Hva er religion?

Helt siden forfedrene våre satt rundt bålet og fortalte hverandre historier, har vi hatt behovet for å samles i troen på at det finnes noe guddommelig eller åndelig, en høyere mening med livet. Men hva er religion, og hvorfor tror vi?

Prehistoriske mennesker rundt bålet

Gammel tro

Det er ikke så enkelt å gi en helt klar og tydelig definisjon på hva religion er, men vitenskapen forklarer det som «troen på guddommelige eller overnaturlige vesener, som guder, engler, demoner eller hellige dyr».

Det er sannsynlig at mennesket til alle tider har trodd på en høyere makt. Da mennesket utviklet en større hjerne, fikk vi også større evne til å forestille oss det som vi ikke kan se foran oss, men som er abstrakt. Vi fikk fantasi, og dermed grublet vi over hvor vi kom fra og hvor vi skal hen. Fantasien gjør også at vi kan samarbeide med store grupper og skape kulturuttrykk som tegninger og musikk.

Hender holdes åpne mot solen

Fellesskap

Samarbeid var veldig viktig. Å samles rundt én idé ga nettopp samarbeid – at alle trakk i samme retning. Det førte blant annet til at flokken av steinaldermennesker ble innstilt på å jakte sammen i større lag for å felle større dyr. Etter hvert ble store bygg oppført, som enorme og kostbare katedraler  som står den dag i dag. Et større fellesskap betydde mer velstand til flere. 

Glade muslimske jenter gir hverandre high five

Tilhørighet

Å være sammen er viktig for oss. Det har du sikkert følt ekstra på i det siste – når pandemien har ført til at vi må være mer hver for oss. Religion gir oss noe å samles om – en følelse av noe utenfor oss selv som vi kan dyrke, tilbe og feire. Slik sett virker de store religionene på samme måte som et rockeband eller en annen lidenskap du deler med andre. Å dele interesse og identitet med andre, gir glede og trygghet.  

Vesak, Lanterner flyr opp mot himmelen

Meningen med livet?

De aller fleste religioner har en fortelling om hva som skjer med oss når vi dør, og at livet i det hinsidige er bedre enn det her på jorda – hvis man har oppført seg bra, vel å merke. I og med at vi er utstyrt med en stor fantasi, kan det virke meningsløst å tenke at vi lever, sliter og jobber til vi en dag dør, og ferdig med det. Da kan det gi en mening med livet å tro at det er noe mer, en større hensikt med alt sammen.  

Kvinne ber en bønn i kirken

Dypt personlig

Å tro er en dypt personlig ting. Det ligger sterke følelser i det, og kan prege hele livet til den som tror. Det finnes buddhistmunker som bor i et kloster i Thailands urskog og ber og mediterer hele dagen. Andre viser sin respekt for troen sin ved å bære et spesielt plagg eller smykke, som for eksempel hijab eller kors rundt halsen. De fleste troende av alle religioner lever et vanlig liv. Men det som de aller fleste troende har til felles, er at de ønsker å være så gode og snille som de kan. 

Munk mediterer på en båt i Ganges, India

Den gylne regel

Det er nemlig én regel som de aller fleste religioner har, og den kalles «den gylne regel». Dette er på en måte gullstandarden for hvordan man burde leve sitt liv: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» Denne regelen kan alle være enig i, uten at man trenger å være religiøs. Men religion har til alle tider vært en rettesnor for hvordan mennesker bør være mot hverandre. Kanskje spesielt før, da religion hadde stor makt over mennesker og samfunn.  

To mennesker holder hender og viser omsorg

Teori og praksis

Mange religioner har hellige skrifter, altså bøker, som er veldig viktig i utøvelsen av religionen. I kristendommens og jødedommens hellige skrifter finner vi for eksempel De ti bud, som er en samling med forbud og påbud. Også Koranen i islam har mange lover og regler. 

Gudene er ufeilbarlige, opphøyde, det absolutte idealet som mennesket strekker seg etter. Men mennesket vil alltid gjøre feil. Religion har gjennom historien vært grunnen til at mennesker har gått til krig og gjort masse fæle ting for å oppnå gudenes takknemlighet. De trodde at det var gudenes vilje. «Regelboka», det vil si den hellige skriften, blir fremdeles tolket av millioner ulike troende innen hver sin religion. Det er så å si umulig å bli enig om hvordan man skal leve «etter reglene». Religion blir fremdeles brutalt misbrukt for å starte krig, som for eksempel av IS med krigen i Syria. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Muslimsk mann holder Koranen og ber en bønn

Fem verdensreligioner

Det finnes mange trossamfunn. En verdensreligion er en religion som er utbredt over hele verden og har flere hundre millioner tilhengere. 

📷  Mekka er islams helligste by, og religionens geografiske sentrum og viktigste pilegrimsby.

Vi har fem verdensreligioner: 

  • buddhisme 
  • hinduisme 
  • islam  
  • jødedom 
  • kristendom 

Jødedommen har bare 15 millioner tilhengere, men regnes av mange som en verdensreligion fordi den har påvirket både kristendommen og islam. I tillegg har jøder bodd spredt rundt i verden i over 2000 år. 

Rundt 80 prosent av verdens befolkning tilhører en av disse fem religionene. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Mennesker på pilgrimsreise til Mecca

Humanisme

Ikke alle har en religiøs tro. Mange har et humanistisk livssyn, der den gylne regel er en like viktig rettesnor som for religiøse mennesker. Humanismen setter mennesket i sentrum og ser på mennesket som selv ansvarlig for å skaffe seg kunnskap på best mulig måte – ved å bruke sin kritiske sans.

Kvinne med universet i hodet

Ateisme

Hvis man ikke tror på at det finnes noen gud, er man ateist. Noen ateister er veldig engasjerte og kritiserer religioner. Andre er mer likegyldige og ikke interessert i spørsmålet om hvorvidt Gud eksisterer. Ateismen utbredte seg i takt med utviklingen av vitenskaper som for eksempel astronomi, som mange mente beviste at Gud ikke finnes.  

Mann ser opp mot stjernene

Agnostisisme

«Agnos» er gresk og betyr å ikke vite. Agnostikere mener at hvis noe ikke er mulig å erfare eller bevise, så kan man verken vite om det finnes eller ikke finnes. De skiller seg fra ateister som er overbeviste om at det ikke finnes noen gud. Når det gjelder Guds eksistens, tror ikke en agnostiker at Gud finnes, men hen tror heller ikke at Gud ikke finnes. 

Jente som tenker

Religion i Norge

Kristendommen har vært Norges offentlige religion siden 1500-tallet, men fra og med 2017 ble staten og Kirken adskilt. Det vil si at kristendommen ikke er spesielt beskyttet av verken loven eller kongen. Den norske kirke har likevel en spesiell stilling i Norge. Cirka 69 prosent av alle nordmenn er medlemmer, men tallet synker. Norge har samtidig et stort mangfold av religioner, og religionsfriheten står sterkt.  

📷  Nidarosdomen er Norges opprinnelige erkebiskopkirke og en av Nordens største middelalderkirker.

Kilder:

  • Bøhn, Einar Buengenhumanisme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 12
    . april 2021 fra https://snl.no/humanisme 
  • Groth, Bente og Kværne, Per: religion i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 9
    . april 2021 fra https://snl.no/religion 
  • KværnePer, m.fl.ateisme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 
    12. april 2021 fra https://snl.no/ateisme 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images / Arkikon (CC BY-SA 4.0)
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images