Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet

Shoppe med god samvittighet? 

Du finner en bukse du får sykt lyst på. Den er perfekt. Du tenker at den vil gjøre deg lykkelig. Samtidig vet du at du har åtte andre bukser i skapet, og at dette kjøpet er skadelig for miljøet, for klimaet, og for verdens fattigdom. Men se, buksa er merket «økologisk og etisk fremstilt bomull». Da er det vel null stress?

Jente som sitter i sofaen og holder en jeans hun har pakket opp og kjøpt på nettet

Grønt er pop

Det såkalte «grønne skiftet» er kort forklart en generell forandring i mer miljøvennlig retning basert på FNs bærekraftsmål. Folk ønsker å være mer bevisste som forbrukere. Vi ønsker å velge produkter som ikke ødelegger klimaet eller skaper mer fattigdom i verden. Dette grønne skiftet har også næringslivet, som lever av vårt forbruk, fått med seg. Nå selges «grønnere alternativer» som aldri før.  

Hvorfor? Jo, fordi bærekraft selger. Og vi forbrukere ønsker å ta gode valg. 

Hva er bærekraftig utvikling? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Flere klær som henger på en stang og en lapp som leser 100% organisk

Hvor miljø- og klimavennlige er egentlig produktene vi kjøper?

Undersøkelser viser at vage, overdrevne eller feilaktige påstander om bærekraft er et utbredt problem i hele Europa, også Norge. Vi har en streng markedsføringslov som sier at det ikke er lov å villede forbrukeren.

Næringslivet har tatt mange grønne grep, men de er nødt til å kunne dokumentere hva som gjør produktet klimavennlig. Ellers blir det tomme ord. Dette blir også kalt «grønnvasking», som du skal få noen eksempler på her. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tre barn som bærer handleposer hjem

Klær 

Ifølge en FN-rapport er det bare oljebransjen som slår klesindustrien i årlige utslipp, målt i prosent. I tillegg kommer andre miljøproblemer som utslipp av mikrofiber og giftstoffer. Såkalt «fast fashion» er en klimaversting. Men bransjen har tilsynelatende tatt grep. Mange klær er nå merket med «conscious», «let’s clean up», «sustainable» og «recycled». Men det er dessverre ofte kun for å lure forbrukerne til å kjøpe mer klær med mindre dårlig samvittighet.  

Masse fargerike klær på stativ og liggende på gulvet

Fastfood 

Fastfood-kjedene er en stor kilde til forsøpling av naturen. De legger fra seg triste spor i grøftekanter og fortau nærmest overalt. Plast i havet er et veldokumentert problem. Noen burgerkjeder oppfattet kjapt forbrukernes engasjement for en tid tilbake og bestemte seg dermed for å slutte med plastsugerør. Altså før plast som innpakning ble forbudt. Et beundringsverdig tiltak og et skritt fremover. Riktignok et museskritt, med tanke på de enorme mengdene engangsemballasje som bransjen produserer og forbruker og dermed belaster jordkloden med.

Engangskrus med lokk og sugerør som ligger på bakken

Kjøtt 

For en stund siden ble det oppdaget at svinekjøttprodusenter i Norge solgte svinekjøtt av griser som ble dårlig behandlet. Bilder av griser som led, vakte sterke reaksjoner. Etterpå ble store kampanjer lansert, der produsentene forsikret forbrukerne at dyrene har «hatt det bra», uten å nevne noen konkrete tiltak for å rydde opp i skandalen. Det blir en form for grønnvasking ved at produsenten villedet forbrukerne og appellerte til vårt ønske om at dyra skal ha et verdig og godt liv.

Fire griser som kikker ut bak et gjerde

Fly 

Flytransport står for det aller største utslippet av klimagasser. Billigreiser med fly er en stor årsak til dette. Så når flyselskaper som selger billige flyreiser, reklamerer med at de er klimavennlige og «grønne», blir det vanskelig å ta dem alvorlig. Her spiller de på vår dårlige klimasamvittighet, og det er et klassisk tilfelle av grønnvasking.

Passasjerfly som tar av i solnedgang

Olje 

Oljen er et fossilt brennstoff og slik sett et av hovedproblemene når vi snakker om klima og miljø. Likevel vil bransjen hive seg på den grønne bølgen. De nyeste norske oljefeltene «har et av de laveste CO2-utslipp fra produksjon i verden», siden plattformene drives av vannkraft fra land.

Det er vel og bra, men det hjelper lite når selve oljen som pumpes opp i økende tempo, er blant de største grunnene til at verdens klimaforskere roper høyt om klimakrise. Dette er det rare med Norges bidrag i klimakampen. Vi er kanskje en del av problemet og løsningen på en gang.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Oljeplatform med vindmøller rundt

Mange gjør mye bra 

De industriene vi har nevnt nå, bidrar også positivt til det grønne skiftet. Klesbransjen har for eksempel på kort tid begynt å fokusere mye mer på gjenbruk og klimavennlige tekstiler. Fastfood-kjeder har byttet ut plastsugerørene med pappsugerør – et enormt fremskritt, med tanke på hvor mange av disse som ender i naturen. Klima og bærekraft er i ferd med å ta styringen for hvordan vi skal oppføre oss som forbrukere.

Mange papirsugerør i et glass

Alle kan bli mer bevisste 

Å være klimasmart, grønn, bærekraftig og økologisk er populært, og bra er det. Men når dette blir merkelapper uten innhold, vil ordene miste sin betydning og kraft.  

Alle våre handlinger som forbrukere har innflytelse. Ingen klarer å gjøre alt riktig hele tiden og leve et 100 prosent klimanøytralt liv. Men alle kan gjøre litt, og det du gjør, er viktig. 

FNs bærekraftsmål utfordrer deg! 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grønn hånd som holder et tre ved tørr jord og trestubber

Kilder:

  • FN-sambandet (24. august 2021): FNs rapport: En alarm for menneskeheten.
    https://www.fn.no/nyheter/fns-klimarapport-en-alarm-for-menneskeheten

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. FN-sambandet Norge – YouTube
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. UNICEF Norge – YouTube