Ti ideer som gjorde oss til folk 

Nå skal vi lese om ti ting som har gjort at menneskene utviklet seg. Uten dem, ville ikke vi mennesker vært de samme.

Historiefortelling  

Det er fint å kunne fortelle historier. Da kan vi snakke om det vi har opplevd. Vi kan også fortelle om følelser og idèer. Historier gjør sånn at vi vil være sammen. Vi lærer noe nytt når vi hører på dem. Historier gjør at vi kan forstå fortiden, og tenke på hvordan framtiden kan bli.

Fortellinger finnes over alt. De kan være malt på vegger i huler. De kan være hugget inn i gamle steintavler. Fortellinger fortelles på mange måter, for eksempel som sang og dans. Det kan ikke andre dyr gjøre. Menneskene kan dele opp tankene i ord. Ordene kan flyttes rundt og settes sammen til noe nytt. Aper kan lære tegnspråk, men de kan ikke fortelle historier.

En sjimpanse som het Nim, klarte bare å si: «Gi appelsin meg gi spise appelsin meg spise appelsin gi meg spise du». Menneskene kan fortelle historier. Det kan ikke dyrene.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Musikk  

Vi mennesker har hatt musikkinstrumenter så lenge vi har levd. Kroppen vår er også et instrument! Stemmebåndene våre er nesten som strengene på en gitar. Vi kan bruke halsen, hodet og brystet til å lage lyd. Det er nesten som en gitarkasse.

Mennesket har laget fine instrumenter i mange år. Musikk gjør også noe fint med oss. Vi vil være sammen med andre, og  vi vil fortelle historier til hverandre.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Tenåringsjente med øretelefoner

Matlaging  

Menneskene begynte å lage mat med flammer for flere hundre tusen år siden. Da endret historien seg. I Sør-Afrika har noen funnet 1 million år gammel aske. I Israel finnes en veldig  gammel grop med aske. Gropa inneholder også små beinbiter.

Da vi begynte å varme maten vår, ble det lettere å spise. Varmen gjør at maten gir kroppen mer energi. Varmen dreper også bakterier, så vi ikke blir syke. Mat som egentlig er giftig, kan spises når den er varmet opp. Maten holder seg også lenger når den er varmet.

Mat som er bra for kroppen, ga mennesket større hjerne og bedre tid til å finne ut av ting. Etter hvert ble mat også noe man kunne kose seg med. Mennesket satt rundt bålet, og maten gjorde at vi hadde det fint sammen.

 

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Dame som holder en hamburger

Handel med penger

Mennesker gjør noe ingen andre gjør i naturen. Vi bruker penger. Penger gjør at vi kan kjøpe og selge ting med andre på en trygg måte.

Før i tiden byttet mennesker dyr og korn, i stedet for penger. Men dyr og korn råtnet, og da var de ikke verdt noe. Derfor begynte menneskene å lage penger av metall og papir i stedet. Det er det mange som bruker enda.

Dame som betaler med kontanter

Utforsker verden  

Mennesket lurer på mye. For mange år siden reiste forfedrene våre ut av Afrika. De hadde blant annet med seg farlige våpen. De reiste rundt Indiahavet hele veien til Asia og Australia. Noen dro til Europa og noen kom til Amerika. De lagde både hjulet og kompasset og de temmet esler og hester. Etter hvert kunne vi også kjøre langt med båt og med tog. Vi fant også opp biler, fly og romskip. Romskipene kunne ta oss helt ut i verdensrommet.

Thor Heyerdahl var en mann som likte eventyr. Han seilte veldig langt i en flåte han hadde laget selv. Han ville vise at folk i gamle dager kunne komme seg fra et sted i verden til et annet.

Foto: Nasjonalbiblioteket
Down arrow

1 / 2

Down arrow
I 1947 seilte den norske eventyreren Thor Heyerdahl 8000 kilometer over Stillehavet i en håndbygget flåte kalt Kon-Tiki

Visste du at …?  

… vi har sendt hundrevis av mennesker ut i verdensrommet, men bare fire ned til de største havdypene.

En dykker som utforsker et skipsvrak i rødehavet

Demokrati  

Demokrati betyr at det er folket som bestemmer. Alle som bor i landet får være med og bestemme. Når de fleste er enige, får de bestemme hvem som skal styre landet. De får også være med å bestemme hvordan landet skal styres.

Hvert fjerde år velger vi nye mennesker som skal bestemme i Norge. ⮕

Det finnes to måter å ha demokrati på. Hvert menneske kan få komme med forslag til hva som skal bestemmes. Det er den ene måten, men den tar veldig lang tid. Derfor velger vi heller noen få mennesker, som kan bestemme for oss. Det er den andre måten.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Bilde av Stortinget i Oslo, Norge

Arbeidsfordeling  

Ingen er flinke til alt. Det trenger vi ikke være heller. Vi kan dele på arbeidsoppgaver, sånn at folk kan bli flinke på forskjellige ting.

Det finnes mange forskjellige jobber. Noen styrer landet, andre dyrker mat. Noen tar vare på de syke mens andre finner opp nye ting. Det er også noen som feier gatene. I mange jobber kan man bli skikkelig flink. I en fabrikk som lager klær, for eksempel. Der er det noen som skjærer stoffet, og noen som syr klærne.

Nå gjør maskinene mye av jobben til menneskene. Da går ting raskere og koster mindre. Det gir oss mer tid til å finne opp nye ting.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
7 hender som holder ulike elementer for å beskrive forskjellige yrker

Tiden rår 

Alt stopper opp uten klokker. Klokkene passer på at vi våkner når vi skal. Vi har på en måte en klokke inni oss også. Men det tok tusenvis av år før mennesket begynte å følge klokka.

For lenge siden målte vi tiden med solur, stearinlys, røkelse og vann, blant annet. Det tok lang tid før vi fikk et system på å passe tiden, og enda lengre før vi fikk klokker.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Dame som sitter oppgitt i sengen med en vekkeklokke over hodet

Vitenskapelig metode

Vitenskap er å finne ut av ting i verden. Vi ser godt etter på noe først. Så gjetter vi på hva det egentlig er vi ser på. Til slutt finner vi ut om det vi gjettet var riktig eller feil.

En gruppe skoleungdom som undersøker med mikroskop

Bakterieteorien

For lenge sidan skjønte legene at det gikk an å rense sår for bakterier. Legene visste også at det var lurt å holde seg unna andre hvis man var syk. Men de visste ikke hvorfor det var lurt. Legene trodde nemlig at man kunne gjøre andre syke hvis man luktet vondt, eller var sammen med andre. Legene hadde sett på bittesmå bakterier i mikroskop. Men de skjønte ikke hvordan bakteriene og sykdom hang sammen.

Kilder:

  • Historien om mennesket Junior (2020)
    Orage Forlag
    AS