Mennesket har skapt musikk i titusenvis av år. De eldste instrumentene som er funnet, er 40 000 år gamle beinfløyter med fingerhull og V-formet munnstykke. Fløytene er så forseggjort at folk sikkert hadde eksperimentert med enklere instrumenter før de ble laget. Dessverre er det lite sannsynlig at vi vil finne disse enklere instrumentene, for de ble antagelig laget av nedbrytbare materialer som hud, siv, tre eller gresskar. Selv om vi ikke vet akkurat når den første musikken ble komponert, er det ingen tvil om at den har påvirket kulturen vår. Musikk fører mennesker sammen og inspirerer dem til å dele historier, følelser og tanker. 

Det at vi varmebehandler maten vår har endret hele vår utviklingshistorie. Mat som varmes opp, blir lettere å fordøye, og det blir enklere for kroppen å ta opp næringsstoffene i maten. I tillegg blir bakterier i maten drept, så risikoen for sykdom minker. Varme­behandling gjør også noen uspiselige og giftige matvarer spiselige, og tilberedt mat holder seg bedre over tid.

Lettere fordøyelig mat ga oss større hjerne, større sjanse til å overleve og bedre tid til å utforske og utvikle. Etter hvert ble maten ikke lenger bare drivstoff, men en kilde til nytelse og glede. Ildstedet ble et sosialt samlingspunkt, og maten ble viktig for å knytte bånd og feire. 

Stadig nye transportmidler ble utviklet: hjulet for 5000 år siden, tamme esler og hester for 4000 år siden og kompasset for 3000 år siden. Lange sjøreiser ble mulig på 1400-tallet, togskinner ble bygd på 1800-tallet, og på 1900-tallet fant vi opp biler, fly og romskip som førte oss helt ut i verdensrommet.  

⬅  I 1947 seilte den norske eventyreren Thor Heyerdahl 8000 kilometer over Stillehavet i en håndbygget flåte. Meningen med ekspedisjonen var å vise at folk langt tilbake i tid kunne forflytte seg fra et kontinent til et annet. 

Vi begynte tidlig å måle tid med solur, stearinlys, røkelse, vann og enkle mekaniske systemer, men det var ikke før pendelklokkene dukket opp på 1600-tallet, at det ble mer system på å passe tida.

Senere samme århundre ble spiralfjæren oppfunnet, og det ble mulig å lage bærbare klokker. På begynnelsen av 1900-tallet kom kvartsur, og i 1950-årene bygde forskerne det første nøyaktige atomuret.

Et eksempel: 
Gregor Mendels forsøk med erteblomster. 

Han observerte at noen erteplanter har lilla blomster og andre har hvite. Han lurte på hva som ville skje om han krysset dem med hverandre. Han antok at de nye plantene ville arve en blanding av egenskapene til sine foreldre. 

Ut fra dette var teorien hans at neste generasjon blomster burde bli lyselilla. For å teste teorien kryssbestøvet Mendel lilla og hvite planter, men til hans store overraskelse fikk han bare lilla blomster.  

På bakgrunn av dette stilte han nye spørsmål og gjorde flere eksperimenter, og til slutt hadde han kommet fram til sin teori om hvordan noen gener kan dominere og overskygge andre. 

Denne måten å gjøre vitenskapelige undersøkelser på har revolusjonert hvordan vi lærer om omgivelsene våre.