Hvorfor feirer vi påske?

Opprinnelsen til påske finner vi i historien om Israelsfolket og flukten fra Egypt. I kristendommen har påske blitt en høytid der man feirer Jesus’ oppstandelse. Men påske handler også om påskeegg, hyttetur, krimbøker og ferie.

Påskebakgrunn med påskeegg

Fasten 

Fasten er tiden før påske. I tidligere tider la man større vekt på fasten enn i vår tid, selv om mange fortsatt faster. Fasten varte fra askeonsdag til langfredag. Det er 42 dager; like lenge som Jesus fastet i ørkenen, ifølge Det nye testamentet.  

I fasten skulle folk spise lite og tenke over påskens budskap. Uka før fasten tok til kunne man fråtse og feste. Da var det karneval og fastelavn. Denne tradisjonen er det mange som fortsatt feirer. 

Fastelavn startet med fleskesøndag der skikken var å fråtse. I vår tid spiser vi fastelavnsboller på denne søndagen. Blåmandag er «dagen derpå», og fetetirsdag forklarer seg nesten selv. Så kom askeonsdag, og fasten startet. Da strødde folk aske i håret, og vasket seg ikke før skjærtorsdag i påskeuken.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fastelavnsris

Pesach jødenes påske 

Pesach er en av jødenes viktigste høytider. Fra dette ordet har vi påske. Pesach er en åtte dagers fest til minne om Israelsfolkets flukt fra Egypt. Jødene hadde vært slaver der i årevis. Ifølge 2. Mosebok i Bibelen klarte Moses – ved hjelp av Gud å befri dem.  

Før jødene fikk lov til å reise opplevde Egypt ti landeplager. En av dem var at alle førstefødte, egyptiske barn ble drept. Jødene slapp unna ved å stryke blodet fra et lam rundt dørene sine. Da passerte Guds dødsengel forbi. 

Et rituelt måltid

For å feire pesach utfører jødene et rituelt måltid kalt «seder». Reglene for dette finnes i boka «Haggada» som detaljert beskriver flukten fra Egypt. Denne feiringen skal skape følelsen av å være frie mennesker.

Måltidet er fullt av symboler. På en tallerken ligger det mat som forteller historien om jødenes opplevelser i Egypt. Maten spises ikke, men har symbolsk verdi.

Symbolsk mat

På tallerkenen ligger det blant annet bitre urter som minner om den harde tiden i Egypt. Her ligger også lammekjøtt som jødene ofret til Gud. Haroset – en blanding av epler, nøtter, rosiner og krydder – symboliserer mørtelen slavene brukte da de bygget for egypterne. Her finner vi også matsa – usyret brød. Jødene rakk ikke å heve brødet før de flyktet, og brødet ble hardt og tynt. På bordet står også en flaske med saltvann som skal symbolisere jødenes tårer.

Forbudt mat

Under pesach er det forbudt å spise alt som er laget av hvete, rug, bygg, havre og spelt. Dette kalles «hamets». Det er til og med forbudt å ha slike matsorter i huset! En av de viktigste forberedelsene til pesach er å fjerne all hamets – brød, kaker og pasta – fra huset.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Flukten fra Egypt

Den kristne påsken

Påsken er den viktigste og eldste, kristne høytiden. Den feires til minne om Jesus’ oppstandelse fra de døde. Dette er et
drama på liv og død som utspiller seg fra palmesøndag til 1. påskedag.

De ulike dagene i påskeuka formidler hva som hendte i Jerusalem for cirka 2000 år siden. Dette var en uke som forandret hele vår historie. Vi kaller tiden fra palmesøndag til påskeaften «den stille uke». Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene. Man brukte heller ikke orgelet under gudstjenestene. Man skulle helst ikke arbeide, og det skulle være stille både ute og inne.

Jesus inntog i Jerusalem
Papir bakgrunn

Palmesøndag 

Israel og hovedstaden Jerusalem var okkupert av romerne. Det jødiske folket begynte å bli lei av dette, og ønsket frihet. Profeter som levde mange hundre år før Jesus ble født, hadde fortalt om at en frelser skulle komme. De visste bare ikke når.

Jesus og disiplene hans skulle feire den jødiske påskehøytiden i Jerusalem. Da de nærmet seg byen, ba Jesus to av disiplene om å finne et esel. Dette gjør Jesus for å oppfylle en gammel profeti: «Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.»

Ridende på vei inn mot Jerusalem blir Jesus hyllet av folket som vifter med palmegrener og roper «hosianna». Det betyr ‘frels oss’. Tradisjonen med palmegrener er det fortsatt mange kirker som bruker. Palmesøndag skal være en festdag, og bibeltekstene forteller at Jesus ble hyllet som en konge.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Palmesøndag
Papir bakgrunn

Langfredag

Gjennom hele livet forstod Jesus at han hadde en viktig oppgave: Menneskene syndet mot Gud, og derfor måtte Jesus dø for å frelse menneskene fra synd og fortapelse. Som lammene i Egypt måtte han dø for at jødene skulle slippe unna dødsengelen.

Blant de som bestemte i Jerusalem ble Jesus sett på som en farlig mann. En som fikk med seg folket til å gå mot de som hersket. Derfor tok de ham til fange og lot ham dø på et kors. Han opplevde langvarig smerte, og derfor heter det langfredag.

I kirken på denne dagen er det ikke orgelmusikk, og det er lite pynt. Det skal være en sørgedag, og bibeltekster om Jesus’ lidelse og død leses høyt. Noen går i prosesjon med kors, og andre lar seg pine akkurat som Jesus.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Jesus på korset

Påskeaften

Påskeaften er påskens julaften. Da spiser vi ofte litt ekstra god mat, og koser oss med påskeegg. Tradisjonen sier at påskeharen legger disse eggene, og vi må ofte lete etter dem. Når vi finner dem kan vi kose oss med sjokolade, marsipan og andre godsaker.

I kirken feires det ofte med gudstjeneste på kvelden eller natta. Kirken er ofte helt mørk, og menigheten synger påskesalmer. Når soloppgangen kommer tennes lysene, og oppstandelsesfesten kan begynne. Denne natta følger vi Jesus fra døden til livet. Fra mørket til lyset. I Bibelen kalles Jesus «verdens lys».

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Påskeegg fylt med godteri

1. påskedag

Hadde Jesus bare dødd, så hadde det mest sannsynlig ikke vært noe som het kristendom. For det som skjedde 1. påskedag er helt avgjørende for at vi feirer påske og har en religion.

Etter at han døde, ble han lagt i en grav. Tre dager etter det var det noen kvinner som skal stelle den døde, men da var graven tom. Jesus hadde stått opp igjen fra de døde. Dette er den hendelsen som gjør at kristendommen har blitt verdens største religion.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Jesu oppstandelse

Solen danset

For noen hundre år siden var det mange som gikk til en fjelltopp på 1. påskedag for å se «solen danse». Folk trodde også på trollkjerringer. Man unngikk helst å klippe negler, for avfallet kunne brukes av det onde.

Pisking 

På langfredag kunne barn og husdyr bli pisket før man spiste gubbegrøt laget av sildevann og rugmel. Man skulle også pine seg selv med harde arbeidsoppgaver, eller gå med sand i skoa.

Eggeplomme og dåp

Når man spiste egg, spådde man i plomma. Jo større plomme, desto bedre ville året bli. På skjærtorsdag var det vanlig å døpe og navngi nyfødte husdyr.

Halv stang og geværskudd

De som hadde flaggstang, firte flagget på halv stang langfredag. Påskehelgen ble ofte skutt inn med gevær for å beskytte seg mot det onde.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Eggeplomme på en gul bakgrunn

Påske nå

Mange i vår moderne tid feirer fortsatt påske med gudstjenester, salmesang, korsvandringer eller påskelam. For andre handler påske om hyttetur, Kvikk Lunsj, egg, skismøring, appelsiner, late fridager og påskekrim.

Tradisjonen med påskekrim startet i 1923. Nordahl Grieg og Nils Lie lanserte kriminalromanen «Bergenstoget plyndret i natt». Annonsen var å finne på førstesiden i Aftenposten en uke før palmesøndag. Folk trodde det var en nyhetsoverskrift, og la ikke merke til det lille merket «avert.» nederst i annonsen, som fortalte at dette var en reklame.

Dermed fikk folk en tradisjon for å lese krimbøker i påskeferien. Nordmenn er blant de mest lesende når det gjelder krim, og vi har mange krimforfattere som selger bra både i Norge og i utlandet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Et barn som detektiv

Hvorfor er påske gul?

Gul er påskens farge, men hvorfor? Når påsken kommer, går det mot vår og lysere tider. Sola står høyere på himmelen, og naturen våkner på nytt. Egg er symbolet på nytt liv, og eggeplommen er gul.

Vi pynter med påskeliljer, spiser appelsiner, drikker Solo og spiser gul marsipan.

Påskekylling

Hvordan regner man ut når påsken er?

Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det vil si at det er like mange timer med og uten sollys. Vårjevndøgn ligger alltid mellom 20. og 21. mars. Påsken kan derfor finne sted i perioden mellom 22. mars og 25. april.

Dame som markerer i en kalender

Påsken i kunsten

I vestlig kunst er Jesus’ lidelseshistorie svært sentral. I middelalderen ble motiver fra påskehistorien mest vanlig. Det kan vi se i gamle kirker der alteret ofte preges av Jesus på korset. Han er ofte fremstilt som en ung mann med skjegg og langt, brunt hår, men det finnes andre motiver av ham også.

Det er ikke bare dødsøyeblikket som fremstilles. Mange har også malt den oppstandne Jesus, nattverden, skjærtorsdag og forræderen Judas. Påsken har så mange sentrale hendelser i livet til Jesus, så det er helt naturlig at kunstnerne ble inspirert av dette.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Nattverden, Leonardo da Vinci

Kilder:

  • God påske – familieboken fra fastelavn til vår (1988)
    Sigrun Nygaard
    Moriggi / H. Aschehoug & Co.
  • Stordalen, Terje; Thorbjørnsrud, Berit S.; Stensvold, Anne; Barstad, Hans M.; Kværne, Per; Winje, Geir: Påske i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. februar 2021 fra https://snl.no/påske

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. James Tissot
    4. The Musée Condé, Chantilly / Getty Images
    5. Meister der Palastkapelle in Palermo / NRK
    6. NRK TV / Getty Images
    7. Gabriel Wüger / Getty Images
    8. Getty Images
    9. Alexander Andreyevich Ivanov / The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints – YouTube
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Leonardo da Vinci