Hva er bærekraft?

«Bærekraft» er et annet og enklere ord for «bærekraftig utvikling». FNs offisielle definisjon på bærekraftig utvikling er:

  • Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Bærekraftig utvikling handler om at alle i hele verden viser solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi bare har én klode, med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Strandrydding

Bakgrunnen

Begrepet bærekraftig utvikling ble først brukt i rapporten «Vår felles framtid» fra 1987. Rapporten ble utgitt av FN og ble ledet av tidligere statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland. Derfor kalles den ofte Brundtland-kommisjonen. Rapporten kom med løsninger på både fattigdoms- og miljøproblemer, og den bidro til å forandre måten vi jobber med miljø- og fattigdomsspørsmål på.

Tre hovedområder

For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder:

  • Klima og miljø
  • Økonomi
  • Sosiale forhold

Verdens ledere er enige om at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre mer enn det vi trodde før. Vi kan ikke fortsette å bruke opp kloden vår. Derfor må vi finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår. Vi må også finne bedre måter å fordele rikdommen på. Det er bærekraftig både for mennesker og miljøet.

Illustrasjon av sosiale forhold
Hvit FN-bakgrunn

Klima og miljø

Vi er helt avhengige av naturen for å leve. Måten vi bruker naturen på i dag, har store konsekvenser for både natur og mennesker. Klimagassutslippene våre varmer opp havet og lufta, og fører til at dyrearter utryddes for godt. Det gjør oss mer sårbare for naturkatastrofer og truer livsgrunnlaget vårt. Det igjen kan føre til uro og konflikter i kampen om naturressurser.

For å stanse klimaendringene og bidra til en bærekraftig utvikling, må verdens land derfor satse mer på fornybare ressurser som vannkraft, vindkraft og solkraft.

Paris-avtalen er en historisk milepæl for klimaet. Den ble undertegnet av alle FN-land i 2015, som den første forpliktende klimaavtalen med reell deltakelse fra alle land.

Det betyr at alle land hvert femte år skal rapportere om klimatiltak og fremdrift. Det langsiktige målet er å begrense global oppvarming til godt under 2 grader Celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og ikke mer enn 1,5 graders oppvarming.

President Donald Trump tok USA ut av Parisavtalen mot slutten av 2020, men den nye presidenten, Joe Biden, tok USA tilbake igjen i begynnelsen av 2021.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Oversvømmelse

Økonomi 

I verden i dag er det et stort gap mellom fattige og rike, som vokser stadig større. Verdens åtte rikeste menn eier like mye som halvparten av jordas befolkning! 

Fattigdom kan føre til konflikter og krigTilgang til sykehus og skoler er veldig viktig for at vi skal skape et fredelig og rettferdig samfunn. 

Hvis alle mennesker på jorda skulle hatt samme forbruk som mennesker i Norge, måtte vi hatt 3,4 jordkloder. Sammenligner vi for eksempel med forbruket til Indias befolkning, hadde vi bare trengt litt mer enn en halv jordklode. Det betyr at rike land må endre ressursbruken sin, skal vi oppnå bærekraftig utvikling. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Fattig og rik

Sosiale forhold

Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Det dreier seg blant annet om utdanning, arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud.

Å satse på utdanning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom og utvikle demokratier. Her er utdanning av jenter helt sentralt. Kvinner med utdanning blir mer selvstendige, får færre barn, noe som bremser befolkningsveksten. 

Det å skaffe arbeid til kvinner er også veldig positivt for et lands økonomi. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Utdanning for jenter

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for hele verden, for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

En av grunntankene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates («Leaving no one behind»). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempler på sårbare grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.  

Hvordan vil vi ha det i fremtiden?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
FNs bærekraftmål

Norge og bærekraftsmålene 

Da bærekraftsmålene ble vedtatt i FN i 2015, var Norge pådriver for å få de historiske planene vedtatt, og Erna Solberg gikk i spissen. Sommeren 2021 kom regjeringen med en «Handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». Her kan vi lese at Norge som et rikt velferdsland har oppfylt mange av målene. Det står også at de viktigste kildene til utslipp av klimagasser i Norge er olje- og gassutvinning, industri og transport. 

Men samtidig er det ingen konkrete planer om å slutte å hente ut olje.

Norske oljetønner
Hvit FN-bakgrunn

Alles ansvar 

De 17 bærekraftsmålene med sine 169 delmål gir håp for fremtiden. Mennesker har en unik evne til å samarbeide og finne løsninger sammen. Et globalt ansvar og samarbeid vil vi trenge også nå som vi står overfor vår tids største utfordringer. 

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Hei verden YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images / FN-sambandet Norge YouTube
    8. Getty Images
    9. Getty Images