Et stort organ  

Huden er kroppens største organ. Hvis huden ble brettet ut, ville den vært cirka 1,6 kvadratmeter stor og veie rundt 3 kilo. Huden er sterk og elastisk, og den er livsviktig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Nærbilde av huden på en hånd

Huden har tre lag 

1. Overhuden (epidermis)

Dette er det øverste, beskyttende laget. Det er vanntett og beskytter kroppen mot ultrafiolette stråler. Slike stråler kan øke sjansen for kreft. Overhuden regulerer kroppstemperaturen, og den beskytter kroppen mot virus og bakterier.

2. Lærhuden (dermis)

Lærhuden sørger for at huden er smidig og sterk. Her ligger hårrøtter, nerver og svettekjertler. Lærhuden er full av blodårer.

3. Underhuden (subcutis)

Underhuden består av fett og bindevevFettlaget holder på kroppsvarmen, og beskytter knokler og muskler mot skade. Det er også her kroppen lagrer fettet som brukes som energi.

4. Nerveender

Ytterst i huden ligger noe vi kaller nerveender. De registrerer temperatur, berøring, smerte og kløe. Nerveendene er livsviktige for oss. De gir beskjed hvis vi for eksempel brenner oss på fingeren, sånn at vi trekker armen til oss i refleks.

5. Svettekjertel

Svettekjertlene skiller ut svette når kroppstemperaturen blir for høy. Når huden blir våt av svette, kjøles den ned. Svettekjertler ligger i underhudsfettet, og åpninger i hudens overflate slipper svetten ut.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Anatomi av huden

Mer om svette

  • Svette består av vann og litt salt.
  • Under ekstreme forhold kan et menneske svette nesten 10 liter per døgn.
  • I armhulene og lysken – mellom beina – finnes det svettekjertler som blir aktive ved puberteten.
  • Fersk svette er omtrent luktfri. Men det tar ikke lang tid før bakterier skaper en stram lukt.
  • Svette fungerer også som sosiale og seksuelle signaler. Men dette vet vi fortsatt lite om.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Svette

Hår, talg og gåsehud

I hårsekken er det døde celler som skyves opp gjennom huden.

Fra hårsekken følger det også med et fettstoff vi kaller talg. Dette lager kviser når du er i puberteten.

Til hver eneste hårsekk er det også festet en bitte liten muskel. Når den trekkes sammen, får det håret til å reise seg. Det er det som skjer når vi får «gåsehud».

Anatomi av hår

Følsomme steder 

I huden har vi også «følelegemer». De reagerer på berøring, trykk og smerte. Huden i ansiktet, på hendene, føttene, kjønnsorganene og brystvortene er mer følsom enn huden på andre deler av kroppen. Det er fordi huden her har ekstra mange følelegemer.

Hånd i en bøtte med isbiter

Huden forteller

Huden reagerer også på hvordan vi føler oss. Blodårer og svettekjertler påvirkes av den delen av hjernen som styrer følelsene. Blir du redd, svetter du mer. Når du blir flau, strømmer blodet ut mot huden og gjør den rød.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung kvinne som gjemmer ansiktet i hendene sine

Lukten av kjærlighet

Huden spiller også en viktig rolle når to mennesker blir forelsket. Vi sender ut ulike signaler for å tiltrekke oss en aktuell kjæreste eller partner. Det handler ofte om utseende eller lukt. I vår moderne kultur er hudens naturlige utseende og lukt et signal om at man er «ustelt». Derfor bruker vi sminke, deodorant og sjampo.

Ung mann som sprayer seg med parfyme

Barn av regnbuen 

I huden finnes det et fargestoff som kalles pigment. Dette kan gi huden brune, røde eller gule fargetoner. Hudfargen skyldes gener – ditt medfødte arvestoff – og hvor mye sollys huden utsettes for. Solstråler får huden til å produsere melanin, som beskytter den mot kreftfremkallende UV-stråler. Mye melanin gjør at huden blir mørkere.

Noen steder på huden samler det seg mer pigment. Disse pigmentflekkene kaller vi fregner. Dette varierer fra person til person.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Barnehender med forskjellige etnisitet

Kilder:

  • Langeland, Tor: huden i Store medisinske leksikonsnl.no.
    Hentet 17. februar 2021 fra
    https://sml.snl.no/huden  
  • Ny vitenskap om kroppen (2019)
    Orage AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images / NRK Skole
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images / AsapSCIENCE – YouTube
    7. Getty Images
    8. Getty Images / NRK Skole