Fra kledd på til påkledd

Da vi var små bestemte vi ikke hva slags klær vi hadde på oss. Vi ble kledd på varme klær, strømpebukser som klødde og lag på lag om vinteren. På sommeren satt vi med store solhatter som var knytt under haka, og på bursdager og fest ble vi pyntet med klær vi kanskje aldri i verden hadde valgt ut selv. Men så, på et eller annet tidspunkt fikk vi endelig muligheten til å vise hvem vi egentlig er. Gjennom klær.

Klærne forteller historier

Når vi fikk velge klærne våre, måtte vi ta stilling til hva slags stoff og mønster vi liker. Vil vi ha store blomstermønstre, tynne striper, glatte og hvite skjorter, digre ullgensere, neonfarger, slitte bukser, myke kosedresser eller korte skjørt? Hva synes vi passer sammen, når skal vi bruke hva, hva føles riktig for meg, hva føler jeg meg vel i, hva føler jeg meg fin i? Klær er gøy, og av og til litt stressende: Hva skal jeg ha på meg i dag?

Språk og signaler

Ofte vil mennesker få tanker om hvem vi er kun basert på hvor vi kommer fra eller hvordan vi ser ut. Men det er jo ikke alltid at dette stemmer med den vi er inni oss. Ser vi nerdete ut? Snobbete? Ser vi barnslige ut, eller kanskje veldig tøffe? Kanskje noen tenker at du ser ut som en kreativ person, eller som en veldig sporty-men-ikke-så-smart person?
Klærne våre kan gi oss en mulighet til å gi folk et mer riktig bilde av hvem vi egentlig er, og rette opp det inntrykket folk har av oss. Vi kan vise fram de beste sidene våre, som en maler som maler et selvportrett.

Det er sånn jeg er!

Maleren Peter Blake ble av mange sett på som en litt fjern, men smart type. Kanskje også en raring som skilte seg veldig ut i mengden? For å rette opp dette inntrykket malte han et bilde av seg selv hvor han hadde på seg jeans, joggesko og olajakke. Nå fikk man heller et inntrykk av at han var en helt vanlig, litt beskjeden type som ikke likte å skille seg ut. En type som likte å snakke om musikk og som ser på det å male bilder som en helt vanlig jobb. Han malte rett og slett et bilde som viste han slik han ville at folk skulle se han.

Hva skal jeg ha på meg?

Når man skal ut og treffe folk man ikke kjenner godt, så kan det være ganske vrient å velge det riktige antrekket – det som gir det riktige inntrykket av hvem du er. Dette er en prosess som noen ganger kan ta lang tid. Men når man er sammen med mennesker man er trygg på, venner eller familie som kjenner deg godt, tenker man ikke på hva man har på seg. Hvorfor ikke? De vet allerede hvem du er, og du trenger ikke sende ut hint eller signaler om din personlighet gjennom klærne dine. Du kan fint sitte i pysjen eller i en hullete genser med tannkremflekker uten at det endrer deres bilde av deg.

Lykke med nål og tråd

Noen klær gjør oss glade. Noen klær kan være sexy og opphissende. Noen klær tiltrekker oss fordi vi knytter en følelse eller en verdi til det plagget. For eksempel kan en type sko gi oss selvtillit, en hjemmestrikket genser kan gi oss trygghet eller trøst, en hettegenser kan få oss til å føle oss kule eller en skjorte kan gi oss en følelse av makt eller kontroll. Noen har til og med spesielle «lykkeplagg», klesplagg de har på seg når de skal spille en fotballkamp, gå på date eller ha en viktig prøve, som de føler er lykkebringende: Fotballspillere har lykkedrakter, noen skuespillere kan ikke gå på scenen uten «den spesielle vesten», og tennisspillere som mener de vil tape kampen uten lykkesokkene sine.

Klær som påminnelse

Hva vi har på oss er en stille kommunikasjon til andre: Dette er meg. Men det er også en påminnelse til oss selv om hvem vi er og hvem vi ønsker å være. På den måten er klesskapet vårt nesten som et selvportrett eller en selvbiografi – det forteller vår historie. Og den endrer seg gjennom hele livet vårt. For du tror vel ikke foreldrene dine, lærerne dine eller vennene dine alltid har gått i de samme klærne?

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images
  6. Getty Images
  7. Getty Images