Læreplantilkobling

Fag

Mat og helse

KRLE

Core Kjerneelementer

  • Helsefremjande kosthald
  • Mat og måltid som identitets- og kulturuttrykk
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Kjennskap til religioner og livssyn
  • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
  • Kunne ta andres perspektiv

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

4. trinn
KRLE
  • samtale om og presentere sentrale fortellinger og trosforestillinger i kristen tradisjon
4. trinn
Mat og helse
  • kjenne att smakar i mat og undre seg over kvifor smak er noko vi opplever ulikt
4. trinn
Mat og helse
  • bruke reiskap, rom- og vektmål og enkle teknikkar i samband med matlaging
4. trinn
Mat og helse
  • samtale om måltidsskikkar frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar, og om verdien av å ete saman med andre
7. trinn
KRLE
  • beskrive og presentere noen sentrale rituelle praksiser og etiske normer i kristendom
7. trinn
Mat og helse
  • bruke reiskap, grunnleggjande teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
7. trinn
Mat og helse
  • bruke oppskrifter i matlaging og rekne ut og vurdere mengda i porsjonane både med og utan bruk av digitale ressursar
7. trinn
Mat og helse
  • lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse
7. trinn
Mat og helse
  • utforske og presentere tradisjonelle norske og samiske metodar for å konservere mat på og kunne fortelje om råvarene som blir konserverte
10. trinn
KRLE
  • utforske og presentere hvordan elementer fra kristendom og andre religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur
10. trinn
Mat og helse
  • planleggje og bruke eigna reiskap, teknikkar og matlagingsmetodar til å lage trygg og berekraftig mat som gir grunnlag for god helse
10. trinn
Mat og helse
  • bruke sansane til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smakar i matlaginga og forbetre oppskrifter, menyar og anretning av mat
10. trinn
Mat og helse
  • lage mat frå norsk og samisk kultur og frå andre kulturar og samanlikne og utforske råvarer og matlagingsmetodar som blir brukte i ulike matkulturar
10. trinn
Mat og helse
  • vise gjennom matlaging og måltid korleis identitet og fellesskap blir formidla i ulike kulturar

Hvorfor heter det lussekatter?

Natten til 13. desember kalles lussinatt. Ifølge gammel folketro var det en skummel natt hvor lys og mørke kjempet mot hverandre. Den julianske kalenderen regnet lussinatten som årets lengste natt, altså det vi kaller vintersolverv. Lussinatten innledet juleperioden, og da var det mulig at det overnaturlige vesenet Lussi var ute og herjet.

Hun skulle sjekke at alt var klart til julefeiringen. Hun ble veldig sint hvis det var uorden. Man trodde at vetten Lussi hadde en svart katt i hælene.

På samme dato, 13. desember, feirer vi luciadagen. Dette er til minne om den hellige Lucia fra katolsk tro. Lussinatten og luciadagen er to forskjellige tradisjoner som har blitt blandet sammen i moderne tid.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Lussekatter i en kurv på et bord.

Lussis katt

Navnet Lucia kommer fra det latinske ordet «lucius», og det betyr ‘lysende’. Navnet Lussi har røtter i gammel, nordisk folketro. Da spiste man en «lussebit» for å beskytte seg mot onde krefter som var ute i lussinatta. Ifølge gammel overtro skal du spise det onde for å bli kvitt det.

Når vi spiser katten til Lussi, blir vi kanskje kvitt Lussi samtidig. Men hvorfor er ikke da lussekattene svarte? Det er fordi det gule er et symbol på lyset og sola som jager bort mørket. Lussekatter blir laget med det gule krydderet safran, og de spises på luciadagen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En svart katt ligger på en grå sofaen og ser inn i kamera.

Ingredienser:

• 200 g smør
• 5 dl melk
• 50 g gjær
• 1⁄4 g safran
• ca. 1 ts salt
• 2 dl sukker
• 2 egg
• 18–20 dl hvetemel
• 1 egg til pensling
• 2 ss rosiner til pynt

Mel på en mørk benkeplate.

Slik gjør du:

    1. Smelt smør og tilsett melk. Varm melkeblandingen til den er cirka 37 °C. Rør ut gjær i den lunkne blandingen.
    2. Ha i safran og rør godt.
    3. Tilsett salt, sukker og egg.
    4. Ha i litt og litt mel av gangen, bland til en smidig deig.
    5. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse (cirka 1 time) på et lunt sted. Forvarm stekeovn til 225 °C.
    6. Ha deigen på melet bakebord. Trill 16 tynne pølser og form dem til lussekatter.
    7. Pynt med rosiner.
    8. Legg baksten på et bakepapirkledd stekebrett. Etterhev under et klede i 15–20 minutter.
    9. Pensle med egg.
    10. Stek lussekatter midt i ovn i 8–10 minutter, til de er lyst gylne. Avkjøl på rist.
Pensle lussekatter med egg

Kilder:

  • Magisk jul – Tradisjon og overtro (2018)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images