Hvorfor kan ikke politikerne bare gi oss billigere bensin? 

Alt blir dyrere! Mange sliter med med å betale høye strømregninger og prisene på mat og bensin blir høyere.  

Hva skyldes dette? Hvorfor gjør ikke politikerne mer for å hjelpe innbyggerne i Norge? Hva og hvem bestemmer egentlig prisen på en vare?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Politiker med bensinpumpe
Politiker med bensinpumpe

Hvordan er økonomien
i Norge organisert?

Politikerne våre bestemmer hva samfunnet trenger, og hvordan det skal betales. Alle som jobber, må derfor betale noe av lønnen sin som skatt. Vi betaler også avgifter når vi kjøper bensin eller mat. Alle disse pengene blir brukt til å bygge skoler, veier og sykehus.

Noen av penger kommer også fra oljefondet. I Norge  tjener vi veldig mye penger på olje, og vi setter av noe til sparing i dette fondet. Da har vi penger når vi trenger noe ekstra.

Illustrasjon av en krone som er delt som en pizza og hender som tar en bit
Les mer om skatt

Hvordan blir priser til?

De som bestemmer pris, tar utgangspunkt i hva det koster å lage en vare. Hvis kostnaden for å lage varen blir høyere enn prisen man kan selge for, synker fortjenesten. Da risikerer man å tape penger.

Prisen påvirkes også av tilbud og etterspørsel. Noen ganger blir en vare veldig populær. Da kan prisen bli høyere. Andre ganger er det for lite av en vare, men mange vil ha den. Da kan prisen også bli høyere. Hvis leverandørene øker prisen, må butikkene som selger varen også gjøre det. Ellers kan de tape mye penger.

Liker du norske jordbær? Da gleder du deg sikkert til de første bærene kommer om sommeren. Men disse er ofte veldig dyre. Da er det ikke mange bær på markedet, men mange vil gjerne kjøpe. Etter hvert kommer det flere jordbær i butikken, og prisene synker. På slutten av sesongen blir bærene ofte veldig billige. Da er ikke kvaliteten like bra, og jordbærbonden må få tømt lageret sitt for å unngå tap.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av en graf med mat rundt
Illustrasjon av en graf med mat rundt

Vi handler med hele verden

Norge selger og kjøper varer over hele verden. Prisene i Norge bestemmes derfor av hva som skjer i resten av verden. De siste årene har klimaendringer, pandemi og krig påvirket prisene.

Et kart med masse streker gjennom land
Et kart med masse streker gjennom land

Varmerekord

Sommeren 2023 var det ekstremt varmt flere steder i verden. Ekstrem tørke og varme førte til mange skogbranner, vi fikk flom og hetebølger. 

 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bilde av en trestamme med mønster fra barkbiller
Bilde av en trestamme med mønster fra barkbiller

Koronapandemien

Under koronapandemien ble det produsert og solgt mange færre varer enn før. Mange mistet jobben for en periode, eller de ble sagt opp for godt. Bedriftene hadde ikke råd til å betale lønn. Mange bedrifter gikk konkurs.

Siden det ble produsert færre varer, ble det mindre behov for frakt. Det ble færre containerskip på havet, lastebiler på veiene og fly i lufta.

Da pandemien gikk mot slutten, økte etterspørselen etter varer raskt, men det  tok lang tid å komme i gang igjen med produksjonen. Bedriftene manglet råvarer til å lage noe av, og de rakk ikke å lage så mye som folk ville kjøpe.

Når produksjonen av varer økte, ble det igjen behov for transport. Men dette måtte planlegges helt på nytt, og dermed tok det tid å få ut varene.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En graf som går nedover med corona ikon rundt
En graf som går nedover med corona ikon rundt

Krigen i Ukraina

Krigen i Ukraina fra februar 2022 har ført til prisøkning på mat og olje. Mye at dette skyldes at Russland er en stor eksportør av olje, og at Ukraina produserer store mengder korn.

En traktor sår på jordet i solnedgangen
En traktor sår på jordet i solnedgangen

Handelsboikott av Russland

Mange land har valgt å boikotte Russland på grunn av krigen i Ukraina. De kjøper derfor ikke russiske varer, blant annet råolje. Råolje trengs for å lage bensin. Mindre råolje fører til forsinkelser av produksjon og frakt. Bensinprisene har derfor steget raskt.

Verden får for lite korn

Ukraina står for 30 prosent av verdens bygg- og hveteproduksjon. De dyrker også veldig mye potet og solsikkeolje. På grunn av krigen klarer ikke ukrainerne å produsere, selge eller transportere varer. Derfor blir det færre varer, men etterspørselen er like stor. Dermed går prisene opp.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av en pakke fra Russland som en hånd aviser
Illustrasjon av en pakke fra Russland som en hånd aviser

Men … strømmen lager vi vel selv?

Norge produserer mye strøm, men vi beholder ikke alt selv. Mye av strømmen selges blant annet til Sverige, Danmark og Tyskland. En avtale med disse landene gjør at blant annet strømprisene ikke skal være for høye.

Når strømprisene er høye i store deler av Norge, var det fordi flere ting skjer på en gang.

Elektrisk strøm fra solceller, vindmøller og vannkraft.
Elektrisk strøm fra solceller, vindmøller og vannkraft.

Færre kullkraftverk og krig i Europa

Mange europeiske land bytter ut kull med vind- og vannkraft for å produsere strøm. På grunn av lite vind og nedbør har de produsert mindre enn normalt. Krigen i Ukraina har gjort at Russland ikke leverer like mye gass til Europa som før. Gass brukes blant annet til oppvarming og matlaging. Men behovet for strøm blir større og større.

Les mer om produksjon av energi
Kullkraft verk som slipper ut damp i solnedgangen
Kullkraft verk som slipper ut damp i solnedgangen

Lite nedbør og kalde vintre i Norge

Kalde vintre har gjort at vi har brukt mer strøm enn vanlig. Samtidig har lite nedbør og vind ført til mindre produksjon av strøm. Derfor har prisen på strøm vært høy. Men situasjonen i Europa har også hatt mye å si for strømprisene her i Norge.

Hvorfor er det ikke samme pris i hele Norge?

Strømprisene i Norge er ikke like over hele landet. I Nord-Norge har det vært billig strøm sammenlignet med Sør-Norge. Der har det vært gode forhold for produksjon av strøm. De har solgt lite strøm til andre, og beholdt det meste selv. Derfor har de hatt rekordlave strømpriser. Fordi Norge er et langstrakt land, lønner det seg ikke å frakte strøm fra Nord-Norge til Sør-Norge.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bilde av kalde Lofoten med hav, fjell og hytter
Bilde av kalde Lofoten med hav, fjell og hytter

Kan vi ikke bare
bruke mer oljepenger?

Norge er et av verdens rikeste land, og vi har mange penger i oljefondet. Hvis politikerne hadde delt fondet på alle innbyggerne, så hadde hver av oss fått over 1 million kroner – hvorfor kan de ikke bare gjøre det?

Bilde av Stortinget i Oslo, Norge
Bilde av Stortinget i Oslo, Norge

Fra priseksplosjon
til inflasjon!

Når prisen på varer og tjenester øker, får vi ikke like mye for pengene våre. Dette kalles inflasjon. Pengene våre blir mindre verdt. Vi får altså kjøpt mindre for de samme pengene. Samtidig med prisøkning bør det derfor også skje en lønnsøkning. Da står lønna vår  i stil med prisene i butikken.

Om staten hadde gitt hver innbygger 1 million kroner, hadde prisene sannsynligvis økt. Det hadde ikke vært flere varer å kjøpe, men vi hadde hatt flere penger å kjøpe for. Hvor dyr hadde bensinen blitt da, tror du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gutt som fyller bensin/diesel
En gutt som fyller bensin/diesel

Oljefondet er sparebøssa vår

Blir vi rikere av å ta ut mer penger fra oljefondet? Der og da kanskje, men pengene mister jo raskt verdi. Jo mer penger vi har, desto høyere blir prisen på varene vi kjøper. Er det noe poeng med mye penger i lommeboka, da?

En sparegris med lilla bakgrunn
En sparegris med lilla bakgrunn

Økonomi i ubalanse

Da strømkrisen var på det verste, fikk innbyggerne hjelp fra staten til å betale regningen. Mange synes de burde fått et høyere tilskudd, men det hadde egentlig ikke hjulpet noe særlig.

Politikerne kan hjelpe til med å betale strømprisene, men leverandørene får ikke mer strøm av den grunn. De kan ikke bare «bestille» mer strøm fra naturen. Vind og nedbør styrer seg selv. Det vil i perioder være mindre strøm enn vi trenger, uansett hvor mye penger vi har.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av ett helikopter som slipper ut penger til folk
Illustrasjon av ett helikopter som slipper ut penger til folk

Fanget i en ond sirkel?

En lav og jevn inflasjon gjør ikke så mye skade for økonomien. Men under koronapandemien har mange land brukt ekstra mye penger for å hjelpe innbyggerne. Dette har ført til en høy og rask inflasjon. Målet må være å snu dette slik at vi får en sunn og god økonomi.

Blå mystisk sirkel
Blå mystisk sirkel

Hva nå?

Prisen på matvarer, tømmer, strøm og bensin blir altså styrt av det som skjer i verden. Politikerne kan ikke bare sette ned prisene eller bruke mer oljepenger. Det må mer langsiktige løsninger til.

Så hva tenker du? Hva kan vi gjøre for å bidra til at prisene synker?

Hvitt spørsmålstegn på blå bakgrunn.
Hvitt spørsmålstegn på blå bakgrunn.

Kilder:

  • Spurkeland, Einar: logistikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 30. juni 2022 fra https://snl.no/logistikk
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / NASA Climate Change – YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images
    16. Getty Images
    17. Getty Images