Ti ideer som gjorde oss til folk 

De følgende ti ideene endret menneskets utvikling radikalt. Uten dem hadde vi ikke vært de samme. 

Historiefortelling  

Historiefortelling er kanskje den viktigste oppfinnelsen i menneskets historie. Det at vi forteller om våre egne erfaringer, følelser og ideer, er limet som holder oss sammen som samfunn. Historier hjelper oss også å forstå fortiden og forberede oss på fremtiden. 

Vi finner fortellinger overalt: malt på hulevegger, hogd inn i gamle steintavler, fortalt fra en generasjon til den neste som sang og dans. Dette finner vi ikke hos andre dyr. Mennesket har en unik egenskap – vi kan dele tankene våre opp i ord, som vi kan stokke om og sette sammen til noe nytt. Aper kan lære tegnspråk, men de kan ikke fortelle historier. 

Den lengste setningen en sjimpanse som het Nim klarte å sette sammen var: «Gi appelsin meg gi spise appelsin meg spise appelsin gi meg spise du.» Vår evne til å fortelle historier skiller oss fra andre dyr, og det er en av hemmelighetene bak vår suksess. Det gjør at vi kan formidle kunnskap og kultur fra person til person, fra sted til sted og fra generasjon til generasjon.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Musikk  

Vi mennesker har hatt musikkinstrumenter så lenge vi har eksistert. Kroppen vår er et biologisk instrument! Stemmebåndene våre fungerer nesten som gitarstrenger. 

Strupehodet vårt ligger lavt nede i halsen, og det gjør at hodet og brystkassen vår fungerer som et resonnanskammer – omtrent som en gitarkasse. 

Mennesket har skapt musikk i titusenvis av år. De eldste instrumentene som er funnet, er 40 000 år gamle beinfløyter med fingerhull og V-formet munnstykke. Fløytene er så forseggjort at folk sikkert hadde eksperimentert med enklere instrumenter før de ble laget. Dessverre er det lite sannsynlig at vi vil finne disse enklere instrumentene, for de ble antagelig laget av nedbrytbare materialer som hud, siv, tre eller gresskar. Selv om vi ikke vet akkurat når den første musikken ble komponert, er det ingen tvil om at den har påvirket kulturen vår. Musikk fører mennesker sammen og inspirerer dem til å dele historier, følelser og tanker. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Tenåringsjente med øretelefoner

Matlaging  

Ideen om å tilberede mat med ild endret menneskets historie, og vi har gjort dette i flere hundre tusen år. Dypt inne i Wonderwerk-grotten i Sør-Afrika har arkeologene funnet 1 million år gammel bålaske. Det var Homo erectus som etterlot seg de forkullede bitene av gress, løv og knokler her. I Qesem-grotten i Israel finnes det en nesten 400 000 år gammel askefylt ildgrop som inneholder små beinbiter.  

Det at vi varmebehandler maten vår har endret hele vår utviklingshistorie. Mat som varmes opp, blir lettere å fordøye, og det blir enklere for kroppen å ta opp næringsstoffene i maten. I tillegg blir bakterier i maten drept, så risikoen for sykdom minker. Varme­behandling gjør også noen uspiselige og giftige matvarer spiselige, og tilberedt mat holder seg bedre over tid.

Lettere fordøyelig mat ga oss større hjerne, større sjanse til å overleve og bedre tid til å utforske og utvikle. Etter hvert ble maten ikke lenger bare drivstoff, men en kilde til nytelse og glede. Ildstedet ble et sosialt samlingspunkt, og maten ble viktig for å knytte bånd og feire. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Dame som holder en hamburger

Handel med penger 

Mennesker samarbeider på en måte vi ikke ser noe annet sted i naturen – vi bruker penger. Denne oppfinnelsen gir oss muligheten til å bytte varer og tjenester med fremmede ved hjelp av et pålitelig system av symboler. 

Det hele begynte med bytte av varer. Husdyr og korn var verdifulle, og folk brukte det som byttemiddel. Men slike varer var vanskelige å flytte og lagre over tid, og de mistet sin verdi når de døde eller råtnet. 

Folk trengte en mulighet til å lagre verdier for framtida, slik at de hadde verdier å bytte bort når de trengte dem. Metall passet godt til dette. Det var lett å bære med seg, det kunne deles opp i biter, og det var alltid etterspørsel etter det. Først brukte man verdifulle mynter og barrer, men etter hvert begynte man å bruke billige metallsymboler og papirkvitteringer i stedet. Det er fortsatt mange som bruker kontanter i Norge i dag, særlig når de handler dagligvarer. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Dame som betaler med kontanter

Utforsker verden  

Mennesket er nysgjerrig av natur. For mellom 60 000 og 70 000 år siden vandret våre forfedre ut av Afrika, og med seg hadde de avanserte redskaper og farlige våpen. De fulgte kysten rundt Indiahavet hele veien til Asia og Australia. For 40000 år siden dro noen nordover til Europa, og for minst 15 000 år siden nådde noen til Amerika.  

Stadig nye transportmidler ble utviklet: hjulet for 5000 år siden, tamme esler og hester for 4000 år siden og kompasset for 3000 år siden. Lange sjøreiser ble mulig på 1400-tallet, kanaler og togskinner ble bygd på 1800-tallet, og på 1900-tallet fant vi opp biler, fly og romskip som førte oss helt ut i verdensrommet.  

  I 1947 seilte den norske eventyreren Thor Heyerdahl 8000 kilometer over Stillehavet i en håndbygget flåte. Meningen med ekspedisjonen var å vise at folk langt tilbake i tid kunne forflytte seg fra et kontinent til et annet. 

Foto: Nasjonalbiblioteket
Down arrow

1 / 3

Down arrow
I 1947 seilte den norske eventyreren Thor Heyerdahl 8000 kilometer over Stillehavet i en håndbygget flåte kalt Kon-Tiki

Visste du at …?  

… vi har sendt hundrevis av mennesker ut i verdensrommet, men bare fire ned til de største havdypene.

En dykker som utforsker et skipsvrak i rødehavet

Demokrati  

Demokrati betyr bokstavelig talt at folket (demos) bestemmer (kratos). Det er en styreform der landets innbyggere får være med å bestemme hvem som skal lede landet og hvordan landet skal ledes. Til forskjell fra andre styreformer – der landet ledes av én eller noen få personer – er demokratiet basert på at flertallet bestemmer.  

I Norge velger vi nye stortingsrepresentanter hvert fjerde år.  ⮕

Det finnes to former for demokrati – direkte og representativt. De fungerer på litt forskjellige måter. Ved direkte demokrati har hver enkelt innbygger anledning til å stemme på alle avgjørelser som skal tas. Denne styreformen oppsto cirka 500 år f.Kr. i oldtidens Hellas. Voksne menn fra Aten kom sammen ukentlig på fjellet Pnyx, og de stemte over dagens temaer ved å løfte hånda. Dette var en rettferdig, men veldig tidkrevende ordning. Representativt demokrati oppsto i Italia på 1100-tallet, og er systemet som mange land bruker i dag. Det går ut på at innbyggerne velger representanter som stemmer på deres vegne. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Bilde av Stortinget i Oslo, Norge

Arbeidsfordeling  

Ingen er flinke til alt, og takket være arbeidsfordelingen i samfunnet trenger vi ikke å være det heller. Arbeidsfordeling betyr at vi deler på arbeidsoppgavene, slik at folk kan spesialisere seg i ulike fagområder. 

Det finnes mange forskjellige yrker. Noen styrer landet, andre dyrker mat, pleier de syke, finner opp ny teknologi eller feier gatene. I flere yrker er det muligheter til å spesialisere seg. I en klesfabrikk, for eksempel, vil noen skjære til stoff, mens andre syr plaggene. 

Dette systemet ble viktigere etter hvert som samfunnet vokste, og maskiner har tatt over mye av arbeidet. Slik øker vi effektivitet og kvalitet, reduserer kostnader og sparer tid – og får dermed mer tid til å være kreative. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow
7 hender som holder ulike elementer for å beskrive forskjellige yrker

Tiden rår 

Dagens samfunn stopper opp uten nøyaktige klokker. Klokkene koordinerer alt – fra å vekke oss tidsnok til å rekke jobben, til å holde GPS-satellittene synkronisert. Men selv om vi er født med en innebygd, biologisk klokke, tok det tusenvis av år før mennesket begynte å følge klokka. 

Vi begynte tidlig å måle tid med solur, stearinlys, røkelse, vann og enkle mekaniske systemer, men det var ikke før pendelklokkene dukket opp på 1600-tallet, at det ble mer system på å passe tida.  

Senere samme århundre ble spiralfjæren oppfunnet, og det ble mulig å lage bærbare klokker. På begynnelsen av 1900-tallet kom kvartsur, og i 1950-årene bygde forskerne det første nøyaktige atomuret. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Dame som sitter oppgitt i sengen med en vekkeklokke over hodet

Vitenskapelig metode  

Den vitenskapelige metoden er en måte å tenke på som hjelper oss å undersøke verden rundt oss. Vi starter med en observasjon. Ut fra den stiller vi et spørsmål og lager en teori. Til slutt gjør vi forsøk for å teste om teorien stemmer.  

Et eksempel: 
Gregor Mendels forsøk med erteblomster. 

Han observerte at noen erteplanter har lilla blomster og andre har hvite. Han lurte på hva som ville skje om han krysset dem med hverandre. Han antok at de nye plantene ville arve en blanding av egenskapene til sine foreldre. 

Ut fra dette var teorien hans at neste generasjon blomster burde bli lyselilla. For å teste teorien kryssbestøvet Mendel lilla og hvite planter, men til hans store overraskelse fikk han bare lilla blomster.  

På bakgrunn av dette stilte han nye spørsmål og gjorde flere eksperimenter, og til slutt hadde han kommet fram til sin teori om hvordan noen gener kan dominere og overskygge andre. 

Denne måten å gjøre vitenskapelige undersøkelser på har revolusjonert hvordan vi lærer om omgivelsene våre. 

Down arrow

1 / 3

Down arrow
En gruppe skoleungdom som undersøker med mikroskop

Bakterieteorien 

I middelalderen forsto legene at alkohol virket desinfiserende, og de visste at isolasjon kunne stoppe sykdommer, men de visste ikke hvorfor. På den tiden trodde de at sykdom smittet gjennom vonde lukter og fysisk kontakt. De hadde sett mikrober i mikroskopet, men forsto ikke sammenhengen mellom dem og sykdom. 

Det store gjennombruddet kom da Louis Pasteur la fram sin bakterieteori i 1864. Endelig forsto vi fienden og kunne begynne å lage vaksiner og medisiner for å bekjempe sykdommer som hadde rammet arten vår i tusenvis av år. Forventet levealder i Norge er nesten fordoblet siden 1846, og det er i stor grad takket være medisinsk forskning. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kilder:

  • Historien om mennesket Junior (2020)
    Orage Forlag
    AS