Læreplantilkobling

Fag

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
10. trinn
Samfunnsfag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
10. trinn
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Hvorfor kan ikke politikerne bare gi oss billigere bensin? 

Alt blir dyrere! Høsten 2021 kunne vi lese i avisene om folk som slet med å betale høye strømregninger. Samtidig steg prisene på mat, tømmer og bensin. På ett år økte prisen på bensin og diesel fra rundt 15 kroner per liter til nærmere 30 kroner per liter!

Hva skyldes dette, og hvorfor gjør ikke politikerne mer for å hjelpe innbyggerne i Norge? Hva styrer egentlig prisene, og hvem bestemmer egentlig hva varene må koste?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Politiker med bensinpumpe

Hvordan er økonomien
i Norge organisert?

Stat og kommune får pengene sine gjennom skatter og avgifter, og noe av overskuddet fra Oljefondet. De som jobber, må betale noe av lønnen sin som skatt, og vi betaler avgifter når vi kjøper en vare eller tjeneste. I statsbudsjettet fordeles pengene til blant annet skole, helsetjenester og veier.

Politikerne undersøker og vurderer hva samfunnet trenger, og hvordan det skal betales. De bestemmer hva staten skal dekke, og hva innbyggerne, helt eller delvis, må betale selv.

Illustrasjon av en krone som er delt som en pizza og hender som tar en bit

Ønsker du å lese hele artikkelen?

Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.

Logg inn med Feide

Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!