Hva er bærekraft?

«Bærekraft» er et annet og enklere ord for «bærekraftig utvikling». FNs offisielle definisjon på bærekraftig utvikling er:

  • Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Bærekraftig utvikling handler om at alle i hele verden viser solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi bare har én klode, med en begrenset mengde ressurser, og at alle tjener på å ta vare på den.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Strandrydding
Strandrydding

Bakgrunnen

Begrepet bærekraftig utvikling ble brukt for første gang i rapporten «Vår felles framtid» fra 1987. 

Denne rapporten ble utgitt av FN og ble ledet av tidligere statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland. Derfor kalles den ofte Brundtland-kommisjonen. 

I denne rapporten ble det beskrevet løsninger på både fattigdoms- og miljøproblemer.

Tre hovedområder

For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder:

  • Klima og miljø
  • Økonomi
  • Sosiale forhold

Verdens ledere er enige om at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre mer enn det vi trodde før. 

Vi kan ikke fortsette å bruke opp kloden vår. Derfor må vi finne en måte å leve på, og bruke jorda på, uten å skade miljøet. 

Vi må også finne bedre måter å fordele rikdommen på. Det er bærekraftig både for mennesker og miljøet.

Illustrasjon av sosiale forhold
Hvit FN-bakgrunn
Hvit FN-bakgrunn

Klima og miljø

Vi er helt avhengige av naturen for å leve. Måten vi bruker naturen på i dag, har store konsekvenser for både natur og mennesker. Klimagassutslippene våre varmer opp havet og lufta, og fører til at dyrearter utryddes for godt. Det gjør oss mer sårbare for naturkatastrofer og truer livsgrunnlaget vårt. Det igjen kan føre til uro og konflikter i kampen om naturressurser.

For å stanse klimaendringene og bidra til en bærekraftig utvikling, må verdens land derfor satse mer på fornybare ressurser som vannkraft, vindkraft og solkraft.

I 2015 ble alle land i FN enige om en klimaavtale. De kalte den Paris-avtalen, siden den ble vedtatt i Paris. 

Paris-avtalen er en historisk milepæl for klimaet. Dette er den første juridisk forpliktende klimaavtalen med reell deltakelse fra alle land.

Alle land skal rapportere om klimatiltak og fremdrift hvert femte år. Det langsiktige målet er å begrense global oppvarming til godt under 2 grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og ikke mer enn 1,5 graders oppvarming.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Oversvømmelse
Oversvømmelse

Økonomi 

Det er stor forskjell mellom fattige og rike i verden, og denne forskjellen vokser seg stadig større. 

Verdens åtte rikeste menn eier like mye som halvparten av jordas befolkning!

Fattigdom kan føre til konflikter og krig.

Det er viktig at alle får rent vann, mat, sykehus og skoler for at vi skal skape et fredelig og rettferdig samfunn. 

Hvis alle mennesker på jorda skulle hatt samme forbruk som mennesker i Norden, måtte vi hatt 3,4 jordkloder. 

Sammenligner vi for eksempel med forbruket til Indias befolkning, hadde vi bare trengt litt mer enn en halv jordklode. Derfor må rike land begrense forbruket sitt for at vi oppnå bærekraftig utvikling.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Fattig og rik
Fattig og rik

Sosiale forhold

Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for å skape seg et anstendig liv. Det handler blant annet om utdanning, arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud.

Å satse på utdanning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom og utvikle demokratier. Her er utdanning av jenter helt sentralt. Kvinner med utdanning blir mer selvstendige, får færre barn, noe som bremser befolkningsveksten. 

Det å skaffe arbeid til kvinner er også veldig positivt for et lands økonomi. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Utdanning for jenter
Utdanning for jenter

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for hele verden. Målet er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

En av grunntankene i bærekraftsmålene er at alle skal med. De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres.

Eksempler på sårbare grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.  

Hvordan vil vi ha det i fremtiden?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Se bærekraftsmålene
FNs bærekraftmål
FNs bærekraftmål

Slik skal vi nå bærekraftsmålene 

Da bærekraftsmålene ble vedtatt i FN i 2015, var de nordiske landene pådrivere for å få de historiske planene vedtatt, og Erna Solberg gikk i spissen. 

Sommeren 2021 presenterte de nordiske landene en  «Handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». 

Finland lovfestet verdens mest ambisiøse klimamål. De skal bli karbonnøytrale i 2035, altså ha null utslipp, og ha negative utslipp i 2040. 

Hvis Finland skal nå klimamålene, må skogindustrien i landet endres. Skogen dekker to tredeler av Finland, og skogindustrien er viktig for finsk økonomi. 

Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030.De viktigste kildene til utslipp av klimagasser i Norge er olje- og gassutvinning.

Likevel er det ingen konkrete planer om å slutte å hente ut olje.

Norske oljetønner
Hvit FN-bakgrunn
Hvit FN-bakgrunn

Alles ansvar 

De 17 bærekraftsmålene med sine 169 delmål gir håp for fremtiden. Mennesker har en unik evne til å samarbeide og finne løsninger sammen. Vi vil også trenge et globalt ansvar og samarbeid nå som vi står overfor vår tids største utfordringer. 

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Hei verden – YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images / FN-sambandet Norge – YouTube
    8. Getty Images
    9. Getty Images