Hva skulle vi gjort uten hukommelse? 

Hvis vi ikke kunne huske viktige hendelser i livet, ville vi miste følelsen av hvem vi er.

Hvis vi mistet evnen til å lagre informasjon, ville vi ha samme intelligens som en nyfødt baby hver dag, hele livet.

Hukommelsen vår består av informasjon som har blitt lagret i hjernen, og som kan hentes fram. Den gjør oss i stand til å lære av ting vi opplever, skape tillit og forståelse, utvikle egenskaper gjennom trening og skape en tanke.

Bestefar som ser på gamle bilder med barnebarn

Hjernen lagrer like mye informasjon som du får på internett

Hendelser som er viktige for oss, bærer vi ofte med oss i lang tid. For eksempel vil hendelser som gir oss sterke følelser, skape sterke nerveforbindelser i hjernen.

Hjernen merker alt gjennom sansene. De hendelsene som påvirker oss mest, blir først lagret i korttidshukommelsen. Her blir de bare lagret i et kort tidsrom. Noen ting glemmer vi etter tjue sekunder.

Minner som blir hentet fram flere ganger, blir sett på som viktige. De blir sterkere for hver gang vi tenker på dem. En hendelse vil endres bitte litt for hver gang vi henter den fram fra hukommelsen. Dette er årsaken til at minnene våre endres i løpet av livet.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Biologien bak hukommelsen vår  

Sansing
Først vil man registrere omgivelsene og hendelsene rundt oss. Det vi ser og hører, oppfattes av sansene våre.

Omgjøring til kode
Informasjonen som skal sendes fra sansene til hjernen, er i utgangspunktet for stor og vanskelig til at hjernen kan behandle den. Derfor velger hjernen ut enkelte informasjonsbiter. Uvanlige hendelser får mye oppmerksomhet, men vanlige ting blir som regel silt ut.

Sammensetting
For at disse minnene skal bevares i hjernen, må de kobles sammen. Ved å sette sammen kodede opplevelser til et fast langtidsminne, blir signalene mellom cellene i hjernen styrket.

Lagring
Etter at opplevelsene har blitt samlet til et minne, må de lagres et sted i hjernen hvor de lett kan hentes fram.

Henting 
Tusenvis av hendelser kan lagres som slike minnebiter, men disse er ubrukelige hvis vi ikke kan hente dem fram. De fleste minner blir aldri brukt, men noen hentes fram ved hjelp av spesielle minner. Dette kan være for eksempel en sang eller en lukt. Når vi tenker tilbake på en spesiell tid, kan vi også hente fram aktuelle minner. Når et minne først er gjenopplevd én gang, er det større mulighet for at det blir hentet fram flere ganger.

Down arrow

1 / 5

Down arrow
Tegning på en skole tavle med post it lapper med lyspærer

Aldrende hukommelse 

Hver enkelt hjerne vil endres forskjellig med alderen, og noen få mennesker har en fantastisk hukommelse. De fleste av oss husker ikke stort fra de første leveårene, men det betyr ikke at babyer ikke lager minner.

Babyer lagrer ting i hukommelsen hele tiden. Men etter hvert som hjernen utvikles i løpet av barndommen, vil de miste noen av sine første minner. Dette er fordi hjernen endrer seg, og gjør plass til å lagre mer.

Etter hvert som vi blir eldre, kan enkelte områder av hjernen krympe.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Familiebilder hengende på en hvit vegg

Inni minnebanken 

1. Fra sanser til minner
Isselappen er viktig når et nytt minne skal lages, og den bruker sansenes opplevelser til å danne minner. Denne delen av hjernen har også ansvaret for henting av minner når vi møter de samme påvirkningene på nytt.

2. Analysering
Denne delen av hjernen kalles bakhodelappen og har ansvaret for å binde bilder og minner sammen.

3. Koding
Cerebellum spiller en viktig rolle når vi skal kode innviklede minner. Det er også denne delen av hjernen vi bruker til å lære bevegelser som vi blir bedre på ved å øve oss.

4. Minnevelger
Hippocampus bestemmer hvilke minner som skal sendes videre fra korttidsminnet til langtidsminnet.

5. Her ligger følelsesladede minner
Amygdala er et område av hjernen som er spesielt viktig for læring, hukommelse og hvordan vi omgås andre mennesker.

6. Her lages langtidsminner
Temporallappen spiller en viktig rolle for skapelsen av langtidsminner og behandling av nye hendelser som skjer med oss.

7. Som å lære å sykle
Når du først har lært å sykle, glemmer du det aldri. Dette er takket være basalgangliene. Dette området er ansvarlig for å danne og bevare bevegelser, som å gå og snakke.

8. Organisering av minner 
Frontallappen er forbundet med bevisste oppgaver. Her ligger også korttidsminnet, og langtidsminner som ikke er knyttet opp til noe vi gjør.  De hentes fram ved hjelp av denne delen av hjernen.

Down arrow

1 / 8

Down arrow

Hvordan får man bedre hukommelse?

Konsentrer deg
Hvis vi vil flytte informasjon fra korttidsminnet til langtidsminnet, hjelper det å fokusere og ta seg tid til å forstå informasjonen ordentlig.

Få nok søvn
For at hjernen skal klare å samle minner, trenger kroppen vår søvn. Det viser seg at vi ofte har lettere for å huske ting vi lærer rett før vi sovner.

Prøv meditasjon
Mindfulness har vist seg å bedre arbeidsminnet vårt. Det er her ny informasjon lagres midlertidig. De fleste voksne mennesker kan huske rundt sju opplysninger i arbeidsminnet samtidig, men meditasjon kan trolig styrke arbeidsminnet og bidra til økt hukommelse.

Drikk mindre alkohol
Alkoholinntak har stor virkning på hukommelsen vår. Folk som drikker ofte, gjør rundt 30 prosent flere hukommelsesfeil i hverdagen enn folk som ikke drikker alkohol.

Tren jevnlig
Det er godt dokumentert at trening påvirker hjernens helse, og at jevnlig trening minsker muligheten for forstyrrelser. Dessuten hjelper trening hjernen å vokse.

Hjernetrim
Når du utfordrer hjernen, styrker du evnen til å dele oppmerksomheten mellom forskjellige hjerneoppgaver. Hjernetrim kan være for eksempel å lære ting utenat.

Down arrow

1 / 6

Down arrow

Hvordan huske ting? 

Kilder:

  • Historie og vitenskap (2020)
    Orage Forlag AS