Et rituelt måltid

For å feire pesach utfører jødene et rituelt måltid kalt «seder». Reglene for dette finnes i boka «Haggada» som detaljert beskriver flukten fra Egypt. Denne feiringen skal skape følelsen av å være frie mennesker.

Måltidet er fullt av symboler. På en tallerken ligger det mat som forteller historien om jødenes opplevelser i Egypt. Maten spises ikke, men har symbolsk verdi.

Symbolsk mat

På tallerkenen ligger det blant annet bitre urter som minner om den harde tiden i Egypt. Her ligger også lammekjøtt som jødene ofret til Gud. Haroset – en blanding av epler, nøtter, rosiner og krydder – symboliserer mørtelen slavene brukte da de bygget for egypterne. Her finner vi også matsa – usyret brød. Jødene rakk ikke å heve brødet før de flyktet, og brødet ble hardt og tynt. På bordet står også en flaske med saltvann som skal symbolisere jødenes tårer.

Forbudt mat

Under pesach er det forbudt å spise alt som er laget av hvete, rug, bygg, havre og spelt. Dette kalles «hamets». Det er til og med forbudt å ha slike matsorter i huset! En av de viktigste forberedelsene til pesach er å fjerne all hamets – brød, kaker og pasta – fra huset.

Tradisjonen med påskekrim startet i 1923. Nordahl Grieg og Nils Lie lanserte kriminalromanen «Bergenstoget plyndret i natt». Annonsen var å finne på førstesiden i Aftenposten en uke før palmesøndag. Folk trodde det var en nyhetsoverskrift, og la ikke merke til det lille merket «avert.» nederst i annonsen, som fortalte at dette var en reklame.

Dermed fikk folk en tradisjon for å lese krimbøker i påskeferien. Nordmenn er blant de mest lesende når det gjelder krim, og vi har mange krimforfattere som selger bra både i Norge og i utlandet.

Det er ikke bare dødsøyeblikket som fremstilles. Mange har også malt den oppstandne Jesus, nattverden, skjærtorsdag og forræderen Judas. Påsken har så mange sentrale hendelser i livet til Jesus, så det er helt naturlig at kunstnerne ble inspirert av dette.