Hva er skatt?

Skatt er en avgift som stat og kommune krever inn av innbyggerne. Alle bidrar til de utgiftene landet har. Pengene gjør at vi blant annet har gratis grunnskole, og gratis behandling på sykehus.

De fleste som har arbeid, må ha et skattekort. Hver og en har ansvar for at vi betaler riktig skatt. Skatten betales og beregnes hele året. I april, året etter, får vi vite om vi har betalt for mye eller for lite skatt. Dette kalles skatteoppgjøret. Her får du enten penger igjen, eller du må betale noe tilbake. Dette kalles restskatt.

Norske sedler

Leidang og veitsle 

På 1100-tallet ble Norge inndelt i områder for å forsvare landet mot fiender. Hele befolkningen måtte bidra til disse utgiftene. Hvert område hadde plikt til å bidra med skip, mannskap, mat og annet utstyr. Leidang er derfor det eldste skattesystemet vi har i Norge.

Veitsle var at kongen hadde rett til mat, drikke og overnatting når han reiste rundt i landet.

Tiende

På 1100-tallet måtte alle betale 10 prosent av inntekten sin til kirken. Folk kunne enten gi penger, eller råvarer som korn eller fisk. Kirken mente at det stod om denne skatten i Bibelen. Tienden ble delt mellom kirkene, prestene, biskopen og de fattige.

Etter reformasjonen på 1500-tallet var det kongen som fikk hele tienden. Han skulle fordele skatten til de som trengte det, men tok sannsynligvis det meste selv.

Koppskatt

Utover på 1600-tallet fikk vi koppskatt. Ordet kommer fra tysk Kopfschatz. Kopf er hode, og schatz er skatt. Hver person, eller hvert hode, skulle betale skatt.

Alle over 12 år skulle betale lik sum. Dette gjaldt ikke de som var i militæret. På 1700-tallet ble det delvis frivillig å betale koppskatt. Hver og en skulle betale etter evne.

Skatter og avgifter

Fra vikingtiden og frem til i dag, har den norske staten krevd inn mange ulike skatter. Mange av skattene har blitt gitt til militæret og kirken.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Halfdan Egedius: Illustration for Magnus den godes saga

Hvorfor betaler vi skatt? 

Det er tre grunner til det: 

  • Innbyggerne bidrar til en stor felles pengekasse som dekker landets utgifter.
  • Uansett hvor mye eller lite du tjener, skal du få din del av denne pengekassa.
  • Skatten skal bidra til at landet har en god og trygg økonomi. Staten sparer også mye av pengene til dårlige tider, for eksempel en pandemi.

Politikerne har ansvaret for å passe på landets penger. De skal se til at så mange som mulig har jobb, og at pengene brukes lønnsomt, slik at landet blir rikere. Hvis vi har god økonomi i landet, kan vi fortsatt bo i en trygg og mest mulig rettferdig velferdsstat.

Kvinne som henter selvangivelsesskjema for Oslo 1958 i en kiosk

Fra du fyller 13 år betaler du skatt 

Fra og med det året du fyller 13 år, skal du ha skattekort eller frikort hvis du tjener egne penger.

Alle som tjener penger i en jobb skal betale skatt. Hvor mye skatt du skal betale kommer an på hvor mye du tjener. Tjener du under et visst beløp i året, betaler du ikke skatt. Da har du frikort.

Frikortgrensen er på 60 000 kroner. Du kan tjene inntil dette beløpet uten å betale skatt. Hvis du tjener over frikortgrensen, skal du betale skatt av alle pengene du har tjent.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Skattekort

Direkte skatt

Direkte skatt betaler du av penger du tjener på arbeid eller næring. Næring kan være fiske eller jordbruk.

Har du stor formue, betaler du ekstra skatt. Formue kan være at du har mye penger i banken, eller har flere eiendommer. Formuesskatten beregnes etter at du har trukket fra gjeld.

Fiskeskøyte

Indirekte skatt 

Indirekte skatt er merverdiavgift, særavgifter, toll og gebyrer. 

Merverdiavgift 

Når du kjøper en vare står det som regel at du har betalt mva. (merverdiavgift) eller moms. Dette er en skatt som butikken må betale til staten. Hvis de ikke betaler denne skatten, gjør de noe ulovlig og straffbart. 

Særavgifter, toll og avgifter

Staten vil begrense bruken av enkelte varer. Derfor legger de på særavgifter på blant annet alkohol og tobakk. Vi må også betale avgifter på kjøp av bil. Utenlandske varer som skal selges i Norge får en tollavgift. Det er ikke lov å ta med masse varer inn i landet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tollbetjent

Skattekort

I desember hvert år får vi nytt skattekort. Hvis tallene ikke stemmer, må du logge deg inn på Skatteetatens nettsider. Her finner du all informasjon de har om din økonomi, og det er ditt ansvar å sjekke at dette er riktig. Hvis ikke det er riktig kan det bety at du betaler for mye skatt, eller for lite.

Du trenger ikke å sende skattekortet til arbeidsgiver. De henter det direkte fra Skatteetaten.

Illustrasjon av Skattekort

Hvor mye skatt betaler vi?

Hvis du tjener penger på en jobb, skal du betale skatt. Hvor mye skatt du skal betale kommer an på hvor mye du tjener. Tjener du under 60 000 kroner i året, slipper du å betale skatt.

Skatten regnes ut ifra det du tjener, og hva du har i formue. Enten betaler du et prosentbeløp per måned, eller så beregnes skatten fra en tabell basert på det du tjener per måned.

Nærbilde av noen som holder en kalkulator

Hvem bestemmer hva skatten blir?

Det er Stortinget som bestemmer skattelovene. Finansdepartementet og Skatteetaten får ansvaret for å iverksette lovene.

Norges skattesystem handler om at vi betaler i forhold til inntekten vår. Jo mer du tjener, dess mer skatt skal du betale.

Bilde av Stortinget i Oslo, Norge

Hvordan regne ut skatt? 

Skatteoppgjør og selvangivelse

I mars/april hvert år får alle som mottar lønn en skattemelding. Det er en oversikt over fjorårets inntekter, formue og gjeld. For å være sikker på at du ikke har betalt for mye eller for lite skatt, må du sjekke at opplysningene i skattemeldingen er riktige.

Når Skatteetaten har kontrollert tallene, får du vite om du får noe igjen på skatten, eller om du må betale restskatt. Det siste betyr at du har betalt for lite skatt i året som var.

Skattemelding på mobil

Betale skatt til et annet land enn Norge? 

Alle som er bosatt og jobber i Norge skal betale skatt til staten. Hvis du bor og jobber i utlandet, betaler du skatt til det landet du bor i.

Internasjonalt samarbeid

Norge samarbeider med mange land for å passe på at alle betaler skatt til riktig sted, og at de betaler det de skal. Det er Skatteetaten som har kontroll på hvor mye skatt personer og firmaer skal betale. Landene gir hverandre informasjon om dette.

Skatteunndragelse

Det er straffbart å gi gale opplysninger om skatten din. Noen prøver å lure seg unna. Dette kalles skattesvik eller skatteunndragelser.

Noen mennesker og firmaer flytter formuen sin til et annet land uten å melde fra om dette til Skatteetaten. Hensikten kan være å ikke betale skatt til Norge. Gjør du noe ulovlig med skatten, kan du få opp til 6 års fengsel.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Grand Cayman

Halv skatt i desember 

I desember betaler vi halv skatt. Da har vi mer penger å bruke i tiden frem mot jul. Dette er likevel ikke en «julebonus» fra arbeidsgiver, for du betaler inn denne skatten i løpet av året.

Vi bruker mer penger enn ellers i året rett før jul. Lommeboka trenger derfor litt ekstra penger denne måneden. Ordningen med halv skatt før jul ble bestemt i 1952. Målet var at arbeidsfolk skulle få bedre råd i juletiden.

Julegaver

Kilder:

  • Skatteetaten.no (18.03.2021)
  • Andersen, Per Sveaas: leidang i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 18. mars 2021 fra https://snl.no/leidang
  • Advokatjustisia.no (18.03.2021)

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Halfdan Egedius
    3. National Archives of Norway (CC BY-SA 4.0)
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Se og lær realfag – YouTube
    11. Skatteetaten
    12. Skatteetaten – Vimeo
    13. Getty Images
    14. Getty Images