Norrøn julefeiring

Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. Forskere og historikere vet ikke sikkert når julefeiringen begynte, men det vi vet, er at det var en feiring mellom november og midten av januar. 

Vikingene kalte denne norrøne julen for jól eller jólablót. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.

For vikingene var jólablót en stor fest de gledet seg til. På denne tiden av året var det kaldt og mørkt. Hardt fysisk arbeid og trekkfulle hus skulle endelig belønnes med fest. Festen var et spleiselag for familier og naboer. Alle bidro med det de hadde av mat og øl.

⬅  Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo

Offer til gudene

Jólablót betyr offer. Det vil si at man ofret til gudene Odin, Tor, Frøy og Njord.

Et av ritualene var å ofre dyr til gudene. Man smurte inn gudestatuer med dyrets blod og spiste kjøttet. Før man kunne sette tennene i kjøttet, måtte maten velsignes. Det ble ofte ofret en gris. Den var Frøys hellige dyr.   

Illustrasjon av ofring

Det var straffbart å ikke brygge øl til jul

Et annet ritual var å hedre og blidgjøre gudene ved å drikke øl. Øl ble sett på som en hellig drikk. I Haraldskvadet fra cirka år 900, står det:

 «Ute (på havet) ville han (kongen) drikke jul …»  

Å drikke jul betyr å feire jul. 

Å brygge øl til jul var så viktig at man hadde en egen lov om det. I Gulatingsloven står det skrevet at det er påbudt å brygge øl til jul. Hvis man brøt loven flere ganger, kunne man bli fratatt gård og grunn. Da ble gården gitt til kongen. Bonden selv kunne bli landsforvist.

Ved å ofre og drikke til gudene håpet man på gode avlinger og fred.

Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre
Oppbevaring av drikke i tretønner stablet opp på hverandre

Solsnu og forfedre

Vi tror også at vikingene feiret at solen snudde. Dette kalles solverv eller solsnu. Det var en form for lysfest som vi også finner igjen i andre kulturer.

I middelalderen, den tiden som kom etter vikingtiden, ble folk opptatt av ånder som de trodde kom på besøk på den mørkeste tiden av året. De trodde at avdøde slektninger kom tilbake til vår verden og der de engang bodde. Derfor måtte man la lysene brenne hele julenatta. Dette er en skikk mange fortsatt har.

Sengene sto ferdig oppredd for de døde, og det ble satt fram mat. Noen vil si at julen også var en feiring av forfedrene. 

Men de døde kunne ha med seg et farlig følge som kunne rasere husene, spise opp julematen og drikke opp ølet. Så helt ufarlig var denne høytiden ikke …

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av solverv 1881
Illustrasjon av solverv 1881

Romerrikets solgud

I år 274 innførte den romerske keiseren Aurelian en ny tro, en kult for Sol den uovervinnelige. 

Keiser Aurelian kjente til kristendommen, men han selv var ikke kristen. Han innførte solkulten for å forsterke makten etter en rekke kriser. Keiseren ble sett på som en budbringer for solguden. Forsøk på å frata keiseren makten ville være en forakt for guden Sol.

De fleste gamle kulturer hadde en solgud. Den romerske solguden har sin opprinnelse fra gamle Hellas og Persia, fra antikken.

⬅ Noen steder fikk denne guden navnet Mitra. 

Romerrikets solgud, Mitra
Romerrikets solgud, Mitra

Vintersolverv og bursdagsfeiring

Sol den uovervinnelige regjerte over menneskene. Solguden var også over alle andre guder. Folket i Romerriket ble elleville da søndag ble innført som fridag og helligdag for Sol.

Hvert år feiret man Sol den uovervinneliges bursdag. Denne dagen kalte man Dies Natalis Solis Invicti. Festdagen var 25. desember. Det er på den tiden at sola snur. Vi kaller det også vintersolverv. Dagen ble feiret ved at romerne ga hverandre gaver og kysset hverandre under en misteltein.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Vintersolverv
Illustrasjon av Vintersolverv

Kristendommen blir statsreligion

I de første århundrene levde en liten gruppe kristne samtidig med Sol-kulten i Roma. Keiseren begynte å bli interessert i kristendommen tidlig på 300-tallet. Fra år 380 ble kristendommen statsreligion i Romerriket. Da ble alle andre religioner forbudt.

Illustrasjon av Julekrybben
Illustrasjon av Julekrybben

De tre vise menn

For de kristne var Påsken og Jesu oppstandelse den viktigste høytiden. Jesu fødsel ble ikke feiret. 

Det man feiret var den dagen de tre vise menn kom med gaver til det nyfødte Jesusbarnet. Dette var den 6. januar.

Illustrasjon av De tre vise menn
Illustrasjon av De tre vise menn

Når ble Jesus født?

Etter hvert som kristendommen vokste, bestemte kirken at også Jesu fødsel skulle  feires. Det var bare et lite problem – Bibelen sier ikke noe om når Jesus ble født.

Noen mente at våren måtte være riktig tidspunkt. Det vil si mars, april eller mai. I juleevangeliet leser vi om gjetere på markene, og jesusbarnet fikk lam i gave.

Lamming skjer på våren, og gjeterne sover vel ikke ute i desember? 

September kunne også være riktig tidspunkt, sa noen. 

Andre mente at det mest riktige var å ta utgangspunkt i Marias budskapsdag. Det var dagen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og fortalte henne at hun ventet barn. Man tror at dette skjedde 25. mars. Fra 25. mars til 25. desember er det ni måneder.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Den hellige familien i stall
Illustrasjon av Den hellige familien i stall

25. desember blir kristen høytidsdag

Rundt år 350 bestemte pave Julius I at 25. desember skulle feires som Jesu fødselsdag. Altså samme dato som den tidligere populære feiringen av Solguden. 

Og slik fikk en gammel hedensk høytid et kristent innhold.

Det gikk imidlertid flere hundre år fra Romerriket startet julefeiringen til høytiden nådde Norge og Norden. Dette kan du lese mer om i artikkelen

Julen kommer til Norge.

Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben
Bilde av figurer som skal forestille Julekrybben

Julens opprinnelse – en tegneserie (engelsk)

 

Kilder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Peter-Nicolai Arbo
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Dynamosquito (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. truTV – YouTube