal bevares i hjernen, må de kobles sammen. Ved å kombinere kodede opplevelser til et stabilt langtidsminne, blir signalene mellom nevronene i hjernen styrket, slik at vi senere kan hente fram opplevelsen igjen.

Lagring 
Etter at opplevelsene har blitt samlet til et minne, må de lagres et sted i hjernen hvor de lett kan hentes fram. Men hele minnet lagres ikke. Deler av minnet lagres og fungerer som hjelpemiddel, og hjernen bruker dem til å rekonstruere hendelser så nøyaktig som mulig. 

Henting 
Tusenvis av hendelser kan lagres som slike minnebiter, men disse er ubrukelige hvis vi ikke kan hente dem fram. De fleste minner blir aldri brukt, men noen hentes fram ved hjelp av spesielle triggere, for eksempel en sang eller en duft. Når vi tenker tilbake på en spesiell tid, kan vi også hente fram relevante minner. Når et minne først er reaktivert én gang, er det større sannsynlighet for at det blir hentet fram flere ganger. 

Down arrow

1 / 5

Down arrow
Tegning på en skole tavle med post it lapper med lyspærer

Aldrende hukommelse 

Hver enkelt hjerne vil endres forskjellig med alderen, og noen få mennesker har en eksepsjonell hukommelse. De fleste av oss husker ikke stort fra de første leveårene, men det betyr ikke at babyer ikke danner minner.  

Babyer lagrer ting i hukommelsen hele tiden og danner 700 nye nerveforbindelser hvert sekund. Men etter hvert som hjernen utvikles i løpet av barndommen, vil de minst brukte synapsene endres, og deler av dem ødelegges for å skape en mer effektiv hjernestruktur. Når vi mister disse forbindelsene, mister vi samtidig mange av de tidligste minnene våre, men de som er igjen, gjøres sterkere. På grunn av denne utviklingen kan den komplekse hukommelsen vår lettere lagre og hente fram langtidsminner.  

Etter hvert som vi blir eldre, kan enkelte områder av hjernen krympe. Et av disse områdene er hippocampus, som mister 5 prosent av nervecellene sine for hvert tiår vi lever. Konsekvensen er at kommunikasjonen mellom nevronene i hjernen går langsommere. I tillegg forårsaker celletapet foran i hjernen mot slutten av livet at det produseres mindre acetylkolin, og det er grunnen til at både hukommelsen og læringsevnen for mange blir nedsatt etter hvert som de blir eldre. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Familiebilder hengende på en hvit vegg

Inni minnebanken 

1. Fra sanser til minner
Isselappen er viktig når et nytt minne skal dannes, og den bruker sansenes opplevelser til å danne minner. Denne delen av hjernen har også ansvaret for å stimulere til gjenhenting av minner når vi møter de samme stimuliene på nytt. 

2. Analysering 
Denne delen av hjernen kalles bakhodelappen og har ansvaret for å knytte bilder og minner sammen. Bakhodelappen behandler inntrykk ved å analysere former, farger og bevegelse, og hjelper oss å trekke konklusjoner ut ifra hva vi ser. 

3. Koding 
Cerebellum spiller en viktig rolle når vi skal kode komplekse minner. Det er også denne delen av hjernen vi bruker til å lære motoriske ferdigheter som vi blir bedre på ved å øve oss. 

4. Minnevelger
Hippocampus bestemmer hvilke minner som skal sendes videre fra korttidsminnet til langtidsminnet. Dette er det eneste området i hjernen der det dannes nye nevroner. 

5. Her ligger følelsesladede minner
Amygdala er et område av hjernen som er spesielt viktig for læring, hukommelse og sosial adferd. Når vi trigges av følelsesmessig stimuli, er det amygdala som henter fram minnene våre. Fryktinduserte minner, og minner om traumer, er blant de vanligste minnene forbundet med dette området. Jo sterkere følelser vi forbinder med et minne, desto mer sannsynlig er det at det vil bli hentet fram. 

6. Her lages langtidsminner 
Temporallappen spiller en viktig rolle for dannelsen av langtidsminner og behandling av ny informasjon. Visuelle og verbale minner kan dannes og lagres her. Den indre delen av temporallappen er viktig for eksplisitt og episodisk minnedannelse. Eksplisitt hukommelse omfatter minner og ferdigheter, mens episodisk hukommelse er minner om hendelser og erfaringer man selv har gjort. 

7. Som å lære å sykle
Når du først har lært å sykle, glemmer du det aldri. Dette er takket være basalgangliene. Dette området er ansvarlig for å danne og bevare motoriske funksjoner, som evnen til å gå og snakke. En type motorisk hukommelse som styres i basalgangliene, er det implisitte minnet. Minnene i denne delen av hjernen lagres og hentes fram automatisk og forbindes ikke med noen spesiell hendelse. 

8. Organisering av minner 
Frontallappen er forbundet med bevisste funksjoner. Her ligger også korttidsminnet, og langtidsminner som ikke er handlingsbaserte, hentes fram ved hjelp av denne delen av hjernen. 

Down arrow

1 / 8

Down arrow

Hvordan får man bedre hukommelse?

Konsentrer deg
Hvis vi vil flytte informasjon fra korttidsminnet til langtidsminnet, hjelper det å konsentrere seg og ta seg tid til å forstå informasjonen ordentlig. De nevrale nettverkene som bidrar til å danne langtidsminner, fungerer best når vi konsentrerer oss om omgivelsene. Nevrotransmittere som frigjøres når vi konsentrerer oss, sendes til områder som jobber med å bearbeide visuell informasjon.

Få nok søvn
For at hjernen skal klare å samle minner, trenger kroppen vår søvn. Hjernens nervebaner kan styrkes mens vi sover, og dermed kan informasjon flyttes over til mer permanente og effektive områder av hjernen. Forskning viser at vi ofte har lettere for å huske ting vi lærer rett før vi sovner.

Prøv meditasjon
Mindfulness har vist seg å forbedre arbeidsminnet vårt. Det er her ny informasjon lagres midlertidig. De fleste voksne mennesker kan huske rundt sju opplysninger i arbeidsminnet samtidig, men meditasjon kan trolig styrke arbeidsminnet og bidra til større kapasitet.

Drikk mindre alkohol
Alkoholinntak har stor effekt på hukommelsen vår. Folk som drikker ofte, gjør rundt 30 prosent flere hukommelsesfeil i hverdagen enn folk som ikke drikker. Alkohol hemmer overføringen av minner fra korttidsminnet til langtidsminnet og reduserer dessuten størrelsen på hjernecellene. Mange opplever hukommelsestap etter en skikkelig fyllekule. Årsaken er en kjemisk forbindelse i hjernen som heter glutamat. Glutamat påvirker hukommelsen vår i stor grad og er svært følsom for alkohol.

Tren jevnlig
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet påvirker hjernens helse, og at jevnlig trening senker risikoen for kognitive forstyrrelser. Studier har vist at jevnlig fysisk aktivitet stimulerer hjernen til å vokse, og at den delen av hjernen som er viktigst for å danne nye minner, er større hos folk som er flinke til å trene.

Stimuler hjernen
Hjernetrim kan dempe tidlige symptomer på hukommelsessvikt. Når du utfordrer hjernen, styrker du dens evne til å dele oppmerksomheten mellom forskjellige mentale oppgaver. Ved å opprettholde hjernens evne til å lære ting utenat og aktivere hjernens nevronforbindelser, kan du gjøre disse forbindelsene mer effektive.

Down arrow

1 / 6

Down arrow

Hvordan huske ting? 

Kilder:

  • Historie og vitenskap (2020)
    Orage Forlag AS